Deltakere og grunnlag: 30 friske voksne i Sør-Korea, 15 kvinner og 15 menn, 20–45 år. Studien gir ikke direkte svar for eldre, barn, gravide, personer med søvnsykdom eller flere samtidige sykdommer, og den er ikke et norsk pasientutvalg.
Hovedfunn: I en studie fra Sør-Korea fikk 15 kvinner og 15 menn samme dose av sovemedisinen zolpidem (10 mg). Kvinnene hadde i gjennomsnitt 32,5 prosent høyere samlet legemiddeleksponering enn mennene. Målinger tydet også på langsommere bedring av enkelte tester for legemiddelvirkning hos kvinnene. Studien viser en forskjell i denne gruppen, men gir ikke alene grunnlag for norske doseringsråd.
Begrensninger: Forskerne målte legemiddelkonsentrasjoner direkte, og alle 30 gjennomførte studien. Men utvalget var lite, alle var friske voksne, og hver deltaker fikk bare én dose. Deltakerne visste hvilken behandling de fikk. Kjønn var ikke randomisert. En forskjell i gjennomsnitt sier lite om hvor mye enkeltpersoner varierer. Forskerne påpekte selv begrensninger i testene og i markøren for CYP3A4. Studien undersøkte ikke om kjønnsbasert dosejustering forbedrer sikkerhet eller behandlingseffekt ved langvarig bruk.
Registerbasert observasjonsstudie og vignetteksperiment
Deltakere og grunnlag: Pasienter som oppsøkte akuttmottak med smerteplager i Israel og USA, samt 109 sykepleiere som deltok i et eget vurderingseksperiment. Funnene kan ikke automatisk brukes som norske forekomsttall.
Hovedfunn: En studie av 21 851 journalnotater fra akuttmottak i Israel og USA fant at kvinnelige pasienter sjeldnere fikk forskrevet smertestillende enn mannlige pasienter med smerteplager. Forskjellen bestod etter at forskerne hadde tatt hensyn til rapporterte smerter og flere andre forhold. Studien viser ikke hvor stor forskjellen er ved norske akuttmottak.
Begrensninger: Journaldata er observasjonelle og kan ha forhold som ikke ble målt, selv etter omfattende justering. En resept ved utskrivning er heller ikke en fullstendig oversikt over faktisk gitt behandling. Eksperimentet tester vurderinger i en konstruert situasjon, ikke faktisk behandling av disse pasientene. Funnene dokumenterer en forskjell, men gir ikke et eksakt anslag på årsakseffekten av kjønn i alle situasjoner.
Geografisk grunnlag: Israel og USA.
Smertebehandling · Kilder gjennomgått 4. november 2026
Deltakere og grunnlag: Publiserte farmakogenomiske studier og databaser med forskningsdata fra flere verdensdeler. Artikkelen omfatter ingen egen ny gruppe pasienter, og samlet unikt deltakerantall er ikke oppgitt.
Hovedfunn: En forskningsgjennomgang fra 2024 peker på at personer fra enkelte genetiske opphavsgrupper og kvinner historisk har vært underrepresentert i forskning på hvordan gener påvirker legemiddelrespons. Dette kan begrense hvor godt kunnskapen kan brukes for ulike pasienter. Gjennomgangen gir ikke ett samlet tall på hvor mange kvinner eller andre grupper som mangler.
Begrensninger: Gjennomgangen er ikke en systematisk metaanalyse og gir ikke ett samlet antall deltakere. Kildene har forskjellige metoder og datagrunnlag. Genetisk opphav må ikke forveksles med rase eller nasjonalitet, og grupper kan ha stor genetisk variasjon innad. Historisk underrepresentasjon dokumenterer ikke alene feil behandling for en bestemt pasient.
Geografisk grunnlag: Flere land (forskningsgjennomgang).
Deltakere og grunnlag: Omtrent 1,86 millioner voksne deltakere i 1 593 publiserte kliniske studier med forskningsmiljøer i flere verdensdeler. Forfatterne analyserte også 632 publikasjoner mer inngående. Resultatene kan ikke overføres til én bestemt norsk hjertestudie uten videre.
Hovedfunn: I en kartlegging av 1 593 kliniske studier om hjerte- og karsykdommer utgjorde kvinner 38,5 prosent av omtrent 1,86 millioner studiedeltakere. Forskerne fant også at studiedeltakelsen ofte var lavere enn forventet ut fra hvor vanlig sykdommene var blant kvinner. Resultatene beskriver de undersøkte publiserte studiene fra 2018–2024, ikke alle kliniske studier i verden.
Begrensninger: Studiene var publisert i PubMed og oppfylte bestemte krav. Ikke alle kliniske studier var inkludert, og publisert kjønnskategorisering var ikke alltid presis. PPR bygger på sykdomsforekomst fra flere datakilder og antakelser om geografisk tilknytning. Kjønnet til enkelte forfattere ble utledet fra navn ved hjelp av modeller, med risiko for feil. Sammenheng mellom forfattersammensetning og representasjon kan ikke tolkes som årsaksbevis.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Hjerte- og karhelse · Kilder gjennomgått 4. november 2026
Deltakere og grunnlag: De sammenstilte legemiddelundersøkelsene omfattet kvinner og menn i ulike opprinnelige forskningsmaterialer, i hovedsak med data for legemidler godkjent i USA. Det foreligger ikke ett samlet deltakerutvalg eller ett samlet deltakerantall. Resultatene beskriver ikke direkte norske pasienter, barn, gravide eller alle legemidler.
Hovedfunn: I en analyse av publiserte studier hadde kvinner høyere mål på legemiddeleksponering eller langsommere utskilling enn menn for 76 av 86 utvalgte legemidler. For 52 av 59 legemidler med brukbare opplysninger om bivirkninger samsvarte retningen på kjønnsforskjellen i eksponering med forskjellen i rapporterte bivirkninger. Dette viser en sammenheng i det undersøkte materialet, ikke at alle kvinner trenger lavere doser.
Begrensninger: Forfatterne sammenstilte ulike studier, legemidler og kilder med forskjellige metoder. Bare en liten del av alle eksisterende legemidler hadde tilgjengelige, sammenlignbare opplysninger. Noe av bivirkningsinformasjonen kom fra spontanrapportering, som kan påvirkes av hvem som får et legemiddel, hvor mye det brukes og hvem som melder fra. Meldinger om mistenkte bivirkninger beviser ikke årsak i det enkelte tilfellet. Sammenhengen i dette utvalget er tydelig, men analysen alene fastslår ikke hvor ofte bivirkninger oppstår, eller hvilken dosering som er best.
Geografisk grunnlag: Flere land (publiserte studier).
Deltakere og grunnlag: Studier og forskningsmaterialer som omfatter ulike grupper kvinner og menn, samt kvinner i ulike hormonelle livsfaser. Det finnes ikke ett samlet utvalg eller deltakerantall i denne gjennomgangen. Overførbarheten avhenger av det konkrete legemidlet og pasienten.
Hovedfunn: En forskningsgjennomgang fra 2025 beskriver hvordan biologisk kjønn og østrogennivåer kan påvirke opptak, fordeling, nedbrytning og utskilling av enkelte legemidler. Betydningen varierer mellom legemidler, og mye av forskningen gir ikke grunnlag for faste doseringsregler etter menstruasjonssyklus eller overgangsalder.
Begrensninger: Dette er en narrativ oversikt, uten én samlet metaanalyse eller nytt deltakerutvalg. Kildestudiene undersøker ulike legemidler og ulike hormonelle forhold med forskjellige metoder. Flere funn er inkonsistente, og observerte forskjeller i enzymaktivitet viser ikke nødvendigvis endret klinisk behandlingseffekt. Påstander om generell dobbel bivirkningsrisiko er bakgrunnsopplysninger, ikke en ny måling fra denne gjennomgangen.
Geografisk grunnlag: Flere land (forskningsgjennomgang).
Deltakere og grunnlag: Voksne pasienter som gjennomgikk hjertekirurgi i Norge, med 416 inkluderte og 339 med opplysninger om vedvarende smerte i hvile etter ett år. Resultatene beskriver ikke nødvendigvis andre operasjoner, yngre pasienter eller alle norske sykehus.
Hovedfunn: I en norsk studie av 416 personer operert i hjertet rapporterte kvinner mer intense og mer belastende smerter enn menn etter operasjonen. Blant deltakerne med oppfølgingsdata hadde 29 prosent vedvarende smerter i hvile etter ett år. Forskjellene betyr ikke i seg selv at kvinner ble behandlet dårligere.
Begrensninger: Studien fulgte deltakerne over tid, men kjønnsforskjellene ble analysert uten randomisering mellom kvinner og menn. Bare 23 prosent av deltakerne var kvinner, og oppfølgingsdata manglet for noen. Funnene viser sammenhenger, ikke at forskjeller i behandlingen forårsaket smerteutfallene. Tallet 15 mot 7 prosent er hentet fra forskerens omtale av doktorgradsarbeidet, mens publikasjonens sammendrag bekrefter de øvrige hovedfunnene.
Geografisk grunnlag: Norge.
Smertebehandling · Kilder gjennomgått 4. november 2026
Deltakere og grunnlag: 708 voksne personer med magesmerter ved ett akuttmottak i Melbourne, Australia, i april 2024. Det var 416 kvinner og 292 menn. Dette er ikke norske pasientdata.
Hovedfunn: Ved ett australsk akuttmottak ventet kvinnelige pasienter med magesmerter en median på 75 minutter før første smertestillende, mot 59 minutter for mannlige pasienter. Forskjellen var 16 minutter. Studien viser en sammenheng i dette sykehusmaterialet, ikke at alle kvinner i Australia eller Norge får senere behandling.
Begrensninger: Dette var en studie fra ett sykehus og én måned. Journalføring og uobserverte kliniske forhold kan ha påvirket forskjellene. Forskerne fant statistiske sammenhenger, men studien avgjør ikke hvorfor de oppstod eller om hver forskjell var uttrykk for dårligere behandling. Konfidensintervallet for tidsforskjellen ligger nær null i nedre ende.
Geografisk grunnlag: Australia.
Smertebehandling · Kilder gjennomgått 4. november 2026
Deltakere og grunnlag: De 35 studiene undersøkte menstruasjonsvæske eller celler fra mennesker. I 34 studier var endometriose bekreftet ved kirurgi, mens én bygde på symptombilde. Kontrollgruppene besto ofte av personer uten bekkensmerter, mens enkelte studier også hadde symptomatiske kontrollpersoner uten påvist endometriose.
Hovedfunn: En systematisk oversikt fra 2026 samlet 35 studier om menstruasjonsvæske og endometriose. Flere studier fant biologiske forskjeller mellom personer med og uten endometriose, og noen rapporterte lovende resultater for mulige tester. Men ingen av de diagnostiske testene var undersøkt i en prospektiv valideringsstudie. Det finnes derfor ikke grunnlag i denne oversikten for å anbefale én bestemt menstruasjonsbasert test som pålitelig diagnostikk i vanlig helsetjeneste.
Begrensninger: Alle studiene som rapporterte diagnostisk treffsikkerhet, var kasus-kontrollstudier. Der sammenlignes personer man allerede vet har sykdommen med utvalgte kontrollpersoner. Slike resultater kan bli bedre enn det man ville oppnå blant pasienter som kommer til helsetjenesten med uavklarte symptomer.
Geografisk grunnlag: .
Endometriose · Kilder gjennomgått 3. november 2026
Deltakere og grunnlag: Studien undersøkte biologiske forsøksmodeller, blant annet menneskelige celler og rekonstruert hud, samt sår hos gris. Funnene gjelder først og fremst hvordan disse modellene reagerte under kontrollerte forhold. Forskerne studerte ikke personer med akutte sår, kroniske sår eller brannskader i et klinisk behandlingsforsøk. Studien ble utført av et forskerteam med tilknytning til institusjoner i Australia og Singapore.
Hovedfunn: Forskerne fant at menstruasjonsvæske og enkelte av stoffene i den fremmet prosesser som er viktige når vev repareres. De så blant annet at celler beveget seg inn i skadde områder i laboratorieforsøk, og at hudens ytterste lag ble gjenoppbygd i en sårmodell hos gris. Det betyr ikke at menstruasjonsblod er dokumentert som en trygg eller effektiv behandling av hudsår hos mennesker.
Begrensninger: Forskerne brukte flere forsøksmodeller og undersøkte både menstruasjonsvæske og utvalgte proteiner. Det styrker beskrivelsen av de biologiske prosessene. Samtidig er funn fra celler, konstruert hud og dyr ikke det samme som dokumentasjon av behandlingseffekt hos mennesker.
Geografisk grunnlag: .
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 3. november 2026
Deltakere og grunnlag: Oversikten gjelder først og fremst rectusdiastase knyttet til graviditet og tiden etter fødselen. Forskerne samlet allerede publiserte studier, ikke én ny deltakergruppe. Sammendraget oppgir ikke et samlet antall deltakere eller hvilke land alle de inkluderte studiene kom fra. Vi kan derfor ikke beskrive resultatene som representative for alle som har født.
Hovedfunn: At avstanden mellom de rette magemusklene øker under graviditeten, er en vanlig del av kroppens tilpasning. Den blir ofte mindre av seg selv etter fødselen. Forskningsoversikten fant ingen felles faglig grense for hvor stor avstand som skal regnes som unormal. Det er heller ikke sikkert at en målt avstand alene sier noe om hvor godt magen fungerer, eller hvilke plager en person har. Trening kan være nyttig for funksjon og mestring, selv når avstanden ikke blir mindre.
Begrensninger: Dette er en kartleggingsoversikt, ikke en ny behandlingsstudie. Den samler forskning med forskjellige metoder og gir en oversikt over hva som er undersøkt og hva som fortsatt er uklart. Den beregner ikke én samlet effekt som forteller hvilken treningsmetode som er best.
Geografisk grunnlag: .
Graviditet og barsel · Kilder gjennomgått 2. november 2026
Deltakere og grunnlag: Studiene omfattet personer med og uten endometriose, samt enkelte med kroniske bekkensmerter. De 384 deltakerne er summen på studienivå; antallet i hver enkelt analyse var forskjellig. Funnene representerer ikke alle personer med endometriose.
Hovedfunn: En systematisk oversikt fant motstridende resultater om sammenhengen mellom bakterien Fusobacterium nucleatum og endometriose. Forskerne vurderte dokumentasjonen hos mennesker som svært usikker. Studien viser ikke at bakterien forårsaker endometriose, eller at antibiotika er en dokumentert behandling mot sykdommen.
Begrensninger: Alle menneskestudiene ble vurdert å ha alvorlig risiko for systematiske feil, og kunnskapssikkerheten var svært lav. Studiene brukte ulike anatomiske prøvesteder og laboratoriemetoder. Forurensning ved prøvetaking, små grupper og forskjeller mellom studiedeltakerne kan ha påvirket resultatene. Forsøk på dyr kan ikke alene vise hva som skjer hos mennesker.
Geografisk grunnlag: Ikke oppgitt i sammendraget (fire menneskestudier).
Endometriose · Kilder gjennomgått 2. november 2026
Deltakere og grunnlag: Studien gjaldt voksne med brystkreft i stadium I–III som skulle starte systemisk behandling ved to tyske universitetssykehus. Resultatene kan være annerledes ved spredt brystkreft, andre helsetjenester eller hos personer med begrenset digital tilgang.
Hovedfunn: I en randomisert studie rapporterte pasienter med tidlig brystkreft noe mindre utmattelse og angst og bedre sosial deltakelse når ukentlige digitale symptomrapporter ble koblet til varsler til behandlingsteamet. Forskjellene var imidlertid mindre enn grensen forskerne på forhånd hadde satt for en klinisk viktig endring. Studien viser ikke at en app alene gir vesentlig bedre helse.
Begrensninger: Studien var åpen: deltakerne og behandlerne visste hvilken oppfølging som ble gitt. Begge gruppene hadde digital støtte, så resultatene sammenligner to digitale arbeidsmåter, ikke app mot vanlig behandling uten app. Forskjellene var små, og hovedanalysen omfattet færre enn alle som ble randomisert.
Geografisk grunnlag: Tyskland (to universitetssykehus).
Deltakere og grunnlag: Studien omfattet personer med registrert CIN og screening i TriNetX-nettverket. Sammendraget gir ikke et fullstendig bilde av land, alder, HPV-status og tidligere vaksinasjon hos alle. Resultatene kan ikke uten videre overføres til alle som har hatt en unormal livmorhalsprøve.
Hovedfunn: En observasjonsstudie fant færre registrerte livmorhalskreftdiagnoser blant personer med celleforandringer som senere hadde fått HPV-vaksine, enn blant sammenlignbare personer uten registrert vaksinasjon. Studien viser en sammenheng, men kan ikke fastslå at vaksinen alene forårsaket forskjellen.
Begrensninger: Personer ble ikke tilfeldig fordelt til vaksinasjon. Selv etter statistisk matching kan gruppene ha vært forskjellige på måter forskerne ikke kunne måle. Journaldata kan inneholde feil om vaksinasjon og diagnoser, og personene kan ha blitt fulgt opp ulikt. Analysene viste dessuten begrensninger ved antakelsen om likt forhold mellom risiko over tid. Studien beviser derfor ikke årsak.
Geografisk grunnlag: Ikke oppgitt i sammendraget (TriNetX-nettverk).
Livmorhalshelse · Kilder gjennomgått 2. november 2026
Deltakere og grunnlag: Resultatene gjelder gravide eller personer som ble gravide etter bruk av GLP-1-baserte legemidler i de inkluderte datakildene. Sammendraget oppgir ikke et samlet antall gravide eller detaljer om alle land og deltakernes bakgrunn. Det er derfor ikke mulig å beskrive én representativ deltakergruppe for hele oversikten.
Hovedfunn: En forskningsoversikt fant ingen tydelig økt forekomst av større medfødte misdannelser blant barn som hadde vært eksponert for GLP-1-baserte legemidler rundt befruktningen eller tidlig i svangerskapet. Dokumentasjonen var likevel svært usikker. Funnet betyr ikke at legemidlene er dokumentert trygge under graviditet.
Begrensninger: Forskerne vurderte kunnskapssikkerheten som svært lav for alle sentrale utfall. Studiene sammenlignet ulike pasientgrupper og legemidler, og andre forhold som diabetes og vekt kan påvirke resultatene. Det var dessuten få data for hvert enkelt legemiddel, og tidspunktet for bruk var noen ganger uklart. Fravær av en påvist forskjell er derfor ikke bevis for fravær av risiko.
Geografisk grunnlag: Ikke oppgitt i sammendraget (flere datakilder).
Deltakere og grunnlag: Studiene inkluderte 2 055 kvinner med symptomer fra muskelknuter i livmoren. Sammendraget beskriver ikke fordelingen etter alder, land, fertilitetsønske eller typen muskelknuter i detalj. Dette er viktig fordi slike forhold kan påvirke hvilket inngrep som er aktuelt.
Hovedfunn: En oversikt over randomiserte studier fant ingen tydelig forskjell i teknisk vellykkede inngrep eller alvorlige komplikasjoner mellom flere behandlingsalternativer. Kirurgisk fjerning av muskelknuter var derimot forbundet med færre nye inngrep enn embolisering av livmorarteriene. Det betyr ikke at samme behandling er best for alle.
Begrensninger: En nettverksmetaanalyse bygger på at studiene er tilstrekkelig sammenlignbare. Behandlingene, deltakernes ønsker, oppfølgingstiden og måtene utfallene ble målt på kan variere. Enkelte funn for emboliseringsmaterialer var usikre og ble ikke bekreftet med andre statistiske metoder. Oversikten gir ikke en enkel rangering som gjelder for alle pasienter.
Geografisk grunnlag: Ikke oppgitt i sammendraget (23 studier).
Deltakere og grunnlag: Studiene omfattet personer som var vurdert for endometriose i de enkelte forskningsprosjektene, men sammendraget gir ikke samlede data om antall deltakere, alder eller geografi. Diagnostisk treffsikkerhet kan være annerledes hos unge, ved tidlig sykdom og i allmennpraksis.
Hovedfunn: En oversikt over 22 studier fant at KI-modeller ofte gjenkjente personer med endometriose, men også ga en del feilaktige positive svar. Resultatene er lovende for forskning på støtte til diagnostikk, men betyr ikke at en KI-test er klar til å erstatte vanlig medisinsk utredning.
Begrensninger: Modellene brukte forskjellige datasett og metoder, og resultatene kan bli svakere når de prøves på nye pasienter og behandlingssteder. Studier fra flere sentre og modeller basert på dyp læring var i denne oversikten forbundet med lavere sensitivitet. Et godt gjennomsnittstall er derfor ikke bevis for at en bestemt modell virker like godt i vanlig helsetjeneste.
Geografisk grunnlag: Ikke oppgitt i sammendraget (22 studier).
Endometriose · Kilder gjennomgått 2. november 2026
Deltakere og grunnlag: Retningslinjen gjelder behandling hos barn og voksne med lupus og er utviklet i en amerikansk fagorganisasjon. Kunnskapsgrunnlaget kommer fra flere publiserte studier. Det finnes derfor ikke ett nytt deltakerantall eller ett felles forskningsland for hele retningslinjen.
Hovedfunn: Denne amerikanske retningslinjen samler kunnskap og faglige vurderinger om behandling av systemisk lupus. Den legger vekt på å kontrollere sykdommen og samtidig begrense behandlingsskade. Mange råd er betingede fordi forskningen ikke gir ett klart beste valg. Retningslinjen er ikke en ny studie der pasienter har prøvd behandlingene mot hverandre.
Begrensninger: En styrke er systematisk innhenting av forskning og dokumentert pasientmedvirkning. En begrensning er at mange behandlingsspørsmål mangler gode direkte sammenligninger. Organpåvirkning, alder, annen sykdom og tilgang til legemidler gjør det dessuten vanskelig å gi ett råd som passer alle.
Geografisk grunnlag: USA (retningslinje).
Autoimmun helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Dette er et internasjonalt forfattersamarbeid, ikke en ny deltakerstudie i ett land. De underliggende arbeidene har forskjellige grupper, aldersspenn og metoder. Det finnes derfor ikke ett felles deltakerantall eller én representativ gruppe for hele artikkelen.
Hovedfunn: Artikkelen beskriver hvordan ADHD hos jenter og kvinner kan forstås gjennom hele livet, med vekt på hormoner, psykisk helse og sosiale forhold. Den viser behov som lenge har fått lite forskningsoppmerksomhet. Den er en faglig gjennomgang og posisjonsartikkel, ikke et nytt forsøk eller dokumentasjon for en bestemt hormonell behandling.
Begrensninger: En bred gjennomgang kan samle temaer som ellers er spredt. Den kan samtidig legge størst vekt på enkelte studier uten å vise at alle relevante undersøkelser er identifisert og vurdert likt. De underliggende studiene varierer dessuten i størrelse og kvalitet.
Deltakere og grunnlag: Elleve studier oppfylte kravene. Bare seks inkluderte deltakere med en ADHD-diagnose. Andre brukte selvrapporterte trekk eller symptomskjema som en tilnærming. Det er ikke det samme som en diagnose bekreftet av helsepersonell.
Hovedfunn: En systematisk forskningsoversikt fant tegn til at hormonelle endringer kan henge sammen med ADHD-symptomer hos jenter og kvinner. Forskningsgrunnlaget var likevel lite og uensartet. Oversikten dokumenterer ikke at en bestemt hormonbehandling eller doseendring av ADHD-legemidler gir bedre funksjon.
Begrensninger: Små utvalg, ulike diagnosekriterier og ulike mål på hormoner og symptomer begrenset sammenstillingen. En livsfase kan også innebære endringer i søvn, belastning, psykisk helse og forventninger. Hvis disse forholdene ikke undersøkes godt, er det vanskelig å isolere hormonenes bidrag.
Deltakere og grunnlag: Det endelige utvalget var 602 personer i Irland, hvorav 377 i ADHD-gruppen og 225 uten. Gjennomsnittsalderen var omtrent 40 år. Deltakerne var 18 til 69 år og hadde erfaring med minst én av de aktuelle livsfasene. Ikke alle svarte dermed på alle temaene.
Hovedfunn: Deltakere som oppga ADHD og hadde symptomer over studiens valgte grense, rapporterte mer plager i flere livsfaser knyttet til menstruasjon og reproduktiv helse enn sammenligningsgruppen.
Begrensninger: Selvrapportering, frivillig deltakelse og tilbakeblikk gir risiko for skjevheter. Personer med store plager kan være mer motivert for å svare. Et ADHD-skjema kan dessuten påvirkes av andre psykiske tilstander og erstatter ikke alltid en full diagnostisk vurdering.
Deltakere og grunnlag: Publikasjonen kommer fra et europeisk fagmiljø med erfaring innen ADHD og kvinnehelse. Den har ingen ny samlet deltakergruppe og dermed ikke ett nytt deltakerantall. Forskningsgrunnlaget består av arbeider med ulike aldre, diagnoser og formål.
Hovedfunn: Denne gjennomgangen beskriver hvordan ADHD-behandling kan vurderes rundt overgangsalderen, men finner ingen randomiserte legemiddelforsøk spesielt for denne gruppen. Flere råd om behandling bygger derfor på erfaring og overføring fra andre aldersgrupper. Det er ikke dokumentert at alle trenger høyere dose eller hormonbehandling når overgangsplager oppstår.
Begrensninger: Oversikten er nyttig til å vise hvilke spørsmål om utredning og behandling som oppstår. Den mangler samtidig direkte forsøk som kan avgjøre hvilke behandlingsvalg som gir best nytte og minst skade i målgruppen. Ekspertkonsensus, små studier der forskerne observerer uten å fordele behandling (observasjonsstudier) og forskning på yngre deltakere fyller noe av tomrommet, men har andre begrensninger.
Deltakere og grunnlag: 88 kvinner ble fordelt ved ett senter tilknyttet Yale i USA. De gjennomgikk slyngoperasjon uten planlagte samtidige inngrep. 84 gjennomførte hovedvurderingen etter seks måneder. Én protokollavvikende tilleggsoperasjon ble også håndtert i analysen.
Hovedfunn: Tre ukers aktivitetsrestriksjon ga høyere andel helt fornøyde enn seks uker etter en isolert slyngoperasjon. Et bredere tilfredshetsmål og lekkasjemål viste ikke tydelige forskjeller. Studien undersøkte løft og krevende aktivitet, ikke en generell regel om samleie eller alle bekkenoperasjoner.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og høy oppfølgingsandel er styrker. Deltakerne visste likevel hvilke råd de fikk, og tilfredshet var subjektivt. Lengre restriksjoner kan i seg selv oppleves mer belastende uten at lekkasjen endres.
Deltakere og grunnlag: Studien ble gjennomført ved åtte britiske sentre med urologisk eller urogynekologisk behandling. Deltakerne hadde minst tre symptomgivende infeksjoner siste år eller minst to siste halvår, og hadde sammen med behandler bestemt at forebygging var aktuelt. Kvinner med blant annet urinveisforandringer som kunne korrigeres, og nevrologisk påvirkning av nedre urinveier, ble utelatt. 205 av de 240 randomiserte inngikk i den modifiserte hovedanalysen. Dette var ikke et eget forsøk bare blant kvinner over 70 år.
Hovedfunn: I ALTAR fikk kvinner som brukte metenamin litt flere antibiotikabehandlede urinveisinfeksjoner enn kvinner som tok daglig forebyggende antibiotika. Forskjellen var likevel liten nok til å oppfylle studiens forhåndsbestemte krav. Resultatet støtter metenamin som et mulig alternativ for aktuelle pasienter. Det betyr ikke at behandlingene virker helt likt.
Begrensninger: Randomisering styrker sammenligningen. Manglende blinding (at det skjules hvem som får hvilket tilbud) kan likevel påvirke rapportering og beslutninger om antibiotika. 22 deltakere i metenamingruppen byttet til forebyggende antibiotika, mens sju byttet motsatt vei. Antibiotikagruppen brukte dessuten forskjellige preparater. Deltakerantallet var ikke stort nok til sikre svar for hvert antibiotikum eller hver undergruppe. Studien undersøkte ikke langvarig sikkerhet over mange år, og den valgte marginen er en avveining, ikke en universell definisjon av like god behandling.
Geografisk grunnlag: Storbritannia.
Urinveishelse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Det endelige materialet omfattet 102 gravide, 50 i tiltaksgruppen og 52 i kontrollgruppen. Undersøkelsen ble gjennomført ved to familiehelsesentre i Sentral-Anatolia i Tyrkia fra november 2024 til mars 2025.
Hovedfunn: Et opplegg med informasjon og støtte før og etter fødsel økte deltakernes tro på at de kunne mestre amming. De som fikk tilbudet, rapporterte også færre depressive symptomer etterpå.
Begrensninger: Utvalget var lite, oppfølgingen kort og svarene selvrapporterte. Personer som vet at de får ekstra støtte, kan oppleve og beskrive situasjonen annerledes. To sentre gir et bredere grunnlag enn ett, men de lå i samme område og fulgte samme tjenestesystem.
Deltakere og grunnlag: 186 jordmødre inngikk i klyngene. Av 998 kvinner som fikk spørreskjema etter fødsel, svarte 175. Det var dermed mange som ikke deltok i denne delen av datainnsamlingen. Spørreskjemaet ble sendt rundt 10 til 12 uker etter fødsel.
Hovedfunn: Opplæring av jordmødre gjorde det vanligere at kvinner fortalte at de hadde fått forklart bekkenbunnstrening. Men APPEAL var en pilotstudie med få svar fra kvinnene. Den gir ikke et sikkert mål på hvor mye tilbudet reduserer urinlekkasje etter fødsel.
Begrensninger: En pilotstudie er nyttig for å avdekke problemer før et større forsøk. Men den er vanligvis ikke laget for å gi presise endelige effektanslag. Dette skillet er særlig viktig her.
Deltakere og grunnlag: Tolv studier med tilfeldig fordeling mellom gruppene (randomiserte studier) med 1 647 deltakere inngikk, med 823 i appgrupper og 824 i kontrollgrupper. Studiene var publisert fra 2016 til 2025 og kom blant annet fra Sverige, Nederland, Brasil, Kina, Thailand, Tyskland og Pakistan.
Hovedfunn: Apper som støtter bekkenbunnstrening, ga i gjennomsnitt litt mindre urinlekkasjeplager og bedre oppfølging av treningen enn sammenligningstilbudene. Sikkerheten i flere viktige funn var lav. Den gjennomsnittlige symptomforskjellen var mindre enn en vanlig brukt grense for merkbar bedring. Apper kan derfor ikke automatisk erstatte veiledet behandling.
Begrensninger: Randomiserte forsøk er et godt utgangspunkt, men sikkerheten i flere viktige resultater ble vurdert som lav. Appene, sammenligningstilbudene og måletidspunktene var forskjellige. Det gjør ett samlet tall mindre presist som forventning for en bestemt løsning.
Deltakere og grunnlag: De seks forsøkene omfattet 1 099 gravide i fem land. Enkeltforsøkene varierte i størrelse og i hvordan de valgte ut personer med forhøyet risiko. Noen brukte tidlig risikovurdering, andre tidligere svangerskapsforgiftning eller andre risikoforhold.
Hovedfunn: Oversikten kunne ikke fastslå en sikker forskjell mellom høyere og lavere aspirindose hos gravide med forhøyet risiko for svangerskapsforgiftning. Forfatterne vurderte kunnskapen som svært usikker. Studien sammenligner doser og gir ikke svar på aspirin sammenlignet med ingen behandling.
Begrensninger: Samlet var det relativt få deltakere og forskjeller mellom forsøkene. Når en komplikasjon er sjelden, kreves ofte flere deltakere for å få et presist svar. Små forskjeller mellom grupper kan være vanskelige å skille fra tilfeldig variasjon.
Deltakere og grunnlag: 44 studier oppfylte oversiktens krav. De gjaldt svangerskaps- og barseltjenester i USA og var publisert på engelsk. Det finnes ikke ett felles deltakerantall som representerer hele sammenstillingen.
Hovedfunn: Oversikten finner at tilgang til svangerskaps- og barselomsorg i USA påvirkes av mer enn om en klinikk finnes. Økonomi, forsikring, transport, organisering, informasjon og tillit kan virke sammen. Den beskriver flere lovende løsninger, men dokumentasjonen er ulik og gir ikke en sikker rangering av hvilke tiltak som virker best.
Begrensninger: Bredden er en styrke for kartlegging, men gjør detaljene i hvert tiltak mindre grundig belyst. Mange grunnstudier var tverrsnittsstudier eller tilbakeblikkende analyser. De kan beskrive sammenhenger, men er svakere egnet til å fastslå at en bestemt barriere skapte et bestemt resultat.
Geografisk grunnlag: USA.
Likeverdige helsetjenester · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 29 435 voksne førstegangsinnleggelser i New South Wales i Australia fra 2011 til 2020 inngikk: 8 475 kvinner og 20 960 menn. Både offentlige og private sykehus var med. Regionen omfattet rundt en tredel av landets befolkning.
Hovedfunn: Kvinner innlagt med en bestemt type hjerteinfarkt i New South Wales fikk sjeldnere kateterbasert utredning og behandling enn menn og hadde dårligere resultater. Forskjellene avtok gjennom perioden. Registerstudien viser endringer og vedvarende gap, men ikke hvilke enkelttiltak som forårsaket bedringen.
Begrensninger: Det brede registermaterialet er en styrke. Opplysningene bygget likevel på sykehuskoder og manglet flere detaljer om sykdom og behandling som kunne forklare behandlingsvalget. Man vet dermed ikke alltid hvorfor en prosedyre ble gitt eller ikke gitt.
Deltakere og grunnlag: Oversikten omfattet 34 studier med 1 893 deltakere med forskjellige typer vulvodyni. Behandlingene og måleverktøyene varierte. Forskerne vurderte blant annet smerte ved oppstart, etter behandling og ved oppfølging tre til seks måneder senere.
Hovedfunn: Oversikten fant ikke én behandling som er sikkert best for alle med vulvodyni. Enkelte behandlingsgrupper viste lovende smertelindring, men forskjeller i studier og behandlinger gjør rangeringene usikre. At en behandling gir bedring, er heller ikke det samme som at den virker bedre enn sammenligningen.
Begrensninger: Behandlinger og målinger var svært forskjellige. Forskerne måtte gruppere tiltak som ikke nødvendigvis virker på samme måte. En høy plassering for en bred gruppe kan derfor ikke brukes som anbefaling av ett bestemt produkt eller inngrep.
Geografisk grunnlag: Land ikke samlet oppgitt.
Seksuell helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 65 studier med 21 334 deltakere fra 24 land inngikk samlet. Men analysen av bekkenbunnstrening og urinlekkasje bygget på sju studier med tilfeldig fordeling mellom gruppene (randomiserte studier) med 1 930 deltakere. Det store totalantallet er derfor ikke antallet bak alle konklusjonene.
Hovedfunn: Bekkenbunnstrening i det første året etter fødsel reduserte forekomsten av urinlekkasje i de randomiserte studiene som kunne sammenstilles. Kunnskapen var tydeligere for urinlekkasje enn for alle andre bekkenbunnsplager. Samme konklusjon kan ikke automatisk brukes for seksuell funksjon, avføringslekkasje eller delte magemuskler.
Begrensninger: Flere studier og randomiserte sammenligninger gir et bedre grunnlag enn ett lite forsøk. Men opplegg, deltakere og målemetoder varierte. En samlet effekt betyr ikke at alle programmene virket like godt eller at alle deltakerne fikk bedring.
Deltakere og grunnlag: 764 førstegangsgravide på 20 til 40 år deltok. De hadde ett foster og ble rekruttert tidlig i svangerskapet. Personer med tidligere stressurinlekkasje eller framfall og flere forhold som kunne gjøre trening uegnet, ble utelatt.
Hovedfunn: Et treningsprogram startet i svangerskapet reduserte stressurinlekkasje seks uker etter første fødsel i dette forsøket. Resultatet støtter forebygging i den undersøkte gruppen. Det viser ikke at effekten varer i mange år eller at samme program passer personer med tidligere lekkasje eller kompliserte svangerskap.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og flere sykehus styrker sammenligningen. Men utvelgelsen gjør at resultatet kan være mindre relevant for personer med tidligere plager eller andre risikoforhold.
En analyse av FOLFOX etter operasjon for stadium III tykktarmskreft undersøkte både gjennomføring og overlevelse.
Deltakere og grunnlag: 2 201 deltakere med operert stadium III tykktarmskreft som fikk FOLFOX. Sammenligningen mellom kjønn var en observasjonsanalyse innen dette behandlingsmaterialet.
Hovedfunn: Kvinner hadde mer alvorlige bivirkninger og oftere redusert levert doseintensitet, men samtidig bedre sykdomsfri overlevelse. Dette beviser ikke at dosereduksjon forbedrer overlevelsen.
Begrensninger: Resultatene gjelder FOLFOX og studiedeltakere, som gjerne er friskere enn andre pasienter. Enkelte behandlingsrelevante biomarkører manglet i justeringen. Resterende gruppeforskjeller kan påvirke funnene. Bedre overlevelse beviser ingen fordel ved dosereduksjon.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Kreft og kjønnsforskjeller · Publisert 25. september 2025 (nett), desember 2025 (utgave)
Global befolkningsanalyse med statistiske beregninger
Deltakere og grunnlag: Analysen dekker 25 aldersgrupper, begge kjønn og 204 land og områder. Den har ikke ett deltakerantall som kan brukes på samme måte som i et vanlig behandlingsforsøk. Opplysninger fra mange undersøkelser ble brukt til å beregne situasjonen i hele befolkninger.
Hovedfunn: Blodmangel er et omfattende helseproblem, men rammer svært ulikt. Kvinner, små barn og befolkninger i deler av Afrika og Sør-Asia var særlig berørt i denne analysen. Jernmangel er en viktig årsak, men blodmangel kan ha flere årsaker. Ett globalt tall forklarer derfor ikke hva som ligger bak hos en bestemt jente eller kvinne.
Begrensninger: En styrke er at analysen bruker mange datakilder og forsøker å gjøre dem sammenlignbare. Men det finnes ikke like gode opplysninger fra alle land og grupper. Der det er få undersøkelser, bygger beregningene mer på andre tilgjengelige opplysninger og antakelser. Tallene er anslag med usikkerhet, ikke en nøyaktig opptelling.
Geografisk grunnlag: 204 land og områder.
Ungdomshelse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Studien ble gjennomført i Mayenne, Sarthe og Vendée, tre områder i Pays de la Loire i Frankrike. Målgruppen var kvinner mellom 30 og 65 år som ikke hadde vært screenet på minst fire år, og som ikke hadde svart på en tidligere invitasjon.
Hovedfunn: Å sende et selvprøvesett hjem fikk flere til å delta i livmorhalsscreening enn et vanlig invitasjonsbrev. En viktig del av økningen kom likevel fra personer som valgte prøve hos helsepersonell etter å ha fått settet. Studien viser derfor virkningen av en invitasjonsstrategi, ikke bare av å bruke urin- eller vaginalprøven.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og gjennomføring i et eksisterende program styrker forsøket. Samtidig ble mange utelukket etter fordelingen, og leveringsproblemer varierte mellom gruppene. De store konvoluttene med sett kan ha vært vanskeligere å levere enn vanlige brev. Poststreik og utdatert adresse kunne også ha betydning.
Deltakere og grunnlag: 140 kvinner i Norge deltok, 70 i hver gruppe. De hadde fått epirubicin mot brystkreft omtrent elleve år tidligere og var i gjennomsnitt 59 år ved studiestart. De var identifisert gjennom Kreftregisteret og hadde opprinnelig vært diagnostisert med stadium II eller III.
Hovedfunn: Veiledet kondisjonstrening ga mindre utmattelse, flere funksjonsmål og livskvalitet hos utvalgte langtidsoverlevere etter brystkreft. Mange av forbedringene avtok etter at opplegget var avsluttet. Studien viser at bedring kan være mulig lenge etter behandling, men ikke at ett avgrenset treningsopplegg gir varig gevinst for alle.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling styrker sammenligningen. Deltakere visste likevel om de trente, og mange mål var spørreskjemabaserte. Flere resultater gir også flere muligheter for å finne enkelte positive forskjeller.
Deltakere og grunnlag: 22 studier med 131 278 deltakere inngikk: seks randomiserte forsøk og 16 ikke-randomiserte studier. Hovedsammenligningen av vellykket abort i tilbud fra før til etter abort bygget på to randomiserte forsøk med 837 deltakere. Hele oversiktens størrelse er altså ikke deltakergrunnlaget for akkurat dette anslaget.
Hovedfunn: Telemedisinsk medikamentell abort ga trolig omtrent samme sannsynlighet for fullført abort som klinikkbasert oppfølging i de undersøkte modellene. Kunnskapen om enkelte sjeldne komplikasjoner var mer usikker. Resultatene gjelder organiserte helsetilbud, særlig tidlige svangerskap, og betyr ikke at alle digitale løsninger er like.
Begrensninger: Studier med og uten tilfeldig fordeling mellom gruppene ble vurdert separat. Mange studier der forskerne observerer uten å fordele behandling (observasjonsstudier) hadde alvorlig risiko for skjevhet, særlig fordi gruppene ikke var tilstrekkelig sammenlignbare. Noen forsøk hadde også problemer med manglende oppfølging.
Deltakere og grunnlag: Alle forsøkene var gjennomført i USA og finansiert av produsentene. De tre breksanolonforsøkene omfattet 267 kvinner, ganaksolonforsøket 58 og de to zuranolonforsøkene 349. Deltakerne hadde fødselsdepresjon etter forsøkenes diagnose- og alvorlighetskriterier. Flere vanlige tilleggstilstander og personer med tidligere selvmordsforsøk ble utelatt. Deltakerne ble bedt om å unngå amming under behandlingen. Resultatene gir derfor ikke direkte sikkerhetsdata for barn som eksponeres gjennom morsmelk.
Hovedfunn: Cochrane-oversikten finner at zuranolon trolig reduserer depressive symptomer og øker sjansen for å komme under studiens symptomgrense sammenlignet med behandling uten aktivt virkestoff. Bivirkninger var også vanligere.
Begrensninger: Cochrane vurderte de fleste effektmålene for zuranolon til moderat kunnskapssikkerhet, mens flere intravenøse effektmål hadde lav sikkerhet. Ingen forsøk sammenlignet med annen aktiv behandling som psykoterapi eller et etablert antidepressivum. Vi vet derfor ikke fra denne oversikten hva som er best mellom slike alternativer. Produsentene hadde betydelig innflytelse i forsøksgrunnlaget, og flere forskere hadde økonomiske bindinger. Lengste relevante oppfølging var 45 dager, som begrenser kunnskapen om varig bedring.
Geografisk grunnlag: USA.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 34 randomiserte forsøk inngikk. Hovedanalysen av samlet selvrapportert symptomnivå bygget på tolv studier med 1 742 deltakere. Det er viktig å skille dette fra hele oversikten: ikke alle forsøk bidro til hvert mål.
Hovedfunn: Legemidler i gruppen SSRI reduserer trolig plager før menstruasjonen ved PMS og PMDD sammenlignet med behandling uten aktivt virkestoff. SSRI påvirker signalstoffet serotonin. Bivirkninger som kvalme, søvnplager og seksuelle problemer var vanligere.
Begrensninger: Mange studier rapporterte metoden mangelfullt. Effektene varierte noe, og det var tegn til at publiserte behandlingsresponser kunne være påvirket av hvilke studier som ble tilgjengelige. Omtrent 68 prosent av forsøkene hadde legemiddelindustrifinansiering. Det gjør åpen metode og fullstendig rapportering særlig viktig.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Forsøket omfattet 371 fødende foreldre ved ti spesialiserte tjenester for psykisk helse i graviditet og barseltid i England. Av disse fikk 248 programmet i tillegg til vanlig behandling, mens 123 fikk vanlig behandling alene.
Hovedfunn: Foreldrestøtteprogrammet Circle of Security-Parenting ga ingen tydelig ekstra bedring i psykiske symptomer når det ble lagt til eksisterende spesialistbehandling. Det ble heller ikke funnet tydelig tilleggsnytte på de andre undersøkte målene. Resultatet gjelder dette programmet i denne situasjonen, ikke all foreldrestøtte eller all behandling etter fødsel.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling, flere behandlingssteder og vurderere som ikke kjente gruppetilhørigheten, styrker resultatet. Likevel var det mange som ikke leverte oppfølgingsdata. Omtrent 75 prosent deltok i målingen etter tre måneder og 63 prosent etter tolv måneder. Frafall kan påvirke resultatene dersom de som ikke svarer, har andre erfaringer.
Geografisk grunnlag: Storbritannia.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Forsøket ble gjennomført i Quebec i Canada i 2021 til 2024. Deltakerne måtte kunne lese fransk og hadde ved opptak milde til moderate depressive symptomer etter studiens spørreskjemagrense. Gjennomsnittsalderen var omtrent 32 år. 71 prosent hadde universitetsutdanning og 91 prosent levde med en partner. Personer med visse alvorligere psykiske symptomer eller rusproblemer ble utelatt. 425 av de 510 randomiserte inngikk i analysene med komplette data. Den endelige eksterne sammenligningsgruppen omfattet 592 deltakere og var rekruttert i en annen periode.
Hovedfunn: I en kanadisk studie ga telefonveiledning i tillegg til et digitalt program ingen tydelig ekstra reduksjon i depressive symptomer etter fødsel. Programmet alene og programmet med veiledning så bedre ut enn vanlig oppfølging i en annen gruppe. Den siste sammenligningen var ikke randomisert og gir derfor et mindre sikkert svar om selve programmets virkning.
Begrensninger: Randomiseringen styrker svaret om tillegg av telefonstøtte. Den gjør ikke sammenligningen med den eksterne gruppen randomisert. Gruppene var rekruttert på ulike tidspunkter under og etter pandemien og skilte seg på flere bakgrunnsforhold. Omtrent 40 prosent av EPDS-observasjonene ved hovedtidspunktet manglet, i stor grad på grunn av tekniske problemer. Tilleggsberegninger ga lignende resultater, men bygger på antakelser om de manglende opplysningene. Et ressurssterkt utvalg begrenser også overførbarheten.
Geografisk grunnlag: Canada.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Forsøket foregikk ved et spesialsykehus i Yinchuan i Ningxia-regionen i det nordvestlige Kina. De gravide var minst 18 år, ventet sitt første barn og var i uke 12 til 20 ved opptak. Alle hadde en partner som også deltok og kunne lese kinesisk. Gjennomsnittsalderen var omtrent 27 år hos kvinnene og 29 år hos partnerne.
Hovedfunn: Et digitalt program med oppmerksomhetstrening ga lavere depressive symptomer og stress hos førstegangsgravide i et kinesisk forsøk. Partnerne fikk også lavere depressive symptomer. Studien viste ikke sikker forbedring av barnas brede utviklingsmål. Funn om tidlig temperament skal derfor ikke omtales som bevis for at programmet gir bedre hjerneutvikling.
Begrensninger: Randomisering er en styrke, men undersøkelsen var ved ett sykehus og mye bygget på foreldrenes egne svar. Deltakerne visste hvilken oppfølging de fikk. 117 av 160 par gjennomførte vurderingen etter fødsel, og frafall kan påvirke resultatene. Det var mange resultater og delanalyser. Det var også mange som ikke deltok: 155 av 408 forespurte par takket nei. Vi vet ikke om de hadde samme behov som dem som deltok. Den utvalgte gruppen hadde dessuten forholdsvis mye psykisk belastning allerede ved start.
Geografisk grunnlag: Kina.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Studien foregikk i Baden-Württemberg i Tyskland, med universitetssykehusene i Heidelberg og Tübingen og over 200 gynekologiske praksiser. Screening ble gjort blant 5 299 gravide, men det er ikke antallet som inngår i denne analysen. Deltakerne måtte blant annet være minst 18 år, kunne tysk, ha bestemte forsikringsordninger og bo i delstaten. Flere akutte og alvorlige psykiske tilstander ble utelatt. Diagnosene omfattet blant annet depresjon, angst og stressreaksjoner, så heller ikke denne undergruppen var én ensartet diagnosegruppe.
Hovedfunn: En tysk studie fant at digital oppmerksomhetstrening i tillegg til vanlig behandling ga lavere depressive symptomer sent i graviditeten og fire til seks uker etter fødsel. Denne publikasjonen gjelder en forhåndsvalgt undergruppe med psykisk diagnose. Etter seks måneder var forskjellen ikke statistisk tydelig, og mange oppfølgingssvar manglet.
Begrensninger: Omtrent 48 prosent av EPDS-svarene i appgruppen og 41 prosent i kontrollgruppen manglet ved den tidlige barselmålingen. Forskerne gjorde flere beregninger for å undersøke hva det kunne bety, men ingen metode kan gjenfinne de faktiske svarene med sikkerhet. Årsakene til frafall var ikke systematisk avklart. Analyser av respons bare blant dem som svarte, kan overvurdere nytten hvis de som sluttet hadde dårligere resultater. Små diagnosegrupper gir dessuten begrenset grunnlag for å velge tiltak etter én bestemt diagnose.
Geografisk grunnlag: Tyskland.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Deltakerne ble rekruttert ved Hubei General Hospital i Wuhan i Kina fra april til oktober 2024. De var minst 18 år, hadde ett foster og var høyst i svangerskapsuke 28. Kravet var en forhøyet EPDS-skår, et spørreskjema for depressive symptomer, med nærmere vurdering ved høyere skår.
Hovedfunn: Et lite kinesisk forsøk fant at fem ukers digital problemløsningsstøtte i tillegg til vanlig oppfølging ga større reduksjon i depressive symptomer enn vanlig oppfølging alene. Forskjellen var fortsatt til stede etter tre måneder. Studien gir et lovende signal, men dokumenterer ikke varig bedring eller effekt hos alle gravide med depresjon.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og en sammenligningsgruppe (kontrollgruppe) som også fikk oppfølging, styrker forsøket. Det var likevel bare ett sykehus og få deltakere. Resultatene bygget i hovedsak på deltakernes egne svar, og studien undersøkte ikke sikkert om deltakerne hadde forstått hvilken gruppe de var i. Tiltaksgruppen fikk også en omfattende kontaktpakke, så effekten kan ikke tilskrives én enkelt øvelse. Tre måneder er for kort til å fastslå varig behandlingseffekt, forebygging etter fødsel eller virkninger for barnet.
Geografisk grunnlag: Kina.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 60 kvinner etter fødsel deltok. De hadde født første gang vaginalt, og flere komplikasjoner og risikoforhold var utelatt. Blant annet var større rifter og flere relevante sykdommer utenfor kriteriene.
Hovedfunn: Et digitalt rehabiliteringsprogram ga mindre selvrapporterte bekkenbunnsplager etter seks uker i dette lille forsøket. Det ble ikke funnet en tydelig forskjell i målt bekkenbunnsstyrke. Resultatet viser hvorfor symptomlindring, muskelmåling og langvarig forebygging må beskrives som forskjellige ting.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling gir et bedre sammenligningsgrunnlag enn bare å spørre om bedring etter et program. Men 60 deltakere og seks ukers oppfølging gir begrenset informasjon om varig effekt.
Deltakere og grunnlag: Studien ble gjennomført i et amerikansk kreftsenter med klinikker som betjente vestlige Tennessee, nordlige Mississippi og østlige Arkansas. Deltakerne hadde hormonfølsom brystkreft eller forstadiet DCIS og skulle starte tamoksifen eller aromatasehemmer. Gjennomsnittsalderen var omtrent 59 år. Omtrent en tredel var svarte og to tredeler hvite. 266 fullførte studien. Deltakelse krevde engelsk og digital tilgang. Personer som samtidig fikk cellegift eller kirurgi, og flere grupper med kroniske smertetilstander, ble utelatt.
Hovedfunn: En app med registrering, varsler og støtte gjorde ikke at brystkreftpasientene tok hormonbehandlingen mer regelmessig gjennom ett år enn ved utvidet vanlig oppfølging. Gruppen som også fikk tilpassede meldinger, hadde færre helsekontakter. Det var et annet resultat enn hovedmålet og betyr ikke automatisk at kreftbehandlingen ble bedre.
Begrensninger: Randomisering og både elektroniske og egenrapporterte mål er styrker. Åpning av en pilleboks beviser likevel ikke at en tablett ble svelget. Alle gruppene hadde en viss ekstra oppfølging, og bruk av boksen kan i seg selv ha påvirket vanene. Kreftsenteret kartla allerede symptomer systematisk, så det kan ha vært mindre rom for ekstra forbedring. Forsøket var ikke blindet, og tiltaket var kort sammenlignet med en behandling som ofte varer i flere år. Årsaken til hver helsekontakt ble ikke samlet inn.
Deltakere og grunnlag: 924 kvinner med brystkreft som hadde spredt seg til andre deler av kroppen (metastatisk brystkreft) ble fordelt ved 52 sentre i Tyskland. 909 inngikk i hovedanalysen; 15 hadde ikke levert noen spørreskjemaer. Deltakerne fikk kreftbehandling som virker i hele kroppen (systemisk behandling) og var i gjennomsnitt omtrent 51 år.
Hovedfunn: Pasienter med brystkreft som hadde spredt seg til andre deler av kroppen, rapporterte mindre utmattelse og bedre fysisk funksjon når de fikk digital symptomoppfølging. De registrerte plager, og helsepersonell fulgte opp varsler om forverring.
Begrensninger: Startmålingen ble gjort etter tilfeldig fordeling. Allerede da hadde tiltaksgruppen mindre utmattelse enn kontrollgruppen. Deltakerne kunne ha oppfattet hvilket tilbud de skulle få, og forventninger kan ha påvirket svarene. Forskerne justerte for startnivå og undersøkte flere analyseforutsetninger, men dette fjerner ikke all usikkerhet.
Deltakere og grunnlag: De 23 metaanalysene dekket 200 undersøkte sammenhenger fra 109 studier med tilfeldig fordeling mellom gruppene (randomiserte studier). Dette er ikke 200 uavhengige forsøk eller 200 pasientgrupper. Samme studie kan være med i flere oversikter og bidra til flere resultater.
Hovedfunn: Forskjellige strategier innen assistert befruktning kan ha ulike fordeler og ulemper. Oversikten finner ikke én framgangsmåte som er best for alle. Sannsynlighet for fødsel, risiko for flerlinger og komplikasjoner må forstås sammen, og sikkerheten varierer mellom sammenligningene.
Begrensninger: En oversikt over oversikter kan gi bredde, men kan arve svakheter fra både opprinnelige studier og tidligere sammenstillinger. De kan bruke forskjellige kriterier og overlappende forsøk. Mange publikasjoner er derfor ikke nødvendigvis mange uavhengige bekreftelser.
Deltakere og grunnlag: 628 kvinner mellom 40 og 65 år deltok ved 83 sentre i Nord-Amerika og Europa. Av dem fikk 313 elinzanetant og 315 placebo. Gjennomsnittsalderen var omtrent 55 år. Både naturlig og kirurgisk overgangsalder kunne inngå.
Hovedfunn: Elinzanetant reduserte moderate og sterke hetetokter mer enn en tablett uten aktivt virkestoff i OASIS-3. Etter tolv uker var den beregnede forskjellen, med hensyn til forhold i analyseplanen, omtrent 1,6 færre per dag.
Begrensninger: Det store, kontrollerte forsøket gir et godt grunnlag for sammenligningen innenfor dette utvalget. Ett års oppfølging er samtidig kort når et legemiddel kan bli brukt lenge. Sjeldne bivirkninger kan være vanskelige å oppdage med noen hundre deltakere.
Geografisk grunnlag: Europa og Nord-Amerika.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Materialet kom fra Kenya, Canada, Costa Rica og India. To publikasjoner bygget på Costa Rica Vaccine Trial, og to på det indiske IARC-forsøket. Dosegruppene i deler av dette materialet var oppstått underveis og var ikke opprinnelig tilfeldig tildelt én mot flere doser. Dette skiller dem fra forsøk som KEN SHE. Deltakerne var i hovedsak jenter og unge kvinner. Gutter og personer med nedsatt immunforsvar var dårlig representert. Vaksinetype, alder og oppfølgingstid varierte mellom forsøkene.
Hovedfunn: Denne oversikten viser at én HPV-vaksinedose kan gi god beskyttelse mot vedvarende infeksjon selv om antistoffnivået er lavere enn etter flere doser. Antistoffmengde og faktisk infeksjonsbeskyttelse er forskjellige mål. Oversikten gir ikke et endelig svar om alle vaksiner, HPV-typer eller hvor lenge beskyttelsen varer.
Begrensninger: Studiene brukte forskjellige laboratoriemetoder og oppfølgingstider. Noen doseanalyser var mer som observasjonskohorter enn fullt randomiserte (med tilfeldig fordeling mellom gruppene) sammenligninger. Oversikten vurderte to publikasjoner til lav risiko for skjevheter, to med enkelte bekymringer og to til høy risiko. At noen publikasjoner stammer fra samme deltakere, gjør det dessuten viktig å unngå dobbelttelling. Antistoffnivået som sikkert kreves for langvarig beskyttelse, kan ikke fastslås enkelt ut fra disse sammenligningene.
Geografisk grunnlag: Kenya, Canada, Costa Rica og India.
Deltakere og grunnlag: Tabellgrunnlaget omfatter 566 kvinner med endometriose og 447 kontroller i Ungarn, totalt 1 013. Artikkelens løpende tekst oppgir ett sted 477 kontroller, men tabellen og totalsummen støtter 447. Denne omtalen bruker tabellgrunnlaget og gjør avviket synlig.
Hovedfunn: Deltakerne med endometriose rapporterte større belastning på arbeid enn kontrollgruppen i denne ungarske undersøkelsen. Studien peker på behov for mer kunnskap og tilrettelegging, men viser ikke at diagnosen alene forklarte forskjellen eller at et bestemt arbeidsplasstiltak virker.
Begrensninger: Selvrapportert diagnose og frivillig appdeltakelse kan gi et skjevt utvalg. Personer som er engasjert i temaet eller har mye plager, kan være mer tilbøyelige til å delta. De som ikke bruker app eller sosiale medier, kan være mindre synlige.
Nesten 280 000 kvinner inngikk i en studie av endometriose og tidspunktet for menopause, den siste menstruasjonen.
Deltakere og grunnlag: 279 948 kvinner fra Storbritannia, Australia, Sverige og Japan. Naturlig menopause og fjerning av begge eggstokkene var forskjellige resultater og må tolkes separat.
Hovedfunn: Endometriose var forbundet med tidligere menopause og særlig med kirurgisk menopause. Studien kan ikke sikkert skille betydningen av sykdommen fra betydningen av behandlingen.
Begrensninger: Observasjonsdata fastslår ikke årsak. Forskerne manglet tilstrekkelige opplysninger om sykdommens type, alvorlighetsgrad og behandling av endometriosecyster. De kunne derfor ikke skille sikkert mellom sykdommens og behandlingens betydning. Selvrapportering og utelatte deltakere kan påvirke resultatene.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Endometriose · Overgangsalder · Publisert 30. april 2025
Norsk MoBa-forskning undersøkte både psykisk helse og parforhold flere år etter fødsel.
Deltakere og grunnlag: Kvinner med og uten selvrapportert endometriose i norske MoBa, fulgt i opptil åtte år etter fødsel. Resultatet gjelder denne deltakende gruppen og ikke alle med endometriose.
Hovedfunn: Endometriose hang sammen med mer angst og depresjon ved åtte års oppfølging etter fødsel. Studien fant ikke en sikker økning i samlivsbrudd eller utilfredshet med parforholdet.
Begrensninger: Observasjonsdata viser sammenhenger, og kan ikke avgjøre om endometriose forårsaket plagene. Relativ risiko er ikke en individuell sannsynlighet. Selvrapportering og utvalg kan påvirke resultatene. Manglende statistisk forskjell i samlivsutfall beviser ikke at endometriose aldri belaster et parforhold.
Geografisk grunnlag: Norge.
Endometriose · Psykisk helse · Graviditet og barsel · Publisert 22. juli 2026
En systematisk oversikt undersøkte legemiddelkonsentrasjoner i ulike syklusfaser, med enkelte forskjeller mellom preparater.
Deltakere og grunnlag: 15 studier med 224 deltakere undersøkte seks epilepsimedisiner og litium. Ulike legemidler og syklusfaser betyr at ett samlet svar ikke beskriver hvert preparat like godt.
Hovedfunn: Oversikten fant begrensede gjennomsnittlige endringer i blodnivået av epilepsimedisiner gjennom syklusen. Resultatet kan ikke overføres til alle legemidler eller brukes til egen dosejustering.
Begrensninger: Datagrunnlaget var lite og fordelt på flere legemidler. Blodkonsentrasjon alene avgjør verken effekt eller bivirkninger. Konklusjonen om epilepsimedisiner kan verken generaliseres til alle medisiner eller brukes som egen doseringsplan. Omtalen bygger på originaloversiktens publiserte sammendrag.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Menstruasjon og hormoner · Publisert 24. februar 2025 (nett), april 2025 (utgave)
En ny kunnskapsoppsummering sammenlignet operasjonstid og komplikasjoner ved to kirurgiske metoder.
Deltakere og grunnlag: 16 studier av kvinner operert for endometriose. Analysen av operasjonstid brukte 14 studier med 2 450 pasienter. Deltakergrunnlaget kan være forskjellig for andre resultater.
Hovedfunn: Vanlig kikkhullskirurgi tok kortere tid i gjennomsnitt. Forskerne fant ikke sikre forskjeller i de fleste komplikasjonene, og langsiktig smertelindring og livskvalitet var utilstrekkelig belyst.
Begrensninger: Studiene hadde betydelig variasjon, særlig for operasjonstid. Flere utfall hadde begrenset dokumentasjon. At forskerne ikke fant statistisk sikre forskjeller, betyr ikke at metodene er like gode i alle situasjoner. Studien avgjør heller ikke hvilken metode som gir best langsiktig smertelindring, fertilitet eller livskvalitet.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Endometriose · Helsetjenester · Publisert 4. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Fjorten kvinner mellom 28 og 41 år deltok. De hadde fått fysioterapi gjennom svensk primærhelsetjeneste og minst én videokonsultasjon det første året etter fødsel. Fem hadde bare hatt videomøter. Ni hadde kombinert video med fysisk oppmøte.
Hovedfunn: Videomøter med fysioterapeut kunne gjøre oppfølging etter fødsel lettere å få til. Kvinnene som ble intervjuet, beskrev samtidig situasjoner der de trengte fysisk undersøkelse eller et møte ansikt til ansikt. Studien viser hva disse kvinnene opplevde. Den måler ikke om digital behandling gir mindre lekkasje eller bedre muskelfunksjon enn behandling på klinikk.
Begrensninger: Et lite intervjuutvalg kan gi nyttig innsikt uten å representere en hel befolkning. At flere beskrev samme erfaring, er ikke et mål på hvor vanlig erfaringen er i Sverige eller Norge.
Deltakere og grunnlag: Jentene var 12 til 16 år og ble rekruttert i mer enn 200 distrikter i Costa Rica. Studien startet rekrutteringen i 2017 og fulgte deltakerne i fem år. En separat undersøkelse omfattet 3 005 uvaksinerte jenter og unge kvinner på 16 til 21 år. Denne gruppen var eldre og ikke tilfeldig fordelt sammen med vaksinegruppene. Dens rolle må derfor skilles fra den randomiserte sammenligningen mellom én og to doser.
Hovedfunn: I ESCUDDO-studien beskyttet én dose HPV-vaksine godt mot vedvarende infeksjon med HPV-type 16 og 18 gjennom fem år. Én dose oppfylte studiens forhåndsbestemte krav til å være tilstrekkelig lik to doser. Forsøket målte infeksjon, ikke hvor mange som senere fikk kreft, og besvarer ikke alle spørsmål om doser og varighet.
Begrensninger: Den store randomiserte sammenligningen og god oppfølging styrker svaret om én mot to doser. Likevel har forsøket en avgrenset alder, en bestemt oppfølgingstid og bestemte mål på infeksjon. Justering for forskjeller mot den uvaksinerte gruppen fjerner ikke all usikkerhet når gruppene ikke er tilfeldig fordelt. Fem års beskyttelse er heller ikke dokumentasjon på livslang beskyttelse. Studien gir ikke et eget sikkert svar for alle med nedsatt immunforsvar.
Deltakere og grunnlag: Retningslinjen handler om påvist eller mistenkt endometriose, inkludert ungdom og andre grupper der dokumentasjonen er mindre omfattende. Den har ikke ett nytt deltakerantall. Ulike spørsmål bygger på forskjellige studier, og samme pasient kan være omtalt flere steder i forskningslitteraturen.
Hovedfunn: ESHREs retningslinje beskriver flere veier til utredning og behandling av endometriose. Operasjon trenger ikke alltid være første steg. Oppfølgingen skal ta hensyn til symptomer, ønsker og situasjon. Samtidig gir forskningen fortsatt usikre svar på flere spørsmål.
Begrensninger: Hvor sterkt et råd anbefales, og hvor sikker forskningen er, er forskjellige vurderinger. Et tydelig råd betyr ikke alltid at mange store studier gir et sikkert svar. Noen ganger må fagpersoner gi råd selv om kunnskapen er begrenset.
Geografisk grunnlag: Europa (retningslinje).
Endometriose · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Dette er en europeisk retningslinje med internasjonalt forskningsgrunnlag, ikke en ny pasientstudie. Det finnes ingen ny samlet deltakergruppe eller ett felles deltakerantall. Underliggende studier har ulike land, årsaker til tap og krav til hvem som kunne delta.
Hovedfunn: ESHREs retningslinje samler kunnskap om gjentatte svangerskapstap, men viser samtidig at mange spørsmål fortsatt har svakt forskningsgrunnlag. Et omfattende dokument er ikke det samme som at alle undersøkelser og behandlinger har sikker effekt. Råd basert på forskning og faglige praksispunkter må skilles.
Begrensninger: Systematisk oppdatering og dokumenterte begrunnelser gjør rådene mer etterprøvbare. Samtidig begrenser få og små forsøk hva arbeidsgruppen kan konkludere med. For flere spørsmål manglet kunnskap om når utredning eller behandling bør starte.
Deltakere og grunnlag: Retningslinjen gjelder jenter og kvinner med påvist eller mistenkt endometriose. Den undersøkte ikke én ny pasientgruppe. De 37 organisasjonene er ikke 37 studier, og antall anbefalinger er ikke et deltakerantall.
Hovedfunn: Retningslinjen fra Tyskland, Østerrike og Sveits anbefaler at utredning og behandling av endometriose tilpasses symptomer og behov. Den gir ultralyd en sentral plass og beskriver hormonell behandling som førstevalg i aktuelle situasjoner. Det betyr ikke at samme behandling passer alle, eller at operasjon aldri er nødvendig.
Begrensninger: En styrke er at flere faggrupper og brukerrepresentanter deltok. Men enighet i en arbeidsgruppe er ikke det samme som en ny målt behandlingseffekt. Når forskningen er begrenset, kan et praktisk råd bygge delvis på erfaring og samlet vurdering.
Geografisk grunnlag: Tyskland, Østerrike og Sveits (retningslinje).
Endometriose · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Det deltok 453 personer mellom 40 og 65 år ved 69 sentre i 16 land. Landene omfattet Norge, flere andre europeiske land, Canada og Tyrkia. Av deltakerne ble 227 fordelt til legemidlet og 226 til placebo. Til sammen fullførte 370 de 24 ukene.
Hovedfunn: I DAYLIGHT-studien fikk deltakerne som brukte fezolinetant færre moderate og sterke hetetokter enn dem som fikk en tablett uten aktivt virkestoff. Etter seks måneder var forskjellen omtrent to hetetokter mindre per dag.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og skjult behandling styrker sammenligningen. Begrensninger er seks måneders varighet, frafall og liten etnisk variasjon. At studien foregikk i mange land, opphever ikke at nesten alle deltakerne hadde samme rapporterte etniske bakgrunn.
Geografisk grunnlag: 16 land i Europa og Nord-Amerika.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Materialet omfattet 48 357 pasienter med hjerteinfarkt ved 84 sykehus i Sveits i perioden 2007 til 2024. Av dem var 12 188 kvinner og 36 169 menn. Begge hovedtypene STEMI og NSTEMI inngikk. Disse navnene viser blant annet til forskjellige funn på hjertekurven og kan ha betydning for behandlingsforløpet.
Hovedfunn: I et sveitsisk hjerteinfarktregister fikk menn oftere utblokking eller annen kateterbasert behandling av kransårene enn kvinner. Forskjellen ble mindre fra 2007 til 2024. Studien kan ikke alene fortelle hvor mye som skyldtes medisinske behov, eller hvor mye som skyldtes uønsket ulikhet i behandlingen.
Begrensninger: Dette er observasjonsdata. Forskerne kunne ta hensyn til registrerte forskjeller, men ikke til alle forhold som påvirket beslutningen om behandling. Opplysninger om detaljert åreanatomi og mulige kirurgiske alternativer var ikke fullstendige nok til å utelukke andre forklaringer.
Deltakere og grunnlag: 15 038 voksne mellom 18 og 89 år inngikk, hvorav 8 518 var kvinner. De ble utredet ved Oregon Health & Science University, Adventist Health Portland eller Hillsboro Medical Center i Oregon i USA. Perioden var 2017 til 2023, med kortere datadekning ved de to tilknyttede sykehusene.
Hovedfunn: Kvinner som ble undersøkt for mulig blodpropp i lungene, ventet i gjennomsnitt noe lenger på testing enn menn i denne amerikanske studien. Forskjellen var synlig etter justering for flere registrerte forhold. Studien viser ikke om forsinkelsen ga flere komplikasjoner eller senere oppstart av behandling.
Begrensninger: Tre mottak og et stort journalmateriale gir et nyttig bilde av praksis. Journaler mangler likevel deler av vurderingen fra helsepersonell, og tidsstempler beskriver ikke alltid nøyaktig når mistanken oppsto eller en beslutning ble tatt.
Deltakere og grunnlag: Den aktuelle sammenligningen startet med 41 kvinner: 21 i treningsgruppen og 20 i kontrollgruppen. Ved niårsoppfølgingen deltok 25, med tolv i treningsgruppen og tretten i kontrollgruppen. De var omtrent 45 år ved starten og 54 år ved slutten.
Hovedfunn: Kvinner som fortsatte med fotballtrening over ni år, hadde gunstigere utvikling i flere bein- og funksjonsmål enn kontrollgruppen. Studien har uvanlig lang oppfølging, men bare 25 deltakere ved sluttmålingen. Den viser ikke sikkert at fotball forebygger brudd eller at resultatet gjelder alle som starter.
Begrensninger: Ni års oppfølging er en viktig styrke og gir innsikt som korte treningsforsøk mangler. Frafallet var samtidig omtrent 39 prosent. Flytting, arbeid, familie og manglende kontakt var blant grunnene. Selv om startmålene ikke viste tydelige forskjeller mellom dem som fortsatte og falt fra, kan motivasjon og senere helse ha vært ulike.
Geografisk grunnlag: Færøyene.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
En norsk studie undersøkte hvilken behandling kvinner hadde fått før de ble henvist til gynekologisk poliklinikk.
Deltakere og grunnlag: 102 kvinner som oppsøkte en gynekologisk poliklinikk og svarte om tidligere hjelp for urinlekkasje og underlivsfremfall. Kvinner som aldri kom til poliklinikken, inngikk ikke.
Hovedfunn: Mange ved én poliklinikk hadde ikke fått behandling eller var usikre på om bekkenbunnens muskelfunksjon var undersøkt. Studien viser erfaringer fra dette utvalget, ikke et fullstendig bilde av norsk helsehjelp.
Begrensninger: Studien omfattet bare 102 kvinner ved én poliklinikk. Den beskriver tidligere behandling ut fra kvinnenes egne opplysninger og dokumenterer ikke behandlingstilbudet til alle kvinner i Norge. Resultatene viser heller ikke hvilken behandling den enkelte kvinnen burde ha fått.
Geografisk grunnlag: Norge.
Bekkenhelse · Helsetjenester · Publisert 11. november 2024 (tidsskriftutgave 2025)
Deltakere og grunnlag: 2 698 personer mellom 35 og 84 år inngikk. De var rekruttert fra sykehus i Barcelona, Girona og Vic og fra primærhelsetjenesten (blant annet fastleger) i Girona-provinsen i Catalonia. Infeksjonene var fra februar 2020 til desember 2021, og deltakerne var ikke vaksinert før sin covid-19-diagnose. Bare personer som deltok i ettårsoppfølgingen ble tatt med i analysen. 1 468 var kvinner og 1 230 menn. Et slikt utvalg, med mange sykehusrekrutterte, representerer ikke alle som ble smittet i Spania.
Hovedfunn: I den spanske GINA-COVID-studien rapporterte kvinner oftere langvarige symptomer etter covid-19 enn menn. Blant dem som hadde hatt symptomer etter tre måneder, rapporterte færre kvinner at de var helt symptomfrie etter ett år. Studien gjelder en bestemt gruppe smittet tidlig i pandemien og kan ikke alene forklare hvorfor forskjellen oppsto.
Begrensninger: Symptomforløpet ble i stor grad rekonstruert ved intervju etter ett år. Deltakerne nevnte selv symptomer i et åpent spørreskjema, i stedet for å bli spurt systematisk om hvert enkelt symptom. Hukommelse og rapporteringsmåte kan derfor påvirke resultatene. Personer som falt fra, kan ha hatt andre forløp. Kjønnene skilte seg også på flere bakgrunnsforhold. Et funn av lavere odds hos kvinner med høyt blodtrykk er ikke bevis for at høyt blodtrykk beskytter mot long covid.
Deltakere og grunnlag: Modellen dekker 204 land og territorier fra 1990 til 2023. For partnervold fant forskerne 594 datakilder fra 169 land. For seksuell vold i barndommen fant de 460 kilder fra 141 land. Dekning i modellen er dermed større enn dekning i direkte data.
Hovedfunn: Analysen anslår en stor global helsebelastning knyttet til fysisk eller seksuell partnervold og seksuell vold i barndommen. Tallene bygger på befolkningsdata og modeller, ikke på en direkte opptelling av alle utsatte. De beskriver et samfunnsproblem og kan ikke forutsi helseforløpet til én person.
Begrensninger: Underrapportering er en sentral begrensning. Vold kan være vanskelig eller utrygt å fortelle om, og spørsmål og innsamlingsmåte kan påvirke svarene. Tilbakeblikk på barndom gir også risiko for hukommelsesforskjeller.
Geografisk grunnlag: 204 land og områder.
Vold og helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 111 gravide deltok ved ett amerikansk forskningssenter. 74 ble fordelt til kontinuerlig måling og 37 til punktmåling. At gruppene var ulike i størrelse, var en planlagt del av forsøket, ikke i seg selv et tegn på manglende tilfeldig fordeling.
Hovedfunn: Kontinuerlig glukosemåling ga mer tid innenfor det ønskede glukoseområdet enn punktmålinger alene i dette lille forsøket. Studien viser en forskjell i kontroll på blodsukkeret. Den avgjør ikke om dette gir færre fødselskomplikasjoner eller bedre helse hos nyfødte.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling styrker sammenligningen mellom måleoppleggene. Men utvalget var lite, og arbeidet ble gjort ved ett senter med et bestemt oppfølgingsopplegg. Resultatene kan være annerledes når teknologien brukes på andre måter eller i andre grupper.
En norsk MoBa-studie undersøkte sammenhengen mellom endometriose og fødselsdepresjon, og betydningen av tidligere depresjon.
Deltakere og grunnlag: 1 159 svangerskap med og 74 590 uten selvrapportert endometriose i den norske MoBa-undersøkelsen. Antall svangerskap er ikke nødvendigvis det samme som antall unike kvinner.
Hovedfunn: Kvinner med selvrapportert endometriose hadde oftere depressive symptomer seks måneder etter fødsel. Tidligere depresjon var en viktig del av sammenhengen.
Begrensninger: Studien er observasjonsbasert og viser sammenhenger på gruppenivå. Utfallet ble undersøkt med symptomskårer i spørreskjema seks måneder etter fødsel, og tilsvarer ikke nødvendigvis en klinisk depresjonsdiagnose. Studien kan verken fastslå at endometriose i seg selv forårsaker depresjon eller forutsi hvem som rammes.
Geografisk grunnlag: Norge.
Psykisk helse · Endometriose · Graviditet og barsel · Publisert 12. januar 2026
En narrativ oversikt skiller mellom biologiske forhold og sosiale påvirkninger ved tykk- og endetarmskreft.
Deltakere og grunnlag: Internasjonal litteratur om tykk- og endetarmskreft. Dette er en narrativ gjennomgang uten én samlet pasientgruppe eller ett felles effektanslag.
Hovedfunn: Oversikten beskriver forskjeller i svulstkjennetegn og behandlingsbelastning mellom kvinner og menn med tarmkreft. Den gir ikke én forklaring som gjelder alle pasienter.
Begrensninger: Mye av kunnskapen er observasjonell eller fra laboratorier. Aldersfordeling, eksponering og helsetjenester påvirker sammenligningene. Hormon- og immunmekanismer er delvis hypoteser. Oversikten beviser verken at kvinner generelt får senere diagnose, eller én forklaring på overlevelsesforskjeller.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Kreft og kjønnsforskjeller · Publisert 3. april 2023
Deltakere og grunnlag: Mange av studiene kom fra land der kjønnslemlestelse er utbredt. Andre undersøkte personer bosatt i blant annet Australia, Frankrike, Sverige, Norge, Storbritannia og USA. Dermed omfatter materialet forskjellige helsetjenester og livssituasjoner. Alder, type inngrep, tid siden inngrepet og tilgang til oppfølging varierte. Et stort samlet deltakerantall betyr ikke at alle resultater for helsen er undersøkt hos nesten en halv million personer. De enkelte analysene bygger på ulike deler av materialet.
Hovedfunn: En stor forskningsoversikt finner sammenhenger mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og flere fysiske og psykiske helseproblemer. Konsekvensene kan vise seg rett etter inngrepet eller senere i livet. Resultatene beskriver grupper. De betyr ikke at alle som har vært utsatt, har de samme plagene eller trenger den samme hjelpen.
Begrensninger: Tolv studier ble vurdert til høy kvalitet, 31 til middels og 35 til lav kvalitet etter oversiktens vurdering. Mange hadde begrensninger i registrering, sammenligningsgrupper eller justering for andre forhold. Ulik definisjon av komplikasjoner og manglende opplysninger om type inngrep gjør sammenstilling vanskelig. Andre belastninger og forskjeller i helsetjenesten kan påvirke sammenhengene. Disse begrensningene gjør enkelte risikotall usikre. De betyr ikke at kjente skader eller den enkeltes erfaringer skal avvises.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Vold og helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 171 kvinner rekruttert fra et universitetsmiljø i USA, med tilgang til internett og uten bruk av antidepressiva. Resultatene er ikke nødvendigvis representative for kvinner i alle aldre, for personer med søvnsykdommer eller for kvinner med langvarige seksuelle funksjonsvansker.
Hovedfunn: En amerikansk studie fra 2015 fulgte 171 kvinner i 14 dager. Forskerne fant at lengre søvn enn vanlig hang sammen med større selvrapportert seksuell lyst neste dag. Én time lengre søvn var knyttet til 14 prosent høyere odds for seksuell aktivitet med en partner. Studien dokumenterer sammenhenger, ikke at mer søvn automatisk øker seksuell lyst eller løser seksuelle vansker.
Begrensninger: Studien var observasjonell, så årsak og virkning kan ikke fastslås. Søvn og seksuelle opplevelser ble rapportert av deltakerne selv, og oppfølgingen var begrenset til 14 dager. Deltakerne var rekruttert fra et universitetsmiljø og brukte ikke antidepressiva, noe som begrenser hvor bredt resultatene kan overføres. Forskjellene mellom kortsiktige og langsiktige sammenhenger viser også hvorfor én enkelt statistisk effekt ikke beskriver hele bildet.
Geografisk grunnlag: .
Seksuell helse · Kilder gjennomgått 31. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Dette er en internasjonal sammenstilling av mange studier og forskjellige pasientgrupper, ikke et utvalg av bare kvinner. Denne omtalen inngår som bakgrunn for å forstå hjertehelse. Kunnskapen om kjønnsforskjeller kan ikke utledes fra den samlede uttalelsen alene. For kvinnespesifikk oppfølging må den leses sammen med forskning om kvinner, blant annet livsløpsuttalelsen om kvinners hjertehelse. Derfor bør funnene ikke presenteres som dokumenterte, kvinnespesifikke risikotall.
Hovedfunn: Personer med periodontitt har i mange studier høyere forekomst av hjerte- og karsykdom, blant annet hjerteinfarkt. En oppdatert vitenskapelig uttalelse fra American Heart Association beskriver mulige forklaringer, som bakterier fra tannkjøttet og betennelsesreaksjoner i kroppen. Men forskningen beviser ikke at periodontitt forårsaker hjerteinfarkt, eller at behandling av tannkjøttet forebygger infarkt.
Begrensninger: Røyking, diabetes, høy alder og andre felles risikofaktorer kan bidra både til periodontitt og hjerte- og karsykdom. Selv når studier justerer for slike forhold, kan det stå igjen forskjeller som ikke er målt. Uttalelsen understreker at en årsakssammenheng ikke er fastslått, og at vi mangler gode forsøk som viser om tannkjøttbehandling reduserer faktiske hjerteinfarkt. Grunnlaget er kontrollert mot AHA-uttalelsens PubMed-sammendrag og organisasjonens faglige hovedpunkter.
Etteranalyse og økonomisk modellering fra randomiserte forsøk
Deltakere og grunnlag: To analysegrupper med 359 og 614 yrkesaktive deltakere inngikk. Gruppene overlapper og skal ikke summeres som 973 forskjellige personer. Den ene tok utgangspunkt i SKYLIGHT-forsøkene, den andre i deltakere som ikke brukte hormonbehandling på de definerte vilkårene på tvers av tre forsøk.
Hovedfunn: Deltakere som fikk fezolinetant, rapporterte mindre påvirkning på arbeid enn placebogruppene. Forskerne brukte deretter svarene til å beregne arbeidstimer og økonomiske gevinster i sju land. Dette er ikke dokumenterte innsparinger hos arbeidsgivere, og ettårsberegningene bygger delvis på videreføring av kortere oppfølging.
Begrensninger: De opprinnelige randomiserte (med tilfeldig fordeling mellom gruppene) forsøkene styrker sammenligningen av behandling. Denne etteranalysen velger likevel et yrkesaktivt delutvalg og bruker selvrapporterte mål. Personer uten arbeid gjennom hele perioden bidrar på en annen måte eller mangler nødvendige svar.
Deltakere og grunnlag: 183 450 kvinner i Storbritannia inngikk, fulgt i gjennomsnitt 13,3 år. 3 948 fikk en registrert demensdiagnose. Biobanken rekrutterte ved 22 sentre fra 2006 til 2010. Deltakerne var overveiende av europeisk bakgrunn og mer sosialt privilegerte enn befolkningen generelt.
Hovedfunn: Tidligere hormonbruk hang sammen med litt lavere registrert demensforekomst i denne UK Biobank-analysen. Studien var observasjonell. Den viser derfor ikke at hormonbehandling forebygger demens, og kan ikke alene brukes som grunnlag for å starte behandling med dette formålet.
Begrensninger: Hormonbrukere og ikke-brukere kan skille seg i utdanning, økonomi, livsstil, helsekontakt og sykdom. Forskerne justerte for mye av dette, men kunne ikke utelukke at slike forskjeller forklarte deler av den beskjedne sammenhengen.
Deltakere og grunnlag: Det opprinnelige forsøket hadde 727 kvinner ved ni steder i USA, mellom 42 og 58 år og seks til 36 måneder etter siste menstruasjon. De hadde naturlig menopause og bevart livmor. Personer med kjent hjerte- og karsykdom og flere andre risikoforhold var utelatt.
Hovedfunn: Omtrent ti år etter avsluttet hormonforsøk viste KEEPS-oppfølgingen ingen tydelig forskjell mellom gruppene i amyloid, et protein som kan avleires i hjernen, eller i de undersøkte målene på hjernens struktur.
Begrensninger: Tidligere tilfeldig fordeling og objektive undersøkelser er styrker. Den senere deltakelsen var likevel valgt, og pandemien gjorde at flere ikke ønsket å reise til undersøkelser. De som kom, kan ha vært friskere eller mer ressurssterke.
Deltakere og grunnlag: 104 849 personer inngikk i hver matchet gruppe, totalt 209 698. Oppfølgingen for de sentrale resultatene var ett år. Dette er journalbaserte grupper i et internasjonalt nettverk, analysert av et amerikansk forfattermiljø. Det er ikke én ny undersøkelse hos helsepersonell ved ett sykehus.
Hovedfunn: Hormonbehandling startet tidlig etter PMOS-diagnosen hang sammen med færre registrerte alvorlige hjerte- og karhendelser det første året. Flere typer hendelser ble regnet sammen etter studiens definisjon.
Begrensninger: Behandlingsvalg kan være påvirket av helse, kontraindikasjoner, ønsker og tilgang. Personer med høy blodpropprisiko kan for eksempel oftere få råd om å unngå bestemte hormoner. Da kan en behandlet gruppe framstå friskere uten at legemidlet er årsaken.
Deltakere og grunnlag: Analysen av tilfeller og kontroller omfattet 23 480 med depresjon og 93 880 kontrollpersoner, totalt 117 360. Dette er en del av det større registermaterialet, ikke to uavhengige undersøkelser som kan legges sammen.
Hovedfunn: I finske helseregistre var bruk av den undersøkte hormonelle prevensjonen ikke knyttet til høyere registrert risiko for depresjon. For noen kombinasjonspreparater pekte tallene mot færre registrerte depresjonsdiagnoser.
Begrensninger: Kvinner velger, bytter og slutter med prevensjon av mange grunner. De som får plager, kan slutte, og dermed ikke lenger være blant de aktuelle brukerne. Slike mønstre kan påvirke hvordan gruppene ser ut.
Deltakere og grunnlag: 59 personer ble intervjuet: ni med utviklingshemming, tolv familiemedlemmer eller støttepersoner, nitten tjenesteledere og nitten helsearbeidere. Bare de ni representerer egne erfaringer med utviklingshemming. Andres synspunkter må ikke presenteres som ungdommenes eller brukernes egne svar.
Hovedfunn: HPV-selvprøve ble beskrevet som en mulig vei til mer kontroll og mindre belastende screening for personer med utviklingshemming. Samtidig kunne utilgjengelig informasjon og andres antakelser hindre tilgang. Studien undersøkte erfaringer og synspunkter, ikke økt screeningrate eller testens treffsikkerhet.
Begrensninger: Personer med utviklingshemming bidro også i forskningsarbeidet, og intervjuene var tilrettelagt. Det styrker relevansen. Likevel var bare ni deltakere med egen erfaring med utviklingshemming med i denne analysen.
Geografisk grunnlag: Australia.
Funksjonsnedsettelser · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 42 409 kvinner i Stockholm/Gotland ble identifisert og fikk tilbudet i 2019 og 2020. Etter blant annet dødsfall, utflytting og andre grunner kunne 40 381 følges videre i registeret. Gjennomsnittsalderen var 50 år, og ingen var under 34.
Hovedfunn: Et tilbud om HPV-selvprøve nådde mange kvinner i Stockholm som lenge ikke hadde deltatt i screening. Videre undersøkelser avdekket både alvorlige celleforandringer og kreft. Funnene gjelder en særlig utsatt gruppe. De kan ikke brukes til å anslå risikoen hos en person som følger vanlig screening.
Begrensninger: Den store gruppen og registeroppfølgingen gir nyttig kunnskap om vanlig tjeneste. Mangelen på samtidig randomisert kontrollgruppe gjør det likevel vanskelig å beregne hvor mye av deltakelsen eller påvisningen som skyldtes akkurat dette tilbudet. Sammenligninger med tidligere forsøk eller landet ellers har andre rammer.
Deltakere og grunnlag: 3 121 personer inngikk i et screeningtilbud i Aotearoa New Zealand. Legepraksiser ble valgt fra Whanganui, Capital and Coast og Canterbury for å inkludere både by- og landdistrikter og ulike sosioøkonomiske miljøer.
Hovedfunn: Når vaginal selvprøve var tilgjengelig i dette HPV-screeningtilbudet i New Zealand, valgte de aller fleste den. De fleste med positiv prøve fikk også videre undersøkelser. Studien viser at både prøvetaking og oppfølging kan fungere i vanlig tjeneste, men ikke at en selvprøve alene løser alle barrierer for screening.
Begrensninger: Deltakerne valgte metode selv. Forskjeller mellom selvprøve og prøve tatt av helsepersonell kan dermed skyldes hvem som valgte hva, ikke bare metoden. Studien kan ikke gi samme årsakssvar som et tilfeldig fordelt forsøk.
Deltakere og grunnlag: 650 kvinner mellom 30 og 69 år ble fordelt til gruppene fra august 2024 til februar 2025. 640 inngikk i analysen, 320 i hver gruppe. De var rekruttert gjennom primærhelsetjenesten (blant annet fastleger) i Singapore og var aktuelle for screening.
Hovedfunn: Å tilby HPV-selvprøve som et alternativ til prøve hos helsepersonell økte screeningdeltakelsen i dette forsøket i Singapore. Omtrent 57 av hundre deltok med valgmuligheten, mot 43 av hundre med vanlig tilbud. Det ble også funnet flere HPV-infeksjoner. Studien varte for kort til å vise færre krefttilfeller.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og en sammenligningsgruppe styrker konklusjonen om deltakelse. Deltakere og personell kunne likevel ikke være uvitende om hvilket tilbud de fikk. Ti av de randomiserte inngikk ikke i hovedanalysen.
Deltakere og grunnlag: Deltakerne ble rekruttert på ni steder i sju indiske delstater. De var ugifte jenter på 10 til 18 år ved opptak. De opprinnelige gruppene omfattet blant annet 4 949 med én dose, 4 980 med to doser etter planen og 4 348 med tre doser.
Hovedfunn: Langtidsoppfølging fra India fant god beskyttelse mot vedvarende HPV 16- og 18-infeksjon etter én vaksinedose. Beskyttelsen var på lignende nivå som etter flere doser.
Begrensninger: Lang oppfølging er en viktig styrke. Samtidig ble ingen opprinnelig tilfeldig tildelt bare én dose. Hvem som rakk hvilke doser før stansen, og hvem som senere leverte prøver, kan påvirke sammenligningen. De uvaksinerte gruppene ble rekruttert separat. De hadde også mer infeksjon med andre HPV-typer, som tyder på ulik smitteeksponering. Forskerne justerte beregningene, men kan ikke fjerne all slik usikkerhet. Manglende sikker forskjell mellom doser er heller ikke et bevis på helt identisk livslang effekt.
Deltakere og grunnlag: 568 deltakere hadde utfylt kognisjonsskjema ved start: 274 i gruppen med cellegift og hormonbehandling og 294 med hormonbehandling alene. 139 var før overgangsalderen og 429 etter. Selv om hovedforsøket var internasjonalt, kom denne delstudien fra engelskspråklige pasienter ved amerikanske institusjoner. Brystkreften var hormonreseptorpositiv og HER2-negativ, med én til tre berørte lymfeknuter og en genbasert tilbakefallsskår på høyst 25. Det er derfor ikke et utvalg som representerer alle former for brystkreft og behandling.
Hovedfunn: I en delstudie av RxPONDER rapporterte kvinner som fikk cellegift i tillegg til hormonbehandling mer vansker med hukommelse og konsentrasjon enn dem som fikk hormonbehandling alene. Forskjellen kunne sees gjennom tre års oppfølging. Dette var pasientenes opplevelse av kognitiv funksjon, ikke en påvist demenssykdom eller en full undersøkelse av blant annet hukommelse, oppmerksomhet og tenkning.
Begrensninger: Tilfeldig behandlingstildeling og måling før behandling er viktige styrker. Samtidig omfatter delstudien bare en liten, utvalgt del av hovedforsøket, hovedsakelig hvite engelskspråklige kvinner. Egenrapportering kan påvirkes av utmattelse, angst og forventninger. Det gjør ikke opplevde problemer uviktige, men betyr at de ikke kan likestilles med et objektivt testresultat. Forskerne manglet også god informasjon om hormonbehandling faktisk ble tatt og om endringer i menopausestatus. Frafall gjør langtidstallene mer usikre.
Retrospektiv observasjonsstudie og statistisk modellering
Deltakere og grunnlag: Hovedresultatene gjelder 5 323 kvinner mellom 19 og 59 år i et britisk datasett fra en privat helsetjeneste, med regelmessige sykluser, normal BMI og uten rapporterte reproduktive sykdommer. Utvalget var ikke en tilfeldig trukket gruppe av alle kvinner i Storbritannia eller Norge. Studien gir ikke direkte svar for jenter før puberteten, gravide, kvinner med PMOS eller kvinner etter overgangsalderen.
Hovedfunn: En britisk studie fra 2026 undersøkte testosteronmålinger fra 5 323 kvinner mellom 19 og 59 år. Forskerne fant at testosteronnivået i gjennomsnitt var lavere ved høyere alder. Modellen deres beskrev en gjennomsnittlig nedgang på omtrent 1,4 prosent per år. Samtidig var det betydelig variasjon mellom kvinnene. Studien tyder på at alder kan være viktig når testosteronprøver tolkes, men fastsetter ikke nye norske referanseområder eller en diagnosegrense for den enkelte.
Begrensninger: Studien var stor og brukte en standardisert prøvetakingsmetode, men den var observasjonell. At eldre deltakere i gjennomsnitt hadde lavere testosteron, beviser ikke hvordan hormonnivået endres hos den samme kvinnen gjennom livet.
En systematisk oversikt fra 2019 undersøkte overlevelsesgevinst ved avansert kreft. Nyere forskning må leses sammen med den.
Deltakere og grunnlag: 23 studier med 9 322 menn og 4 399 kvinner. Krefttyper og behandlinger varierte, og analysen bygget på publiserte gruppedata fremfor individuelle pasientdata.
Hovedfunn: Immunterapi ga en overlevelsesgevinst i begge kjønn, og analysen fant ikke en statistisk tydelig forskjell i gevinst mellom kvinner og menn. Det beviser ikke helt identisk effekt.
Begrensninger: Manglende statistisk forskjell beviser ingen identisk effekt. Krefttyper og regimer varierer, og kvinner var underrepresentert. Nyere analyser skiller mellom totaloverlevelse, sykdomsprogresjon og behandlingssituasjon; se fordypningen. Kjønn alene er utilstrekkelig som grunnlag for behandlingsvalg.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Kreft og kjønnsforskjeller · Publisert 3. januar 2019 (nett)
En stor norsk studie undersøkte treningsmønstre fra ungdomstid til voksenliv blant deltakere i Mammografiprogrammet.
Deltakere og grunnlag: 325 953 kvinner på 50 til 69 år som rapporterte trening i tidligere livsfaser og ble fulgt gjennom norske registerkoblinger. Trening med høy intensitet var noe annet enn all hverdagsbevegelse.
Hovedfunn: Økende eller vedvarende høyt treningsnivå var forbundet med litt lavere relativ rate av brystkreft. Studien kan ikke fastslå årsak eller vise hvilken treningsdose som forebygger kreft.
Begrensninger: Tidligere aktivitet ble husket i ettertid. Utvalg og andre forskjeller mellom kvinnene kan påvirke sammenhengene. Studien fastslår ikke årsak, gir ingen individuell garanti og etablerer ingen bestemt treningsdose som forebygger brystkreft.
En norsk registerstudie undersøkte registrerte diagnoser hos over 1,9 millioner kvinner.
Deltakere og grunnlag: 1 910 661 kvinner mellom 15 og 49 år i norske registre, med opplysninger fra 2008 til 2021. Kvinner uten kontakt med spesialisthelsetjenesten kan ha hatt sykdom uten å bli fanget opp.
Hovedfunn: Diagnoser på endometriose og adenomyose ble registrert hos en mindre del av kvinnene i helseregistrene. Dette viser hvem som fikk en registrert diagnose i perioden, ikke alle som hadde sykdommen.
Begrensninger: Registrerte diagnoser er ikke det samme som faktisk sykdomsforekomst. Kvinner uten registrert diagnose, eller med diagnose før 2008 og ingen senere registrering, kan falle utenfor. Flere registreringer kan blant annet gjenspeile økt oppmerksomhet og bedre diagnostikk.
Geografisk grunnlag: Norge.
Endometriose · Menstruasjon og hormoner · Publisert 8. september 2025
Studier undersøker menstruasjonsblod til måling av langtidsblodsukker, HPV-testing og utvikling av en endometriosetest. Dokumentasjonen og bruksområdene er forskjellige.
Deltakere og grunnlag: Studiene omfattet henholdsvis 152 deltakere ved HbA1c-måling, 3 068 kvinner i den kinesiske HPV-studien og 19 deltakere med endometriose og 23 kontroller. Gruppetallene gjelder forskjellige undersøkelser.
Hovedfunn: Menstruasjonsblod kunne brukes til forskjellige analyser i tre studier. Det er tre ulike spørsmål og metoder, ikke én test med dokumentert nytte for alle formål.
Begrensninger: Studiene dokumenterer ulike analyser, fremfor én ferdig test for alle tre formål. Endometriosemodellen er undersøkt i et lite, utvalgt datasett, hovedsakelig hos deltakere med kjent ovarial endometriose. Resultatene trenger validering i større, uavhengige grupper med mistanke om sykdommen. HPV-funnene trenger vurdering i andre befolkninger og screeningsystemer. HbA1c-studien var produsentfinansiert, og flere forfattere i både HbA1c- og endometriosestudien hadde selskapsinteresser. FDA-vurderingen K231465 og FHIs informasjon om HPV-hjemmetest supplerer originalstudiene. Omtalen gir ingen anbefaling om å erstatte norsk utredning eller screening med menstruasjonsblodtesting.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Menstruasjon og hormoner · HPV og livmorhalskreft · Endometriose · Publisert 2024–2026 (tre originalstudier)
En systematisk kunnskapsoppsummering undersøkte sammenhenger mellom reproduktiv helsehistorie og senere hjerte- og karsykdom.
Deltakere og grunnlag: 34 observasjonsstudier av kvinner etter menopause uten tidligere hjerte- og karsykdom; 18 inngikk i metaanalysen. De undersøkte reproduktive faktorene var forskjellige.
Hovedfunn: Senere menopause hang sammen med noe lavere relativ rate av hjerte- og karhendelser. Kunnskapen var usikker og viser ikke at det å utsette menopause eller gi hormoner forebygger sykdom.
Begrensninger: Kunnskapssikkerheten ble vurdert som lav til svært lav. Studiene var forskjellige i metode og deltakere, og funnene bygger på observasjoner. De viser derfor ikke at senere menopause i seg selv beskytter mot hjerte- og karsykdom. Studien gir ikke grunnlag for å forsøke å utsette menopause eller endre hormonbehandling for å redusere hjerterisiko.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Overgangsalder · Hjerte- og karhelse · Publisert 22. september 2026
En forskningsgjennomgang undersøkte hvordan bekkenbunnstrening kan påvirke musklenes anatomi og støttefunksjon.
Deltakere og grunnlag: En narrativ oversikt over ti studier av anatomiske endringer og tjue studier av sammenhenger mellom muskelfunksjon og symptomer. Dette er studier med ulike utvalg, ikke én felles deltakergruppe.
Hovedfunn: Bekkenbunnstrening kan endre både muskelfunksjon og enkelte anatomiske mål. En fysisk endring forklarer likevel ikke alltid hvor mye symptomene blir bedre.
Begrensninger: Dette var en narrativ forskningsoversikt, og studiene hadde ulike metoder og målinger. Anatomiske endringer forklarer ikke nødvendigvis all symptomforbedring. Flere studier fant svake eller ingen sammenhenger mellom endret muskelfunksjon og symptomer.
Deltakere og grunnlag: 144 artikler inngikk: 123 opprinnelige studier, som undersøker egne data, og 21 forskningsoversikter, som samler andre studier. Det er ikke 144 uavhengige pasientgrupper. En primærstudie kan også være med i flere oversikter.
Hovedfunn: Det finnes mye publisert forskning om vulvodyni, men den gir ikke like gode svar på alle spørsmål. Studiene bruker forskjellige målinger og undersøker ulike grupper og tiltak. Kartleggingen viser også behov for mer pasientmedvirkning og bedre kunnskap om erfaringer med helsehjelp.
Begrensninger: En kartlegging kan være grundig uten å kunne svare på hvilken behandling som er best. Den er laget for å beskrive et felt, og mange av publikasjonene besvarer helt ulike spørsmål. Antall artikler kan derfor ikke brukes som et mål på hvor sikker en bestemt behandlingseffekt er.
Geografisk grunnlag: Flere høyinntektsland.
Seksuell helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Cancer in Norway 2025 gir nasjonal statistikk. Dette er en registerrapport, og skal leses som befolkningsdata.
Deltakere og grunnlag: Nasjonale norske kreftregistreringer for 2025. Et nytt krefttilfelle er ikke alltid en ny person, fordi samme person kan få flere kreftdiagnoser.
Hovedfunn: Den norske rapporten viser ulik utvikling mellom kjønn og kreftdiagnoser. Antall nye tilfeller og aldersjusterte forekomstrater beskriver forskjellige sider av kreftbildet.
Begrensninger: Registertall kan revideres ved etterregistrering. Screening, diagnostikk og eksponering kan påvirke ratene. Samlet kreftstatistikk sammenligner også ulike diagnosesammensetninger, inkludert kjønnsspesifikke organer. Tallene alene forklarer verken årsaker, kvaliteten på et bestemt forløp eller en enkeltpersons prognose.
Geografisk grunnlag: Norge.
Kreft og kjønnsforskjeller · Publisert 6. mai 2026
Deltakere og grunnlag: 13 548 voksne bosatt i Texas eller Kansas i USA inngikk. De fikk medikamentell abort fra februar til juni 2024. Av disse brukte 12 823 telemedisin og 725 klinikkbasert tilbud. Gruppene var dermed svært ulike i størrelse.
Hovedfunn: Personer som brukte telemedisinsk abort, hadde andre kjennetegn enn dem som brukte klinikk i denne amerikanske undersøkelsen. Avstand til klinikk og lokale rammer var viktige deler av bildet. Studien handler om hvem som fikk hvilken tjeneste, ikke om hvilken tjeneste som var tryggest eller mest effektiv.
Begrensninger: Journaldata kan ha manglende eller ulikt registrerte opplysninger mellom tilbydere. Forskerne kunne bare analysere det som var tilgjengelig. Uobserverte forhold som økonomi, privatliv, digital tilgang og tidligere erfaringer kan også påvirke tjenestevalget.
Deltakere og grunnlag: Oversikten omfattet 1 425 studier, ikke 1 425 pasienter. Det midterste deltakerantallet var 140 per studie: halvparten av studiene var mindre og halvparten større. Omtrent en tredel hadde under 100 deltakere.
Hovedfunn: Mange fertilitetsstudier var små eller manglet tydelig informasjon om viktige metodevalg. Oversikten viser hvorfor antall publiserte studier ikke alene forteller hvor god kunnskapen er. Den viser ikke at all behandling for å bli gravid er dårlig dokumentert, eller hvilken behandling som er best.
Begrensninger: Oversikten vurderer rapportering og utvalgte metodekjennetegn. Manglende informasjon betyr ikke nødvendigvis at en prosedyre ikke ble gjort, men gjør arbeidet vanskeligere å kontrollere. God rapportering alene garanterer heller ikke et pålitelig forsøk.
En norsk studie fulgte førstegangsfødende fra svangerskapet til ett år etter fødselen og undersøkte endringer i bekkenbunnsmusklene.
Deltakere og grunnlag: 235 førstegangsfødende fulgt fra midten av svangerskapet til seks og tolv måneder etter fødselen. Målingene ble sammenlignet med svangerskapet, ikke med tiden før graviditet.
Hovedfunn: Styrke, utholdenhet og hviletrykk utviklet seg ulikt etter fødsel. Målinger av én muskelegenskap kan derfor ikke alene beskrive hvordan bekkenbunnen fungerer i hverdagen.
Begrensninger: Studien fulgte en avgrenset gruppe førstegangsfødende. Resultatene er gjennomsnittsmål og beskriver ikke nødvendigvis funksjonen hos den enkelte. Sammenligningen tok utgangspunkt i midten av svangerskapet og ikke før graviditeten. Endringer i målte muskelvariabler betyr heller ikke automatisk at kvinnen opplever symptomer.
Geografisk grunnlag: Norge.
Bekkenhelse · Graviditet og barsel · Anatomi · Publisert 1. september 2022
Deltakere og grunnlag: Kvinner valgt ut på grunnlag av høye eller lave skårer på en skala for selvrapportert seksuell opphissbarhet. Antall deltakere og aldersfordeling er ikke oppgitt i det tilgjengelige sammendraget som denne omtalen bygger på. Forfatternes tilknytning til et land er ikke alene dokumentasjon på hvor deltakerne ble rekruttert. Resultatene bør ikke generaliseres til alle aldre, sykdomstilstander eller personer som søker hjelp for seksuelle vansker.
Hovedfunn: En laboratoriestudie fra 1985 fant at et mål på blodfylling i skjedevevet varierte mellom søvnstadiene. De høyeste måleverdiene forekom under REM-søvn, en søvnfase der hjernen er svært aktiv og drømmer ofte forekommer. Kvinner som i spørreskjema vurderte seg som mindre seksuelt opphissbare, hadde ikke svakere målte responser enn kvinner som vurderte seg som mer opphissbare. Studien viser at en kroppslig reaksjon ikke nødvendigvis forteller hva en person føler eller ønsker.
Begrensninger: Dette var en laboratoriestudie med et særskilt utvalg, og resultatene kan ikke uten videre overføres til alle kvinner. Målinger fra én del av underlivet sier heller ikke alt om seksualitet eller seksuell funksjon. Den publiserte studien dokumenterer ikke at nattlige målinger sikkert kan skille mellom kroppslige og psykologiske årsaker til seksuelle problemer. Påstanden om at forskningen ikke er fulgt opp siden 1985, kan ikke fastslås ut fra denne studien alene.
Geografisk grunnlag: Rekrutteringsland ikke oppgitt i sammendraget.
Seksuell helse · Kilder gjennomgått 31. oktober 2026
MR-studier viser endringer i hjernens struktur. Hukommelsesstudier undersøker et annet spørsmål: hvordan gravide presterer på ulike tester.
Deltakere og grunnlag: To MR-studier og to kunnskapsoppsummeringer med ulike deltakere og målinger. Omtalen er en redaksjonell sammenstilling og har ikke ett felles deltakerantall.
Hovedfunn: Hjernens struktur endrer seg gjennom graviditet og etter fødsel. En volumendring på MR kan likevel ikke i seg selv forklare hukommelsen eller funksjonen til en bestemt person.
Begrensninger: MR-funnene forklarer foreløpig ikke den enkeltes glemsomhet. Dokumentasjonen om kognisjon etter fødsel er mer begrenset. Funnene gir heller ingen test for å vurdere individuelle hukommelsesplager. Fordypningen lenker til hver publikasjon og forklarer forskjellen mellom målingene.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Graviditet og barsel · Anatomi · Publisert 2017–2025 (fire publikasjoner)
En norsk HUNT-studie sammenlignet symptomer på angst og depresjon før og i tiden etter starten av koronapandemien.
Deltakere og grunnlag: Deltakere i HUNT4 og HUNT-COVID i Norge. Aldersgrupper og kjønn ble analysert hver for seg, og resultatene bygger på symptomspørsmål fremfor kliniske diagnoser.
Hovedfunn: Utviklingen i angst- og depresjonssymptomer var forskjellig mellom aldersgrupper og kjønn. Undersøkelsen viser et mønster over tid, men kan ikke fastslå hvor mye pandemien forklarer.
Begrensninger: Studien måler symptomer med spørreskjema, ikke kliniske diagnoser, og kan ikke alene tilskrive endringene pandemien. Artikkelen ble først publisert på nett i 2024. Datoen her viser tidsskriftutgaven registrert i PubMed.
Geografisk grunnlag: Norge.
Psykisk helse · Helsetjenester · Publisert 10. februar 2025 (tidsskriftutgave)
Deltakere og grunnlag: 6 034 forløp inngikk fra 20 amerikanske delstater og Washington, DC, i 2021 og 2022. De fleste, omtrent 84 prosent, var under sju uker i svangerskapet. Dette var personer som oppfylte tjenestenes kriterier og fikk legemidler.
Hovedfunn: Ved tre amerikanske klinikker ble de fleste abortene med digital oppfølging beregnet å være fullført uten ekstra inngrep eller behandling. Alvorlige hendelser var få i beregningene.
Begrensninger: Kohorten var stor og fulgt videre over tid, men manglende resultater er en viktig begrensning. Hvis personer med komplikasjoner søkte hjelp et annet sted uten å informere klinikken, kan alvorlige hendelser være underrapportert. Hvis personer med ukomplisert forløp lot være å svare, kan mønsteret gå den andre veien.
Norsk forskning undersøker hvordan forekomsten av kreftfremkallende HPV-typer har endret seg etter innføringen av HPV-vaksinasjon.
Deltakere og grunnlag: Kvinner i norske overvåkingsdata. Den yngste sammenligningen gjaldt 154 tilfeller av CIN2/3 hos kvinner født i 1997 eller senere. Det er tilfeller med påviste forandringer, ikke et tilfeldig utvalg av alle vaksinerte.
Hovedfunn: Tidlig vaksinerte hadde langt mindre HPV16 blant de alvorlige celleforandringene som ble undersøkt. Det er et funn om hvilke virustyper som var til stede i lesjonene, ikke en direkte måling av risikoen for å få celleforandringer.
Begrensninger: Sammenligningen av de yngste fødselskullene bygger på få tilfeller. Tallene måler ikke den enkelte kvinnes risiko eller vaksinens beskyttelseseffekt direkte. Vaksinerte skal fortsatt følge screeninganbefalingene.
Geografisk grunnlag: Norge.
HPV og livmorhalskreft · Publisert 28. august 2026
Deltakere og grunnlag: 63 forsøk med 4 920 kvinner inngikk. Utvalgene varierte fra elleve til 362 deltakere. De fleste var middelaldrende, hadde født og hadde stresslekkasje eller blandingslekkasje der stressdelen dominerte. Stresslekkasje betyr lekkasje ved for eksempel hoste, hopp eller belastning.
Hovedfunn: Oversikten undersøker hvordan bekkenbunnstrening kan gis, ikke bare om den virker. Noen sammenligninger tyder på liknende resultater med gruppe- og individuell veiledning, mens digitale opplegg kan være bedre enn bare skriftlige råd. Sikkerheten varierer, og det finnes ikke ett sikkert beste opplegg for alle med urinlekkasje.
Begrensninger: Randomiserte (med tilfeldig fordeling mellom gruppene) forsøk og en tydelig inndeling av spørsmål er styrker. Likevel var mange analyser små og preget av ulike opplegg og måleverktøy. Kunnskapssikkerheten varierte fra sammenligning til sammenligning og var lav eller svært lav for flere.
Deltakere og grunnlag: Studien foregikk ved 13 legepraksiser i Hounslow i London i England. I praksisfordelingen inngikk 12 657 kvinner, mens 6 400 av disse også inngikk i den individuelle fordelingen av tilbud. De var mellom 25 og 64 år og minst seks måneder forsinket med screening.
Hovedfunn: Direkte utsending av selvprøvesett ga flere innsendte HPV-prøver enn brev der mottakeren måtte bestille settet selv. Et personlig tilbud i legepraksis kunne også fungere godt, men nådde bare en del av målgruppen. Studien viser hvorfor både hvor godt et tilbud virker og hvor mange som får det, må undersøkes.
Begrensninger: Den tilfeldige fordelingen styrker sammenligningen av tilbud, særlig ved direkte utsending mot bestillingsbrev. Det var likevel bare 13 praksiser, og praksisene hadde forskjellige pasientgrupper. Et lite antall praksiser gjør det vanskeligere å være sikker på at alle forskjeller er jevnt fordelt.
Deltakere og grunnlag: Tjue studier publisert fra 2006 til 2025 inngikk, tretten kvantitative og sju kvalitative. Materialene kom blant annet fra USA, Canada, Storbritannia, Spania, Norge, Italia og Sverige. Det var ulike pasientgrupper og personer rekruttert på andre måter.
Hovedfunn: Vulvodyni kan påvirke langt mer enn smerte: aktivitet, psykisk helse, nære relasjoner og seksualliv ble berørt i studiene. Oversikten viser hvorfor livskvalitet må undersøkes bredt. Den gir ikke ett sikkert mål på belastningen hos alle eller dokumentasjon for hvilken behandling som virker best.
Begrensninger: Kombinasjonen av intervjuer og tall gir et bredere bilde enn smerteintensitet alene. Studiene var likevel svært forskjellige og ofte avhengige av selvrapportering. Utvalg fra behandlingstjenester kan ha mer symptomer eller andre ressurser enn dem som ikke kommer til behandling.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Seksuell helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
En norsk randomisert studie undersøkte hvordan ulike tilbud om HPV-selvprøvetaking påvirket deltakelsen.
Deltakere og grunnlag: 6 000 kvinner på 35 til 69 år som hadde uteblitt fra norsk livmorhalsscreening i minst ti år. Resultatene gjelder et målrettet tilbud til denne gruppen.
Hovedfunn: Flere deltok i screening når et HPV-selvprøvesett ble sendt hjem enn når de fikk en vanlig påminnelse eller måtte bestille settet selv. Resultatet gjelder kvinner som lenge hadde uteblitt.
Begrensninger: Studien undersøkte deltakelse i screening blant kvinner som hadde uteblitt over lang tid. Den målte ikke direkte hvordan tilbudet påvirket dødelighet av livmorhalskreft. Resultatene kan heller ikke uten videre overføres til alle grupper av kvinner.
Geografisk grunnlag: Norge.
HPV og livmorhalskreft · Helsetjenester · Publisert 23. august 2022
Deltakere og grunnlag: Forskergruppen var britisk, men materialet er internasjonal forskning på kvinner fra 16 år med gjentatte urinveisinfeksjoner. Det er ikke én britisk pasientgruppe. Studier av personer med fast urinkateter og behandling i intensivavdelinger var blant dem som ble utelatt. Noen tiltak er bare undersøkt i bestemte grupper, for eksempel østrogen brukt lokalt i skjeden etter overgangsalderen eller ekstra væske hos personer som i utgangspunktet drakk lite. Antall unike deltakere og en felles landfordeling for hele samlingen er ikke oppgitt.
Hovedfunn: Ikke alle alternativer til forebyggende antibiotika ved gjentatte urinveisinfeksjoner har like god dokumentasjon. Denne oversikten finner støtte for blant annet tranebær, metenamin og østrogen brukt lokalt i skjeden etter overgangsalderen i aktuelle grupper. For flere andre tiltak er kunnskapen svakere. At noe selges eller ofte anbefales, betyr ikke at det har dokumentert forebyggende effekt.
Begrensninger: Kvaliteten på de inkluderte oversiktene varierte. Ulike definisjoner av infeksjon, preparater, varighet og målgrupper gjør sammenligning vanskelig. Det fantes lite informasjon om hva deltakerne opplevde som praktisk, og om de faktisk brukte tiltakene som planlagt. Nyere enkeltstudier kan dessuten være publisert etter søkene i de enkelte oversiktene. 27 oversikter er derfor ikke 27 uavhengige bekreftelser på at ett tiltak virker.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Urinveishelse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Deltakerne ble rekruttert ved et helsesenter i Seixal i Portugal mellom juni 2023 og mars 2025. Personene med long covid hadde hatt symptomer i minst ni måneder, noen i opptil fem år. 24 var kvinner og ti menn. I kontrollgruppen var 19 kvinner og sju menn. Medianalderen var rundt 54 år i pasientgruppen og 52 år i kontrollgruppen. Det var ingen menn i aldersgruppen 61 til 70 år. Små og ubalanserte undergrupper begrenser derfor sammenligning etter både alder og kjønn.
Hovedfunn: En liten portugisisk studie fant større symptombyrde hos kvinner med long covid og antydninger til forskjeller i immunforsvaret. Flere av de kjønnsdelte immunfunnene var ikke statistisk tydelige. Studien gir ideer til videre forskning. Den har ikke utviklet en sikker blodprøve for long covid eller dokumentert en behandling.
Begrensninger: Med bare 60 deltakere totalt og mange blodmålinger øker muligheten for tilfeldige funn. Tid siden infeksjon, alder og tidligere sykdom varierte. Kvinnene med long covid hadde også flere andre helseproblemer enn kvinnene i kontrollgruppen. Uten prøver fra før sykdommen vet vi ikke om et immunmønster var en årsak, en følge eller et tidligere kjennetegn. En blodmarkør i en forskningsgruppe er heller ikke nødvendigvis presis nok til å skille syke og friske enkeltpersoner.
Systematisk oversikt og metaanalyse av prospektive forsøk
Deltakere og grunnlag: Oversikten er utarbeidet av forskere i Guiyang i Kina og samler internasjonale studier, inkludert flere multisenterforsøk. Forfattertilhørigheten betyr ikke at alle pasientene var fra Kina. Den samlede gjennomgangen gir ikke én landfordeling for alle deltakerne. Målgruppen hadde tilbakevendende sykdom som ikke lenger svarte tilstrekkelig på platinabasert behandling. Noen rapporter omfattet også nært beslektet kreft i eggleder eller bukhinne. Tidligere behandling, markører i svulsten og krav til hvem som kunne delta varierte. Resultatene gjelder ikke automatisk nydiagnostisert eller platinafølsom sykdom.
Hovedfunn: Ved eggstokkreft som hadde kommet tilbake og ikke lenger svarte tilstrekkelig på platinabasert cellegiftbehandling, ga ulike kombinasjoner med immunterapi forskjellige resultater. Noen var lovende, mens flere forsøk med tilfeldig fordeling ikke viste tydelig gevinst.
Begrensninger: Oversikten var ikke registrert på forhånd. Flere av forsøkene var små og laget for å lete etter lovende signaler. Forskjeller i tidligere behandling, kombinasjonspartner, målbare biologiske kjennetegn, for eksempel stoffer i blodet (biomarkører) og oppfølging gjorde en samlet behandlingseffekt misvisende. Publisering av særlig lovende små studier kan påvirke bildet. Bivirkninger ble rapportert på ulike måter og kunne ikke trygt slås sammen. En biologisk forklaring på hvorfor en kombinasjon kan virke, er ikke dokumentasjon på at den faktisk gir netto nytte.
Deltakere og grunnlag: Artikkelen gjelder ungdom, inkludert dem som har menstruasjon, ungdom med begrensede kosthold og ungdom med sykdom eller andre forhold som kan påvirke jernbalansen. Noe av behandlingsforskningen bygger på voksne, og er ikke prøvd ut direkte hos ungdom.
Hovedfunn: Ungdom trenger jern til en kropp som vokser. For dem som har menstruasjon, kommer jerntap gjennom blødninger i tillegg. Gjennomgangen forklarer hvorfor jernmangel må forstås ut fra flere forhold samtidig, og hvorfor man kan ha lave jernlagre uten å ha lav blodprosent.
Begrensninger: En bred faglig gjennomgang kan gjøre det lettere å forstå et sammensatt problem. Samtidig innebærer den at forfatterne velger ut og vurderer litteratur. Alle delspørsmål er ikke nødvendigvis undersøkt med samme søkemetode eller med like sikre studier.
Geografisk grunnlag: Land ikke samlet oppgitt.
Ungdomshelse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Elever som var minst 15 år og hadde fått første menstruasjon, kunne delta. 477 elever ble først inkludert, mens hovedanalysen omfattet 394. Deltakerne var hovedsakelig rundt 16 år.
Hovedfunn: Jernmangel var vanlig blant tenåringene som deltok. Den var særlig vanlig blant dem som både rapporterte kraftige menstruasjonsblødninger og begrenset kjøttinntaket. Studien viser hvorfor blødninger og kosthold bør ses i sammenheng. Den viser ikke at én bestemt kostendring eller behandling vil løse problemet for alle.
Begrensninger: En styrke er at forskerne tok blodprøver. Opplysningene om jernlagre bygger dermed ikke bare på hva deltakerne selv trodde. Samtidig ble blødninger og kosthold beskrevet av elevene selv. Forskerne målte ikke nøyaktig blodtap eller hvor mye jern hver enkelt fikk i seg.
Geografisk grunnlag: Sverige.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
En systematisk forskningsoversikt undersøkte om bekkenbunnstrening kan bedre seksuell funksjon hos kvinner.
Deltakere og grunnlag: 21 randomiserte studier, hvorav fire inngikk i den samlede beregningen med FSFI. Ulike plager og treningsopplegg begrenser hvor godt ett gjennomsnitt beskriver den enkelte.
Hovedfunn: Bekkenbunnstrening viste mulig bedring i seksuell funksjon, men forskerne vurderte dokumentasjonen som svært usikker. Resultatet gir derfor ikke et generelt råd til alle med seksuelle plager.
Begrensninger: Studiene var svært forskjellige, og bare fire inngikk i metaanalysen. Sikkerheten i dokumentasjonen var svært lav. Resultatene kan derfor ikke brukes til å konkludere med at bekkenbunnstrening hjelper alle kvinner med seksuelle plager. Økt muskelspenning kan være uheldig ved enkelte smertetilstander, og behandling bør tilpasses årsaken til plagene.
En internasjonal forskningsoversikt undersøkte effekten av bekkenbunnstrening ved underlivsfremfall og hva vi vet om forebygging.
Deltakere og grunnlag: Studier av kvinner med forskjellige grader av underlivsfremfall. De elleve behandlingsstudiene gjaldt grad I til III; resultatene gjelder ikke automatisk mer uttalt fremfall eller alle livsfaser.
Hovedfunn: Bekkenbunnstrening kan redusere plager ved underlivsfremfall. Dokumentasjonen er sterkere for behandling av eksisterende plager enn for forebygging eller tillegg til operasjon.
Begrensninger: Dokumentasjonen er sterkere for behandling av eksisterende fremfall enn for forebygging. Langtidsresultatene varierer, og effekten er ikke lik for alle kvinner eller alle grader av fremfall. Studien gir heller ikke grunnlag for å erstatte nødvendig kirurgisk vurdering med trening.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Bekkenhelse · Graviditet og barsel · Publisert 18. august 2022
En studie fant forskjeller i androgener mellom kvinner med kjent endometriose og friske kontrollpersoner. En analysemodell må nå undersøkes i uavhengige grupper.
Deltakere og grunnlag: 159 kvinner med operasjonsbekreftet endometriose og 57 friske kontroller. Modellen ble prøvd i en annen del av det opprinnelige datasettet, ikke hos en ny, uavhengig pasientgruppe.
Hovedfunn: Forskerne fant hormonmønstre som kunne skille operasjonsbekreftet endometriose fra friske kontroller i eget datasett. Det er et tidlig utviklingstrinn, ikke en etablert blodprøvetest.
Begrensninger: Modellen er foreløpig prøvd innenfor den opprinnelige studien. Sammenligning med friske kontrollpersoner kan gi andre resultater enn utredning av pasienter med lignende symptomer og andre tilstander. Uavhengig validering i relevante pasientgrupper og dokumentasjon av klinisk nytte gjenstår. Studien etablerer ingen rutinetest eller anbefaling om androgenbehandling.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Endometriose · Menstruasjon og hormoner · Publisert 7. juli 2026 (nett), juli 2026 (utgave)
Norsk registerforskning undersøkte sammenhengen mellom svangerskapshypertensjon og senere hjerte- og karsykdom.
Deltakere og grunnlag: 617 589 norske kvinner i koblede helseopplysninger. Studien sammenligner senere sykdom mellom grupper med forskjellig svangerskapshistorie.
Hovedfunn: Høyt blodtrykk i det første svangerskapet hang sammen med mer hjerte- og karsykdom senere. Det gjør svangerskapshistorien relevant, men forutsier ikke sykdom hos den enkelte.
Begrensninger: Studien viser en sammenheng på gruppenivå. Den kan ikke alene fastslå årsakssammenheng eller forutsi sykdom hos en enkelt kvinne. Den relative risikoen må også forstås i lys av den absolutte risikoen.
Geografisk grunnlag: Norge.
Graviditet og barsel · Hjerte- og karhelse · Publisert 13. mai 2018
Deltakere og grunnlag: Veiledningen gjelder personer med mistenkt eller påvist endometriose og omfatter også ungdom. Den anbefaler at personer på 17 år eller yngre henvises til et tilbud med relevant spesialistkompetanse.
Hovedfunn: Ja. NICE presiserer at normal ultralyd ikke utelukker endometriose. Symptomer og hvordan de påvirker hverdagen, må tas med i vurderingen. Veiledningen beskriver også at utredning, eventuell henvisning og innledende behandling kan foregå samtidig.
Begrensninger: Hva en undersøkelse kan vise, og hva helsetjenesten bør gjøre videre, er forskjellige spørsmål. Ingen enkelt metode trenger å kunne oppdage alle former for en sykdom. Valget av neste steg bygger også på vurdering av symptomer, mulige fordeler og ulemper og det som allerede er gjort.
Geografisk grunnlag: Storbritannia.
Endometriose · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Rammeverket handler om jenter og kvinner i ulike livsfaser, ikke om én undersøkt deltakergruppe. Modellen ble utviklet av amerikanske fagorganisasjoner og bygger på en bredere forskningslitteratur. Biologiske sammenhenger kan være relevante i Norge, men konkrete anbefalinger om undersøkelser, henvisninger og oppfølging må tilpasses norsk helsetjeneste og norske retningslinjer.
Hovedfunn: En amerikansk faglig konsensusuttalelse anbefaler at hjertehelse vurderes sammen med hormonell og psykososial helse gjennom livet. Menstruasjonshistorikk, svangerskapskomplikasjoner og overgangsalder kan gi opplysninger som er nyttige når hjerterisiko vurderes. Dette betyr ikke at menstruasjonsplager alene forutsier hjertesykdom, eller at alle skal gjennom omfattende undersøkelser. Forslaget er et rammeverk for mer samordnet oppfølging, ikke en klinisk studie som viser at selve modellen allerede har redusert sykdom.
Begrensninger: Publikasjonen er en faglig konsensusuttalelse. Den sammenfatter forskning og faglige retningslinjer, men tester ikke ett bestemt oppfølgingsprogram i en tilfeldig fordelt gruppe kvinner. En konsensusuttalelse er heller ikke det samme som en systematisk metaanalyse med ett samlet resultat. Ulike anbefalinger støttes av ulike typer forskning.
Geografisk grunnlag: USA (faglig konsensus), internasjonalt kunnskapsgrunnlag.
Hjerte- og karhelse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Utvalgene var forskjellige og ofte små. Noen utforskende undersøkelser hadde bare sju deltakere i hver gruppe. Flere andre hadde noen titalls. Det oppgis ikke ett samlet antall unike personer som beskriver hele oversikten.
Hovedfunn: Menstruasjonsblod kan inneholde tegn som på sikt kan brukes i utredning av endometriose. Flere små studier fant forskjeller mellom personer med kjent endometriose og kontrollgrupper. Men testene er ikke godt nok undersøkt i vanlig utredning til at funnene betyr at en slik prøve kan erstatte etablerte undersøkelser.
Begrensninger: I alle undersøkelsene av testenes treffsikkerhet visste forskerne allerede hvem som hadde endometriose og hvem som ikke hadde det. Det kan være lettere å finne forskjeller mellom slike utvalgte grupper enn å finne sykdom hos personer med uavklarte symptomer. Ingen av studiene prøvde deretter testen i en egen ny gruppe som var under utredning for mulig endometriose. Vi vet derfor ikke godt nok hvordan testen ville fungert i en vanlig utredningssituasjon.
Geografisk grunnlag: Land ikke samlet oppgitt.
Endometriose · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
En systematisk forskningsoversikt undersøkte om pusteøvelser har dokumentert effekt på bekkenbunnen og kan erstatte eller supplere målrettet trening.
Deltakere og grunnlag: 18 studier: ni kortvarige eksperimenter med 374 deltakere og ni randomiserte forsøk med 765 deltakere. Utvalg og metoder var forskjellige.
Hovedfunn: Pusteøvelser ga ikke grunnlag for å erstatte målrettet bekkenbunnstrening ved lekkasje eller fremfall i denne oversikten. Kortvarig muskelaktivering og varig symptomlindring er forskjellige resultater.
Begrensninger: Studiene varierte betydelig i treningsmetoder, deltakere og målinger. Mange var små, og resultatene kunne ikke slås sammen i en metaanalyse. Manglende dokumentert tilleggseffekt betyr ikke at pusteøvelser aldri kan være nyttige til andre formål, som avspenning.
En Cochrane-oversikt undersøkte effekt og bivirkninger ved daglig behandling og behandling bare i tiden etter eggløsning.
Deltakere og grunnlag: 34 forsøk med 4 563 kvinner med PMS eller PMDD. Ikke alle forsøk bidro til alle resultatene. Sammenligningen av bruksmønstre bygger i stor grad på ulike forsøk.
Hovedfunn: SSRI ga trolig lindring ved PMS og PMDD, både ved kontinuerlig bruk og ved bruk etter eggløsning. Kontinuerlig bruk så gunstigere ut i undergruppeanalysen, samtidig som bivirkninger var vanligere enn med placebo.
Begrensninger: Dokumentasjonen hadde moderat sikkerhet, og mange studier var industrifinansiert. Undergruppeanalysen gir mindre sikker sammenligning av doseringsmåtene enn direkte randomisering mellom dem. Resultatene gjelder PMS og PMDD; behandlingsopplegg ved depresjon må vurderes separat med lege.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Menstruasjon og hormoner · Psykisk helse · Publisert 14. august 2024
En stor norsk registerstudie undersøkte sammenhengen mellom svangerskapsforgiftning og alvorlig nyresykdom mange år senere.
Deltakere og grunnlag: 570 433 kvinner i norske registre, med første fødsel fra 1967 til 1991. Resultatet gjelder nyresvikt som krevde langvarig dialyse eller transplantasjon, ikke alle former for nedsatt nyrefunksjon.
Hovedfunn: Svangerskapsforgiftning hang sammen med økt relativ risiko for senere alvorlig nyresvikt. Samtidig var slike hendelser sjeldne i studiegruppen.
Begrensninger: Den absolutte forekomsten var lav, selv om den relative risikoen var forhøyet. Tallet 3,7 per 100 000 per år gjelder hele studiegruppen, ikke bare kvinner med svangerskapsforgiftning. Studien viser en sammenheng, uten å fastslå at svangerskapsforgiftning alene er årsaken.
Geografisk grunnlag: Norge.
Graviditet og barsel · Nyrehelse · Hjerte- og karhelse · Publisert 21. august 2008
Den norske NoFRACT-studien undersøkte betydningen av organisert oppfølging etter beinbrudd.
Deltakere og grunnlag: 100 198 kvinner og menn fra 50 år med brudd i Norge. Resultatet på 13 prosent lavere relativ rate gjelder kvinnene, mens samlet deltakerantall omfatter begge kjønn.
Hovedfunn: Organisert oppfølging etter brudd var forbundet med færre nye brudd blant kvinner. Programmet omfattet flere deler, og studien kan ikke vise hvilken del som bidro mest.
Begrensninger: Studien undersøkte en samlet tjeneste med trinnvis innføring og sammenligning over tid. Resultatet kan påvirkes av tidsutvikling og gjennomføring, og viser ikke hvilken enkelt del av programmet som hadde effekt. Effekten for den enkelte kan variere.
Geografisk grunnlag: Norge.
Skjeletthelse · Helsetjenester · Overgangsalder · Publisert 14. januar 2025
Deltakere og grunnlag: Forskningen bygger på kvinner fra de ulike kohort- og pasientkontrollstudiene som inngikk i oversikten. Land, alder, menopausestatus og hvordan tannkjøttsykdom ble påvist varierer mellom studiene. Sammendraget gir ikke et fullstendig felles deltakerregister eller en sikker risiko for den enkelte kvinne.
Hovedfunn: En forskningsoversikt publisert i juli 2026 samlet 19 observasjonsstudier. Samlet hadde kvinner med periodontitt, en langvarig betennelsessykdom i tannkjøttet og tannfestet, 19 prosent høyere relativ risiko for brystkreft i analysen. Men når forskerne så på studier som fulgte kvinner over tid, var det beregnede risikoforholdet bare 1,05. Resultatet viser derfor ikke at tannkjøttsykdom forårsaker brystkreft.
Begrensninger: Studiene var observasjonelle og brukte forskjellige måter å måle tannkjøttsykdom på. Røyking, alder, andre helseforhold og levekår kan påvirke både tannhelse og risiko for brystkreft. Slik sammenblanding betyr at andre forhold delvis kan forklare sammenhengen. Forfatterne undersøkte derfor hvordan metode og kvalitet påvirket tallene. Omtalen bygger på oversiktens publiserte sammendrag og utgiverens sammendrag.
En liten kasusserie beskrev erfaringer med legejustert behandling hos ni kvinner med forverring før menstruasjonen.
Deltakere og grunnlag: Ni utvalgte kvinner med ADHD og samtidige plager, fulgt av behandler. Dette er en klinisk beskrivelse av en liten gruppe og ikke et representativt utvalg av alle med ADHD.
Hovedfunn: Ni kvinner fortalte om bedring etter en individuelt tilpasset doseøkning før menstruasjonen. Uten kontrollgruppe kan studien ikke vise hvor mye av bedringen som skyldtes doseendringen.
Begrensninger: Forventninger, andre plager og naturlige svingninger kan forklare deler av bedringen. Ni utvalgte pasienter gir begrenset kunnskap om effekt og sikkerhet. Studien begrunner verken rutinemessig doseøkning for alle eller doseendringer på egen hånd.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Menstruasjon og hormoner · Psykisk helse · Publisert 13. desember 2023
En norsk randomisert studie undersøkte effekten av et treningsprogram som inkluderte bekkenbunnstrening.
Deltakere og grunnlag: 855 gravide ved St. Olavs hospital og Stavanger universitetssjukehus. Resultatet gjelder et veiledet program over tolv uker og urinlekkasje sent i svangerskapet.
Hovedfunn: Et treningsprogram i svangerskapet ga mindre ukentlig urinlekkasje enn vanlig oppfølging. Programmet kombinerte generell trening og bekkenbunnstrening, så studien isolerer ikke virkningen av én øvelsestype.
Begrensninger: Studien undersøkte et sammensatt treningsprogram. Resultatene kan derfor ikke utelukkende tilskrives bekkenbunnstreningen. Den dokumenterte heller ikke en sikker effekt på avføringslekkasje.
Geografisk grunnlag: Norge.
Bekkenhelse · Graviditet og barsel · Publisert 17. juli 2012
DETECT-studien undersøkte celleprøver hos kvinner med blødning etter menopause. Metoden kan bli et hjelpemiddel til å velge videre undersøkelser.
Deltakere og grunnlag: 1 864 personer med blødning etter menopause, hvorav 99 hadde kreft i livmorslimhinnen. Dette var utredning av symptomer, ikke screening av personer uten plager.
Hovedfunn: Kombinerte urin- og vaginalprøver fant mange av krefttilfellene i DETECT, men overså også noen. Et negativt svar kunne derfor ikke avslutte utredningen alene.
Begrensninger: Et negativt prøvesvar utelukket ikke kreft. Klinisk nytte og trygg bruk i vanlig helsetjeneste må undersøkes videre. Studien gjelder symptomutredning, fremfor screening av symptomfrie. I Norge skal blødning etter menopause vurderes av lege; utredningen kan omfatte ultralyd og vevsprøve.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Overgangsalder · Helsetjenester · Livmorkreft · Publisert 22. september 2026
En norsk studie undersøkte seksuell funksjon etter veiledet trening.
Deltakere og grunnlag: 81 kvinner med endometriose og bekken- eller underlivssmerter. Alle fikk smertemestringskurs; 41 fikk i tillegg generell trening og bekkenbunnstrening.
Hovedfunn: Et veiledet treningsopplegg ga bedre samlet seksuell funksjon ved avslutning, men ingen sikker forskjell i smerte ved sex. En forskjell ved ett tidspunkt er ikke dokumentert varig bedring.
Begrensninger: Dette var en liten sekundæranalyse med forskjeller i seksuell aktivitet mellom gruppene. Effekten av generell trening og bekkenbunnstrening kan ikke skilles. Varig bedring er uavklart.
Geografisk grunnlag: Norge.
Endometriose · Bekkenhelse · Publisert 22. juli 2026
Deltakere og grunnlag: 100 pasienter ved Van Yuzuncu Yil University Dursun Odabaş Medical Center deltok. Alle fikk planlagt keisersnitt i generell anestesi, altså narkose. Flere risikotilstander var utelatt.
Hovedfunn: Karbetocin gav mindre målt blodtap og mindre behov for ekstra sammentrekningsfremmende legemidler enn det undersøkte oksytocinopplegget. Forsøket var lite og gjaldt planlagt keisersnitt i narkose. Det avklarer ikke hvilket legemiddelopplegg som samlet er best ved alle keisersnitt.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og blinding (at det skjules hvem som får hvilket tilbud) er styrker. Samtidig var forsøket ved ett senter og med få pasienter. Lokale rutiner og valg av behandlingsopplegg i sammenligningsgruppen kan påvirke resultatet.
Deltakere og grunnlag: Deltakerne var 15 til 20 år og ble rekruttert ved tre forskningssteder i Kisumu, Thika og Nairobi i Kenya. De var seksuelt aktive og hadde oppgitt én til fem seksualpartnere gjennom livet. Studien hadde egne utelukkelseskriterier, blant annet knyttet til HIV og graviditet. Hovedanalysen for HPV 16 og 18 omfattet 1 458 deltakere uten tegn til tidligere infeksjon etter studiens kriterier: 496 i gruppen med vaksine mot ni typer, 489 med vaksine mot to typer og 473 i kontrollgruppen.
Hovedfunn: KEN SHE-studien fra Kenya fant svært god beskyttelse mot vedvarende HPV-infeksjon etter én vaksinedose. Oppfølgingen støttet beskyttelse gjennom omtrent fire og et halvt år. Det høye tallet på over 98 prosent gjelder en bestemt analysegruppe uten tegn til tidligere smitte med de aktuelle HPV-typene. Det beskriver ikke effekten hos alle som fikk vaksinen.
Begrensninger: Randomiseringen gir et godt grunnlag for den opprinnelige sammenligningen. Kontrollgruppen ble imidlertid tilbudt HPV-vaksine etter 30 eller 36 måneder. De lengste effektanslagene er derfor modellberegninger og ikke en direkte sammenligning mot en fortsatt uvaksinert sammenligningsgruppe (kontrollgruppe) hele perioden. Resultatene avhenger av forutsetningene i disse beregningene. Studien målte vedvarende infeksjon, ikke kreft, og gir begrenset kunnskap om personer med HIV eller annet nedsatt immunforsvar.
Deltakere og grunnlag: 1 252 voksne inngikk: 601 kvinner og 651 menn. Alle var innlagt ved det samme britiske slagsenteret fra juni til desember 2023. Både blodpropp i hjernen og primær hjerneblødning inngikk. Andre tilstander, som forbigående symptomer uten bekreftet slag, var utelatt.
Hovedfunn: Kvinner hadde oftere behov for hjelp ved utskrivning etter hjerneslag i dette britiske materialet. Forskjellen ble i stor grad borte når forskerne tok hensyn til alder og funksjon før slaget. Studien viser hvor lett et forskjellig utgangspunkt kan påvirke en enkel sammenligning mellom kvinner og menn.
Begrensninger: Studien hadde et tydelig definert pasientutvalg, men kom fra ett sykehus og undersøkte bare et tidlig tidspunkt. Utskrivning kan skje etter ulik liggetid, og funksjonen kan endre seg videre med rehabilitering.
Deltakere og grunnlag: 50 066 voksne mellom 18 og 100 år inngikk i Danmark. Omtrent 34 prosent var kvinner. Gruppen var definert etter antatt hjerteårsak; traumer, overdoser og andre ytre årsaker inngikk ikke på samme måte.
Hovedfunn: Overlevelsen etter hjertestans utenfor sykehus ble bedre for både kvinner og menn i Danmark gjennom tjue år. Kvinner hadde likevel lavere overlevelse i det undersøkte materialet. Hendelsene oppsto under forskjellige omstendigheter, og studien viser ikke at kjønn alene forklarer forskjellen.
Begrensninger: Nasjonale registre gir et bredt grunnlag og god oppfølging. Detaljer om selve gjenopplivingen og etterbehandlingen manglet likevel for deler av perioden. Alvorlighetsgrad av annen sykdom var heller ikke fullt beskrevet.
Deltakere og grunnlag: 43 deltakere i Galveston-området i Texas i USA inngikk, 18 i søvnbehandlingen og 25 i undervisningsgruppen. Gjennomsnittsalderen var omtrent 54 år. De var rekruttert gjennom gynekologiske primærhelseklinikker tilknyttet University of Texas Medical Branch.
Hovedfunn: En tilpasset søvnbehandling ga større bedring i søvnløshet og mindre opplevd påvirkning fra hetetokter enn undervisning om overgangsalderen. Forsøket var lite, og behandlingsgruppen fikk mer kontakt. Det gir et lovende utgangspunkt for videre forskning, men ikke et sikkert svar for alle med søvnplager i denne livsfasen.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og en vurdering av søvnløshet gjort av helsepersonell er styrker. Gruppene var likevel små og ulike i størrelse. Noen få deltakeres erfaringer kan derfor påvirke gjennomsnittet mye.
Geografisk grunnlag: USA.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 327 deltakere i North Carolina i USA hadde returnert sett og gyldige resultater for andre infeksjoner. Dataene kom fra et forsøk gjennomført fra 2016 til 2019, selv om analysen ble publisert i 2026. Medianalderen var 42 år.
Hovedfunn: Én vaginal selvprøve kunne brukes til å undersøke både HPV og enkelte andre seksuelt overførbare infeksjoner. Det ble funnet mange infeksjoner i det undersøkte utvalget, men ikke alle med positiv prøve fikk oppfølging. Analysen viser muligheter og hull i et tilbud, ikke at kombinert testing gir bedre helse enn andre løsninger.
Begrensninger: Analysen omfattet bare personer som sendte inn prøven og hadde gyldig svar. Omtrent 22 prosent av utsendte sett ble ikke returnert, og noen innsendte prøver var ugyldige. Infeksjonsforekomsten blant innsenderne kan derfor være annerledes enn blant alle som fikk tilbudet.
Deltakere og grunnlag: De tolv studiene omfattet personer med svangerskapsdiabetes, men brukte ikke alltid samme diagnosekriterier. Sensorer, tidspunkt for oppstart i svangerskapet og hvor lenge de ble brukt, varierte fra korte perioder til flere måneder.
Hovedfunn: Kontinuerlig glukosemåling kan vise variasjoner som punktmålinger overser. Men mer informasjon er ikke automatisk det samme som bedre helse for mor eller barn. Oversikten fant både positive og manglende gevinster, og gir ikke ett sikkert svar for alle med svangerskapsdiabetes.
Begrensninger: Flere studier var små. Forskjeller i diagnose, apparater, oppstart, brukstid og rapporterte mål gjorde dem vanskelige å sammenligne. En positiv forskjell på ett glukosemål er ikke nødvendigvis samme type funn som forskjell i barnets helse.
Deltakere og grunnlag: Rekrutteringen skjedde ved to medisinske sentre i Denver i Colorado i USA. Den opprinnelige studien omfattet 234 gravide. Etter fire svangerskapstap omfattet denne oppfølgingen 230 deltakere, med 114 i terapigruppen og 116 i sammenligningsgruppen.
Hovedfunn: Et kort samtaleopplegg under graviditeten ga færre depressive symptomer også gjennom det første året etter fødsel. Samtalene arbeidet med relasjoner og endringer i livet, en tilnærming som kalles interpersonlig terapi.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og et diagnostisk intervju styrker studien. Samtidig visste deltakerne hvilket tilbud de fikk, og resultatene er fra bestemte tjenester og et engelskspråklig utvalg. Det var få depresjonstilfeller ved ett år. Det gjør størrelsen på forskjellen mer usikker enn prosenttall med to desimaler kan gi inntrykk av.
Geografisk grunnlag: USA.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 2 834 kvinner etter overgangsalderen inngikk. De hadde ikke kjent hjerte- og karsykdom ved starten i 2000 til 2002. Gjennomsnittsalderen var omtrent 65 år. Oppfølgingen var omtrent tolv år.
Hovedfunn: I denne amerikanske studien hang enkelte mål på naturlige kjønnshormoner sammen med senere hjerte- og karsykdom etter overgangsalderen. Kvinnene ble fulgt over tid, men fikk ikke tilfeldig tildelt hormonbehandling. Studien viser derfor ikke at det å øke eller senke et hormonnivå vil forebygge hjertesykdom.
Begrensninger: Lang oppfølging, flere etniske grupper og kontroll av sykdomshendelser er styrker. Hormoner ble likevel bare målt én gang. Forskerne kunne derfor ikke undersøke hvordan endringer før og gjennom menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid) hang sammen med sykdom senere.
Deltakere og grunnlag: Studiene foregikk i Nederland og omfattet 1 665 deltakere i HAVANA og 2 441 i HAVANA-2. Jenter i den første kohorten fikk første dose omkring 14 til 16 år, mens de i den andre fikk første dose rundt 12 år. Oppfølgingen strakte seg opptil henholdsvis 14 og ni år etter vaksinasjon.
Hovedfunn: To nederlandske oppfølgingsstudier fant god og langvarig beskyttelse mot HPV 16 og 18 etter to eller tre doser av vaksinen mot disse typene. Forskerne fant også tegn til mindre smitte blant uvaksinerte i den senere deltakergruppen.
Begrensninger: Forskerne observerte personer fra forskjellige fødselskull og tidsperioder uten å bestemme hvem som skulle få vaksine. De yngre deltakerne kan ha vært mindre utsatt for HPV før vaksinasjonen. Hvor mye smitte som sirkulerte, kan også ha endret seg mellom periodene. Beregningene kan ikke fjerne alle disse forskjellene.
Deltakere og grunnlag: 647 pasienter inngikk i registeranalysen fra Saudi-Arabia: 574 kvinner og 73 menn. Medianalderen var omtrent 50 år. Materialet omfattet behandling registrert mellom 2015 og 2025, og alle hadde minst tolv måneders oppfølging.
Hovedfunn: I et saudiarabisk register ble sykdomsaktiviteten ved revmatoid artritt lavere gjennom oppfølgingen hos pasienter som fikk målrettede legemidler. Det var ikke tydelige forskjeller mellom kvinner og menn etter korreksjon for mange sammenligninger. Studien beviser ikke at en bestemt strategi alene forklarte bedringen, eller at alle kjønnsforskjeller er borte.
Begrensninger: Registeroppfølging gir kunnskap om pasienter i behandling, men bare 73 menn deltok. Små forskjeller mellom kjønn kan derfor være vanskelige å oppdage. Manglende statistisk forskjell er ikke bevis for nøyaktig lik virkning.
Geografisk grunnlag: Saudi-Arabia.
Autoimmun helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 151 unike forsøk med 32 592 deltakere inngikk. De undersøkte 88 legemidler eller kombinasjoner fordelt på 67 klasser. Nesten halvparten av forsøkene var gjennomført i USA, og de fleste deltakerne var kvinner. Menn utgjorde i median (den midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest) bare rundt fem prosent.
Hovedfunn: Legemidlene kunne gi små gjennomsnittlige forbedringer ved fibromyalgi, og enkelte deltakere fikk tydelig symptomlindring. Men ingen av legemidlene ga en gjennomsnittlig bedring som passerte forskernes valgte grense for viktig bedring i smerte eller fysisk og psykisk helse.
Begrensninger: Forskerne gjorde grundige søk. To vurderere undersøkte studiene, og forskerne vurderte hvor sikker kunnskapen var. Sikkerheten i mange funn var likevel lav på grunn av de opprinnelige studiene og forskjeller mellom dem. Mer enn halvparten rapporterte industrifinansiering, og bare omtrent halvparten var registrert.
Deltakere og grunnlag: Studiene kom fra flere land, blant annet Kina, Iran, USA og Storbritannia, med ulike fødsels- og behandlingstjenester. Noen undersøkte tiltak rundt keisersnitt, andre kosttilskudd eller legemidler gjennom flere uker. Deltakernes symptomer, tidspunkt i svangerskap eller barseltid og krav til hvem som kunne delta varierte. Forebyggingsdeltakere hadde ikke samme utgangspunkt som personer med en diagnostisert depresjon. Det store samletallet betyr derfor ikke at hver behandling er prøvd hos tusenvis av kvinner.
Hovedfunn: Denne oversikten viser hvor usikkert det kan bli å rangere mange legemidler når hvert legemiddel har lite dokumentasjon. Analysene ga ikke et robust svar om at én behandling var best ved etablert fødselsdepresjon. Det er ikke bevis for at alle behandlinger mangler effekt. Forebygging av depresjon og behandling av en depresjon som allerede finnes, ble undersøkt hver for seg.
Begrensninger: Forfatterne vurderte hoveddelen av kunnskapen som lav eller svært lav sikkerhet. Mange sammenligninger var indirekte og upresise. Slike sammenligninger forutsetter at studiene er tilstrekkelig like til å kobles sammen. Her varierer både situasjon, behandling og resultater mye. Det er også ujevnheter i beskrivelsen av tiltak og studier i artikkelen. Derfor bør den ikke brukes som en enkel liste over hvilke legemidler som virker best, eller som eneste grunnlag for en behandlingsbeslutning.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 302 transpersoner og kjønnsdiverse som var tildelt kvinnelig kjønn ved fødsel, inngikk i Sør-Korea. Av disse var 295 aldersmessig aktuelle for screeninganalysen. Medianalderen var 29 år. 258 identifiserte seg som transmenn og 44 som ikke-binære.
Hovedfunn: Få av deltakerne rapporterte livmorhalsscreening i tråd med det undersøkte sørkoreanske programmet, og omtrent én av fire hadde fått minst én HPV-vaksinedose. Funnene viser et mulig gap i forebyggende tjenester for transmenn og ikke-binære. Studien forklarer ikke alene hva som skaper gapet eller hvilket tiltak som vil løse det.
Begrensninger: Selvrapportering kan påvirkes av hukommelse og forståelse av hva som regnes som screening eller vaksinasjon. Rekruttering fra bestemte urbane tjenester kan gi et skjevt bilde av hele befolkningen.
Deltakere og grunnlag: 10 618 personer med førstegangsinfeksjon og 28 716 uten kjent tidligere infeksjon inngikk. Alle var minst 17 år ved siste oppfølging og bosatt i Frankrike. Infeksjonene gjaldt perioden da Omikron dominerte. De fleste hadde ikke vært innlagt på grunn av covid-19. Deltakerne måtte ha svart gjennom flere runder. Bare omtrent 36 prosent av dem som opprinnelig ble invitert til EpiCov, deltok i starten. Beregningene ble derfor vektet for å redusere skjevheter fra utvalg og frafall.
Hovedfunn: I en fransk befolkningsundersøkelse rapporterte kvinner oftere langvarige symptomer enn menn, både etter covid-19 og uten kjent tidligere smitte. Kjønnsforskjellen etter infeksjon var størst blant personer under 35 år. Studien viser et mønster, men fastslår ikke om det skyldes hormoner, immunforsvar eller andre forhold.
Begrensninger: Tilfeldig utvalg og en sammenligningsgruppe er styrker. Men deltakerne fortalte om tester og symptomer i ettertid. Noen uten kjent positiv test kan også ha vært smittet. Forskerne brukte beregninger som skulle ta hensyn til utvalg og forskjeller mellom gruppene. Det kan redusere, men ikke fjerne, usikkerheten.
Deltakere og grunnlag: 780 personer ved Aarhus universitetssykehus i Danmark deltok: 567 kvinner og 213 menn. Rekrutteringen foregikk fra juli 2020 til februar 2023. De var voksne med langvarige eller nye plager etter covid-19, vurdert gjennom den aktuelle henvisningskjeden.
Hovedfunn: Både kvinner og menn i denne danske klinikkstudien hadde store funksjonsvansker ved long covid. Kvinnene rapporterte oftere moderat til alvorlig mental utmattelse, men gruppene prioriterte mange av de samme hverdagsproblemene. Studien viser rehabiliteringsbehov, ikke hvilken behandling som virker best eller hvorfor forskjellene oppsto.
Begrensninger: Deltakelsen blant aktuelle henviste var høy, og de fleste fylte ut målene. Det styrker beskrivelsen av denne klinikkgruppen. Henvisningsprosessen kan likevel ha valgt ut personer med bestemte symptomer, ressurser eller muligheter til å søke hjelp.
Studie med spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer
Deltakere og grunnlag: 143 omsorgspersoner svarte. 120 svarte om ungdom som hadde fått menstruasjon. Forskerne intervjuet også seks ungdommer på 13 til 19 år, elleve mødre og åtte fagpersoner. Det var altså bare seks ungdommer som ble intervjuet direkte; de fleste opplysningene kom fra voksne.
Hovedfunn: Mange ungdommer med Downs syndrom håndterte første menstruasjon bedre enn omsorgspersonene hadde forventet. Samtidig kunne smerter, blødning og behov for praktisk støtte påvirke hverdagen. Studien viser hvorfor ungdommenes egne erfaringer må få plass sammen med erfaringene til menneskene som støtter dem.
Begrensninger: Det er en styrke at ungdommenes egne stemmer ble inkludert. Intervjuer kan vise erfaringer som et avkrysningsskjema overser. Men seks intervjuer kan ikke beskrive hele bredden av kommunikasjons- og støttebehov.
Geografisk grunnlag: Storbritannia.
Funksjonsnedsettelser · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 471 kvinnelige studenter i USA deltok. De var mellom 18 og 24 år, med en gjennomsnittsalder på omtrent 21 år. Omtrent to tredeler var hvite. Deltakerne ble rekruttert gjennom en kommersiell nettplattform. Selv om rekrutteringen omfattet ulike deler av USA, var dette ikke et tilfeldig trukket utvalg som sikkert representerer alle amerikanske studenter. Resultatene kan heller ikke uten videre overføres til norske skolejenter, personer utenfor utdanning eller alle som menstruerer.
Hovedfunn: Amerikanske studenter som hver måned hadde vansker med å betale for menstruasjonsprodukter, rapporterte oftere moderate eller sterke depressive symptomer. Undersøkelsen viser en sammenheng mellom økonomisk belastning og psykisk helse. Den viser ikke at mangel på bind eller tamponger alene fører til depresjon, eller at gratis produkter alene behandler depresjon.
Begrensninger: En viktig begrensning er at inntekt og generell økonomisk utsatthet ikke var godt kartlagt og justert for. Bekymring for mat, bolig og andre nødvendigheter kan påvirke både muligheten til å kjøpe produkter og psykisk helse. Studien kan heller ikke vise hva som kom først. Egenrapportering, et lite utvalg og at deltakerne selv valgte å svare, kan påvirke resultatene. En statistisk justering fjerner ikke disse problemene.
Geografisk grunnlag: USA.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Studietabellen omfatter Kenya, Ghana, Gambia, Etiopia, Tanzania, Zambia, Sør-Afrika, Uganda og Rwanda. Det er ni land i hele materialet. Artikkelens sammendrag omtaler seks land, mens hovedteksten skiller mellom land med undersøkelser av sanitærforhold og land med undersøkelser av helsefølger. Vi bruker derfor ikke seks som landtall for hele oversikten. Deltakerne var hovedsakelig skolejenter i ungdomsårene, men enkelte studier inkluderte andre aldersgrupper, gutter eller voksne rundt skolen. Jenter som allerede hadde sluttet på skolen, kan være dårligere representert.
Hovedfunn: En forskningsoversikt beskriver hvordan mangel på menstruasjonsprodukter, vann, brukbare toaletter og privatliv kan gjøre skolehverdagen vanskelig. Flere studier knyttet slike forhold til skam, fravær og rapporterte helseplager. Oversikten viser ikke at produktutdeling alene løser problemene, eller hvor stor virkningen av ett bestemt tiltak er.
Begrensninger: Mange av studiene bygget på spørreskjemaer og målinger på ett tidspunkt. Da er det vanskelig å skille påvirkningen fra smerter, fattigdom, skolemiljø og manglende produkter. Rapporterte urinveis- eller underlivssymptomer er heller ikke det samme som laboratoriebekreftet infeksjon. Oversikten inneholder dessuten avvik i omtalen av land og fordelingen av studietyper, og søk og utvalg har begrensninger. Derfor må detaljer som skal brukes i konkrete tiltak, kontrolleres mot den enkelte originalstudien.
Geografisk grunnlag: Ni land sør for Sahara.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 72 jenter på 10 til 19 år som hadde fått første menstruasjon, deltok. De oppsøkte poliklinikken for menstruasjonsplager eller andre gynekologiske spørsmål. De var ikke tilfeldig trukket fra alle ungdommer i området.
Hovedfunn: Mange av jentene i undersøkelsen hadde menstruasjonsplager som påvirket hverdagen. Mer rapporterte symptomer hang sammen med større vansker med daglige aktiviteter. Jentene ble rekruttert ved en gynekologisk poliklinikk, så tallene kan ikke brukes til å beskrive alle ungdommer i India.
Begrensninger: En styrke er at forskerne undersøkte flere sider av menstruasjonshelsen, ikke bare om syklusen var regelmessig. Men 72 deltakere er et lite utvalg, og prosentene kan endre seg mye hvis noen få har andre erfaringer.
Geografisk grunnlag: India.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 680 spillere svarte. Analysene av menstruasjonsplager omfattet 545 på 12 til 18 år som hadde hatt menstruasjon det siste året. De som ennå ikke hadde fått menstruasjon, eller ikke hadde hatt den det siste året, inngikk ikke i disse analysene.
Hovedfunn: Menstruasjonsplager var vanlige blant innebandyspillerne som deltok. Mange opplevde at plagene påvirket trening eller kamp. Studien viser at deltakelse er en viktig del av bildet når vi vil forstå menstruasjonsplager. Den prøvde ikke ut et bestemt treningsopplegg eller en behandling.
Begrensninger: Forskernes viktigste begrensning var at de ikke visste hvor mange aktuelle spillere som mottok invitasjonen. De kunne derfor ikke beregne hvor stor andel som svarte. Spillere med mye plager eller særlig interesse kan ha vært mer tilbøyelige til å delta.
Geografisk grunnlag: Sverige.
Ungdomshelse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 548 yrkesaktive kvinner mellom 20 og 45 år deltok ved to universitetssykehus i Nildeltaet i Egypt: Mansoura og Al-Azhar i New Damietta. Dataene ble samlet fra juni til august 2024.
Hovedfunn: Sterkere menstruasjonssmerter hang sammen med større rapportert påvirkning på arbeid og hverdagsaktivitet i denne egyptiske undersøkelsen. Arbeidsstress og overtid hang også sammen med smerter. Studien viser ikke hvilken vei påvirkningen går, eller om et bestemt tiltak vil redusere plagene.
Begrensninger: Smerter og mange arbeidsopplysninger var selvrapporterte og kunne påvirkes av hukommelse og situasjonen under intervjuet. Rekruttering på sykehus kan gi et annet symptomnivå enn blant alle yrkesaktive.
Deltakere og grunnlag: 987 elever med oppgitt alder inngikk i materialet. Målgruppen var jenter på 16 til 19 år i offentlige videregående skoler i Oslo. Noen spørsmål om menstruasjon hadde færre svar, blant annet fordi enkelte ennå ikke hadde fått første menstruasjon.
Hovedfunn: Jenter med sterke menstruasjonssmerter fortalte oftere at de hadde vært borte fra skolen på grunn av mensen. Også kraftige blødninger, oppkast, utmattelse og smerter ved avføring hang sammen med fravær.
Begrensninger: Elevene fortalte selv om symptomer, behandling og fravær. Fraværet ble ikke kontrollert mot skolens registreringer, og årsaken til smertene ble ikke fastslått ved undersøkelse hos helsepersonell. Studien kan dermed ikke brukes til å si hvor mange som hadde endometriose eller en annen bestemt diagnose.
Geografisk grunnlag: Norge.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Analysen omfattet 4 825 kvinner i Norge med rapportert migrenehistorie. De var mellom 60 og 74 år da de svarte på det aktuelle skjemaet, med gjennomsnittsalder omtrent 66 år. De hadde opprinnelig blitt rekruttert til den større NOWAC-studien mange år tidligere.
Hovedfunn: Migrene sluttet ikke nødvendigvis da menstruasjonen tok slutt. I denne norske undersøkelsen rapporterte nesten halvparten av kvinnene med migrenehistorie migrene også etter overgangsalderen. Kvinnene fortalte om forløpet i ettertid. Studien fulgte ikke hvert anfall eller hormonnivået gjennom livet.
Begrensninger: Opplysninger om hendelser flere tiår tilbake kan være unøyaktige. Noen kan først i voksen alder forstå at tidligere hodepine var migrene. Det kan også være vanskelig å avgjøre hvilket anfall som faktisk var det siste. Omtrent én av ti manglet alder ved start eller slutt på de aktuelle spørsmålene.
Deltakere og grunnlag: Tolv observasjonsstudier oppga til sammen 94 195 776 registrerte svangerskap. Studiene kom fra USA, Storbritannia, Finland, Korea og Danmark. Utvalgene varierte fra små pasientgrupper til svært store administrative registre.
Hovedfunn: Oversikten fant sammenhenger mellom migrene eller hodepine knyttet til svangerskapet og enkelte sjeldne hjerte- og karhendelser. Forskjellene var særlig store i noen slagberegninger, men anslagene var usikre.
Begrensninger: Store registre gjør det mulig å undersøke sjeldne hendelser, men fjerner ikke feil i koding. Alvorlig svangerskapsforgiftning med hodepine kan for eksempel være feilregistrert som migrene. Da kan migrene framstå sterkere knyttet til slag enn den egentlig er.
Geografisk grunnlag: USA, Storbritannia, Finland, Sør-Korea og Danmark.
Deltakere og grunnlag: 19 studier omfattet til sammen 1 420 690 fødsler. Elleve var kohortstudier som fulgte eller brukte registrerte forløp, og åtte var tilbakeblikkende kasus-kontrollstudier. Antall fødsler er ikke nødvendigvis antall unike kvinner.
Hovedfunn: Oversikten fant en sammenheng mellom migrene og noe høyere forekomst av svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel. Den viser ikke at migrene nødvendigvis forårsaker komplikasjonene.
Begrensninger: Systematisk søk, et stort materiale og egne vurderinger av studiedesign er styrker. Observasjonsdata kan likevel være påvirket av andre risikofaktorer, som blodtrykk, røyking, annen sykdom eller behandling. Studiene tok ikke hensyn til de samme forholdene på samme måte.
Deltakere og grunnlag: Publikasjonen kommer fra et internasjonalt forfattersamarbeid med erfaring med migrenebehandling og migreneforskning. De omtalte arbeidene gjelder forskjellige land, aldersgrupper og situasjoner. Det finnes ikke én ny deltakergruppe eller et felles deltakerantall for hele gjennomgangen.
Hovedfunn: Gjennomgangen beskriver mulige forbindelser mellom hormoner, signalstoffet CGRP og migrene gjennom livet. Den kan gjøre biologien mer forståelig, men gir ikke ett nytt effekttall eller en ferdig behandlingsplan. Kunnskap om hvordan et signalstoff virker, er ikke alene dokumentasjon for at en behandling er trygg og nyttig i alle livsfaser.
Begrensninger: En faglig gjennomgang uten en ny samlet beregning kan gi et nyttig helhetsbilde, men utvalg og vektlegging er mindre etterprøvbart enn i en systematisk forskningsoversikt. Studier av biologiske mekanismer har dessuten en annen rolle enn kontrollerte pasientforsøk. En plausibel forklaring kan senere vise seg å være ufullstendig.
Deltakere og grunnlag: 33 studier med erfaringer fra over tusen migrerte kvinner inngikk. Tjue studier gjaldt Storbritannia og 13 Canada. Mange britiske studier var fra London, mens de canadiske blant annet kom fra større byer som Toronto og Edmonton.
Hovedfunn: Migrerte kvinner beskrev at språk, tillit, selvbestemmelse og praktiske levekår påvirket møtet med svangerskaps- og fødselsomsorgen. Oversikten viser hvordan flere barrierer kan virke samtidig. Den gir ikke representative prosenttall for alle migrerte kvinner eller bevis for virkningen av ett bestemt politisk tiltak.
Begrensninger: Et systematisk søk og sammenstilling av mange studier gir et bredere erfaringsgrunnlag enn ett intervjuutvalg. De underliggende studiene hadde likevel ulike spørsmål, formål og definisjoner. Deltakerne representerer ikke automatisk alle migrerte kvinner i de to landene.
Geografisk grunnlag: Storbritannia og Canada.
Likeverdige helsetjenester · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Deltakerne ble rekruttert i Japan gjennom nettannonser og informasjonskort. Alle var førstegangsgravide på 18 til 39 år, kunne bruke japansk og hadde partner eller ektefelle. De var i andre trimester ved opptak. Personer som allerede fikk behandling ved psykiatrisk eller psykosomatisk klinikk, og flere andre grupper, ble utelatt. Det var ingen nedre symptomgrense for deltakelse. 348 av de 350 randomiserte inngikk i hovedanalysesettet. Dette er derfor ikke først og fremst en studie av behandling ved diagnostisert depresjon.
Hovedfunn: En japansk studie fant at mange gravide var fornøyde med en app for psykisk helsestøtte. Appen ga likevel ingen tydelig bedre symptomskår etter åtte uker, som var hovedtidspunktet for effektmålingen. Én måned etter fødsel var det en liten forskjell i appens favør. Tilfredshet og dokumentert behandlingseffekt er to forskjellige resultater.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling er en styrke, men verken deltakere, forskere eller analytikere var blindet. Alle resultater var selvrapporterte. Forventninger og kunnskap om gruppetilhørighet kan derfor påvirke svarene. Oppfølgingen sluttet én måned etter fødsel, så langvarig forebygging er ikke vist. Studien var et samarbeid mellom Nagoya City University og Shionogi, som var sponsor og medutvikler. Uavhengig gjentakelse vil være nyttig, særlig fordi funnet under graviditet og funnet etter fødsel var forskjellige.
Geografisk grunnlag: Japan.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 25 oversikter inngikk, med 58 rapporterte resultater eller sammenhenger hos mor og 90 hos barn. Det finnes ikke ett samlet antall unike deltakere som kan brukes om hele materialet. Underliggende studier kan overlappe.
Hovedfunn: Oversikten finner mange rapporterte sammenhenger mellom mors stoffskifte og resultater knyttet til graviditeten eller barnets helse. Sikkerheten i de fleste funnene var lav eller svært lav. Den viser derfor ikke at et lite prøveavvik vil gi et bestemt problem, eller at behandling forebygger alle helseproblemene som er nevnt.
Begrensninger: Mye av grunnlaget var forskning der forskerne observerer uten å fordele behandling (observasjonsforskning). Andre sykdommer, levekår, legemidler, alder og tidspunkt for prøvetaking kan påvirke både stoffskifte og resultater. Justering varierte mellom de opprinnelige studiene.
Deltakere og grunnlag: Deltakerne var kvinner mellom 18 og 50 år undersøkt i et nevrologisk sykehusmiljø i Istanbul i Tyrkia. De hadde anfall rundt menstruasjon i minst to av de tre foregående syklusene. Sju hadde migrene bare i den aktuelle perioden, mens 41 også kunne ha anfall ellers.
Hovedfunn: Nerveblokade med lokalbedøvelse ga større rapportert smertelindring enn saltvann i dette lille forsøket ved menstruasjonsmigrene. Resultatet er lovende, men usikkert. Deltakerne kan ha merket hvilken behandling de fikk, og forsøket var registrert etter oppstart. Det trenger bekreftelse før funnet kan gis stor vekt.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og full oppfølging er styrker. Opplysninger om plagene før behandlingen ble likevel samlet inn ved at deltakerne så tilbake på hvordan de hadde hatt det. Senere målinger brukte dagbok. Ulik registreringsmåte kan påvirke den målte endringen.
Deltakere og grunnlag: Studien ble gjennomført i USA med utgangspunkt ved University of Washington. Rekrutteringen foregikk fra april 2019 til desember 2020, først lokalt og senere bredere da oppfølgingen ble digital under pandemien. Deltakerne var minst 18 år, i andre trimester, hadde søvnplager og kunne engelsk. Kravet om tidligere depresjon ble opphevet underveis for å lette rekrutteringen.
Hovedfunn: Et lite amerikansk forsøk fant bedre selvopplevd søvn og mindre utmattelse etter nettbasert oppmerksomhetstrening under graviditet. Måling med aktivitetsmåler viste ikke en tydelig forbedring i søvntid eller søvneffektivitet. Studien viste heller ikke en sikker forskjell i depressive symptomer. Det er viktig å skille mellom disse resultatene.
Begrensninger: Utvalget var lite, og 14 av de 59 randomiserte inngikk ikke i sluttanalysen. De som fullførte, kan være annerledes enn dem som sluttet. Flere resultater ble undersøkt, og forventninger kan påvirke egenrapportering. Aktivitetsmåler er heller ikke en full søvnundersøkelse. Studien hadde ingen langvarig oppfølging og kan ikke vise om en eventuell nytte varer etter fødsel. Lite mangfold i utvalget begrenser hvor sikkert resultatene kan overføres til andre grupper.
Geografisk grunnlag: USA.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Pasientene ble vurdert ved Northwestern Memorial Hospital i Chicago fra mai 2020 til august 2025. De kunne bestille time uten henvisning, og noen deltok digitalt fra andre delstater. Gjennomsnittsalderen var omtrent 57 år blant tidligere innlagte og 48 år blant dem uten tidligere innleggelse. Kvinner utgjorde henholdsvis omtrent 56 og 66 prosent.
Hovedfunn: Blant pasienter ved en amerikansk spesialistklinikk for long covid rapporterte kvinner oftere flere symptomer fra hjernen og nervesystemet og mer utmattelse enn menn. Noen forskjeller ble også funnet ved undersøkelse og oppgaver som målte kognitiv funksjon. Studien viser belastningen i denne pasientgruppen. Den viser ikke hvor vanlig long covid er blant alle kvinner og menn.
Begrensninger: Hvem som oppsøker og får tilgang til en spesialistklinikk, kan påvirke kjønnsfordelingen og symptomprofilen. Pasientene hadde ulike sykdommer fra før. Omtrent en tredel ble undersøkt digitalt og fikk en mer begrenset nevrologisk undersøkelse. Studien manglet en egen samtidig sammenligningsgruppe (kontrollgruppe) uten long covid og gjorde mange statistiske sammenligninger. Det øker behovet for forsiktighet med enkeltfunn. Studien kan heller ikke fastslå at hormonelle eller immunologiske (knyttet til immunforsvaret) forskjeller forårsaket kjønnsforskjellene.
Deltakere og grunnlag: 110 kvinner mellom 40 og 65 år ble fordelt likt mellom legemiddel og placebo. Tretti sentre rekrutterte deltakere, tretten i Europa og sytten i USA. 103 fullførte de tolv behandlingsukene.
Hovedfunn: Elinzanetant ga mindre målt våkentid etter innsovning ved fire uker, men ikke en tydelig forskjell på samme hovedmål ved tolv uker. NIRVANA var et lite, utforskende legemiddelforsøk. Positive tidlige funn og funn fra tilleggsspørsmål må derfor presenteres sammen med det usikre tolvukersresultatet.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling, skjult behandling og objektiv søvnregistrering er styrker. Fase 2-utformingen var likevel utforskende og skulle også hjelpe planlegging av videre forsøk. Utvalget var lite og behandlingsperioden kort.
Geografisk grunnlag: Europa og USA.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
En sekundæranalyse sammenlignet registrerte bivirkninger i 202 kliniske studier.
Deltakere og grunnlag: 23 296 studiedeltakere, hvorav 8 838 kvinner, fra 202 SWOG-studier. Enkelte kreftformer var utelatt, og resultatene gjelder de behandlingene og pasientene som var med.
Hovedfunn: Kvinner hadde høyere odds for alvorlige behandlingsrelaterte bivirkninger i den samlede analysen. Det viser et gruppemønster, ikke at alle kvinner tåler behandling dårligere.
Begrensninger: Utvalgte studiedeltakere og ulike behandlingsepoker begrenser overførbarheten. Registreringsmåte, legemiddelomsetning og doseeksponering kan bidra; analysen avklarer ingen enkelt årsak. Den gir ingen generell doseringsregel for kvinner.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Kreft og kjønnsforskjeller · Helsetjenester · Publisert 4. februar 2022 (nett)
Deltakere og grunnlag: 25 omsorgspersoner ved en klinikk i Sør-India deltok fra januar til juni 2025. Atten var mødre og sju fedre. Alle fullførte tremånedersmålingen. De var rekruttert blant personer som allerede kom til en spesialisert klinikk.
Hovedfunn: Omsorgspersonene svarte bedre på kunnskapsspørsmål og oppga bedre planer for oppfølging etter tilpasset opplæring om reproduktiv helse. Det omfatter blant annet pubertet, menstruasjon og kroppen i utvikling.
Begrensninger: Full oppfølging og lokal språktilpasning er styrker. Uten en kontrollgruppe er det likevel vanskelig å vite hvor mye som skyldtes opplæringen, gjentatt testing eller annen informasjon i perioden.
Geografisk grunnlag: India.
Funksjonsnedsettelser · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Av 1 778 som deltok i spørreundersøkelsen, oppfylte 1 642 kravene for analysen. De var ansatte eller tilknyttede arbeidstakere ved Pfizers amerikanske virksomhet og mellom 40 og 65 år. Gjennomsnittsalderen var 51 år, og 79 prosent oppga hvit etnisk bakgrunn.
Hovedfunn: Ansatte i et amerikansk legemiddelfirma beskrev at overgangsplager kunne påvirke konsentrasjon, søvn, trygghet og arbeidshverdagen. Få av dem med aktuelle symptomer rapporterte støtte på jobb. Undersøkelsen gir innsikt i opplevde behov, men måler ikke objektivt produksjonstap eller effekten av bestemte arbeidsplasstiltak.
Begrensninger: Deltakelsen var frivillig. Personer med sterke erfaringer kan ha vært mer motivert for å svare, mens andre kan ha ønsket å holde temaet privat. Det er dermed usikkert hvor godt svarene representerer alle ansatte, og enda mer usikkert hvordan de representerer andre bransjer eller land.
Deltakere og grunnlag: Publikasjonen kommer fra et britisk fagmiljø, blant annet ved Bournemouth University. Det finnes ingen ny, samlet deltakergruppe eller ett deltakerantall. De underliggende arbeidene omfatter ulike utvalg, metoder og diagnosestatuser.
Hovedfunn: Gjennomgangen beskriver at overgangsalderen kan gjøre eksisterende vansker ved autisme og ADHD mer krevende, blant annet når søvn, sanseinntrykk og kommunikasjon påvirkes samtidig. Den foreslår bedre tilpassede tjenester. Rådene er faglig veiledning i et område med lite forskning, ikke tiltak med sikkert målt effekt i denne gruppen.
Begrensninger: Forskningsfeltet er lite, og gjennomgangen kombinerer forskjellige typer kunnskap. Noen erfaringer er godt beskrevet, mens direkte behandlingsforsøk mangler. Det kan være vanskelig å skille overgangsplager fra andre helseforhold, langvarig belastning og endringer i støtte rundt personen.
Deltakere og grunnlag: Gjennomgangen handler om kvinner i og etter overgangsalderen, men inkluderer ingen ny samlet deltakergruppe. Den bygger på internasjonal litteratur med variasjon i deltakernes alder, helse, behandling og sosiale forhold. Resultatene må derfor forstås i lys av hvilke grupper og preparater den enkelte underliggende studien faktisk undersøkte.
Hovedfunn: En oversiktsartikkel i Science fra 1. oktober 2026 beskriver overgangsalderen som en biologisk fase som kan påvirke flere deler av kroppen og helse senere i livet. Forskerne understreker at tidspunktet for menopause, symptomer og tidligere hormonbruk kan være viktig. De forklarer også hvorfor hormonbehandling ikke er én ensartet behandling. Preparater, doser og tidspunkt for oppstart varierer, og dermed varierer også nytte og risiko. Artikkelen beviser ikke at hormonbehandling generelt forebygger demens eller aldring.
Begrensninger: Dette er en vitenskapelig oversiktsartikkel, ikke et nytt randomisert behandlingsforsøk eller en systematisk metaanalyse med ett felles effektmål. Forfatterne sammenstiller forskning av ulik type og kvalitet. Observasjonsstudier kan vise sammenhenger, men ikke uten videre dokumentere årsak. Artikkelen kan derfor ikke brukes som bevis for at hormonbehandling forebygger demens, hjertesykdom eller generell aldring hos alle.
Geografisk grunnlag: Internasjonal forskningslitteratur, ingen ny deltakergruppe.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Forfatterne var tilknyttet Mayo Clinic-miljøer i USA. Det er ikke det samme som at alle forsøkene de omtaler, ble gjort ved Mayo Clinic eller bare omfattet amerikanske deltakere. Artikkelen har ingen ny, felles deltakergruppe som kan telles.
Hovedfunn: Denne gjennomgangen beskriver at paroksetin kan redusere hetetokter hos noen, og at valg av legemiddel også må ta hensyn til bivirkninger og annen behandling. Artikkelen er en oversikt for helsepersonell fra 2022. Den er ikke et nytt behandlingsforsøk, en samlet effektberegning eller en oppdatert oversikt over hvilke midler som nå er tilgjengelige.
Begrensninger: En faglig gjennomgang uten en ny samlet beregning kan være nyttig til å forstå et felt, men utvelgelse og vektlegging av studier kan påvirke konklusjonene. Resultatet må derfor ikke gis samme tyngde som en oppdatert systematisk sammenstilling av alle relevante forsøk.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 198 svangerskap hadde tilstrekkelige opplysninger: 105 før og 93 etter innføringen. Sammenligningen blant dem som brukte basalinsulin, omfattet bare 30 før og 43 etter. De mindre tallene er relevante når resultatene om insulin skal tolkes.
Hovedfunn: Et avtalt opplegg der gravide justerte basalinsulin etter en fast plan, var forbundet med bedre kontroll på blodsukkeret i denne studien. Men forskerne sammenlignet ulike tidsperioder, ikke tilfeldig fordelte grupper. De kan derfor ikke sikkert vise at det var opplegget alene som forklarte forskjellene.
Begrensninger: Deltakerne ble ikke tilfeldig fordelt. Andre endringer mellom 2016 og 2018 kan ha påvirket resultater, selv om flere registrerte utgangsforhold var like. Oppfølging, henvisning og behandlingsvalg kan endre seg over tid.
Deltakere og grunnlag: 174 660 personer med PMOS og like mange kontroller inngikk, til sammen 349 320. Medianalderen var 29 år. Median (den midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest) oppfølging var omtrent 3,8 år i PMOS-gruppen og tre år hos kontrollene.
Hovedfunn: I engelske helseregistre hadde personer med PMOS flere registrerte hjerte- og karhendelser enn personer uten PMOS med lignende alder, kroppsmasse og legepraksis. Flere typer hendelser ble telt i ett samlet mål.
Begrensninger: Det store materialet og sammenlignbare praksiser er styrker. Gruppene hadde likevel forskjeller i blant annet blodtrykk, diabetes og levekår. Noe kroppsmasseinformasjon manglet, og matching i brede kategorier fjernet ikke all variasjon.
Deltakere og grunnlag: Sammendraget oppgir tjue studier med omtrent 1,06 millioner kvinner, hvorav 369 317 med PMOS. Resultatdelen beskriver 24 inkluderte arbeider. Kilden bruker altså ikke helt samme antall gjennom hele teksten. Denne omtalen beholder forskjellen synlig framfor å gi et falskt entydig totaltall.
Hovedfunn: PMOS var forbundet med mer hjerte- og karsykdom i denne systematiske sammenstillingen. Dokumentasjonen var mindre tydelig for dødelighet, og resultatene varierte med studiedesign og beregningsmåte. Oversikten viser derfor ikke én sikker, lik risikoøkning for alle med PMOS.
Begrensninger: Systematisk søk og vurdering av kunnskapssikkerhet er styrker. Sikkerheten ble likevel vurdert som lav eller svært lav for resultatene. PMOS, sykdomshendelser og andre risikofaktorer var registrert forskjellig, og flere analyser hadde stor variasjon mellom studiene.
Deltakere og grunnlag: De underliggende arbeidene er internasjonale, blant annet store britiske registerdata som omtale 115 og oversikter brukt i den internasjonale PMOS-retningslinjen. Det finnes ingen ny samlet deltakergruppe eller ett felles deltakerantall.
Hovedfunn: Gjennomgangen beskriver tegn til høyere hjerte- og karrisiko ved PMOS, men kunnskapen om hjerneslag alene er mer begrenset. Studien fastslår ikke at PMOS i seg selv forårsaker slag. Mange av de mulige forklaringene henger sammen med stoffskifte, blodtrykk, levekår og andre forhold.
Begrensninger: Narrativ utvelgelse, språkavgrensning og manglende fullstendig søkedokumentasjon begrenser etterprøvbarheten. Mye av grunnlaget er observasjonelt og kan ikke skille alle påvirkningsfaktorer.
Deltakere og grunnlag: Retningslinjen gjelder blant annet ungdom og voksne med mistenkt eller påvist PMOS, med forskjellige symptomer, behov og ønsker om graviditet. Den har ikke ett nytt samlet deltakerantall. Hvert spørsmål bygger på sitt eget forskningsgrunnlag.
Hovedfunn: PMOS handler om mer enn menstruasjon og muligheten til å bli gravid. Den internasjonale retningslinjen fra 2023 samler kunnskap om blant annet diagnostikk, kroppslig og psykisk helse og oppfølging. Den understreker forståelig informasjon og medvirkning, men alle råd bygger ikke på like sikker forskning.
Begrensninger: Retningslinjen har en omfattende metode og et bredt samarbeid. Det er en styrke, men en god prosess kan ikke skape sikker dokumentasjon der studiene er små eller mangler. Flere spørsmål har lav sikkerhet eller bygger delvis på faglig vurdering.
Deltakere og grunnlag: 660 kvinner inngikk i hovedanalysen, 330 i hver gruppe, etter at 26 av opprinnelig 686 randomiserte var utelukket. Deltakerne ble rekruttert fra 103 sentre gjennom samarbeid mellom Nederland, Storbritannia, Australia og New Zealand, Italia, Canada og Frankrike.
Hovedfunn: Ved høyrisiko livmorkreft ga cellegift sammen med strålebehandling bedre beregnet overlevelse etter ti år enn strålebehandling alene i PORTEC-3. En etteranalyse tydet på at svulstens molekylære egenskaper kunne ha betydning for nytten. Resultatet gjelder ikke alle former eller stadier av livmorkreft.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og lang oppfølging er viktige styrker. Tiårsresultatet er likevel en senere analyse, og enkelte forskjeller sent i forløpet kan påvirkes av få hendelser og dødsfall som ikke skyldes livmorkreft.
Deltakere og grunnlag: Studien ble gjennomført ved tolv screeningsteder i Tyskland fra juli 2021 til februar 2023, med 119 radiologer og flere apparatleverandører. Målgruppen var symptomfrie kvinner mellom 50 og 69 år som deltok i det organiserte programmet.
Hovedfunn: I PRAIM fant mammografi med KI-støtte omtrent ett ekstra brystkrefttilfelle per tusen undersøkte sammenlignet med vanlig dobbeltgranskning i den justerte analysen. Studien foregikk i vanlig tysk screening, men bruk av KI var selvvalgt av radiologene. Den viser ikke alene at KI redder flere liv eller reduserer overdiagnostikk.
Begrensninger: Størrelsen, flere sentre og vanlig drift er klare styrker. Selvvalgt KI-bruk skapte samtidig en viktig feilkilde: hvem som brukte verktøyet, og når de brukte det, kunne henge sammen med både bilder og arbeidsmåte. Statistisk vekting forsøker å håndtere dette, men kan ikke garantere at alle skjevheter er fjernet.
Deltakere og grunnlag: 116 gravide ble fordelt ved ni steder i India, 62 til dydrogesteron og 54 til mikronisert progesteron. De var mellom 20 og 39 år og i svangerskapsuke fem til tolv, med bestemte krav til levedyktig graviditet og øvrig helse.
Hovedfunn: Et foreløpig forsøk fant ingen tydelig forskjell i spontanabort mellom dydrogesteron og mikronisert progesteron, to progesteronpreparater. Prosenttallene var forskjellige, men studien var liten og mange manglet videre oppfølging.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling er en styrke, men omtrent 30 prosent manglet videre oppfølging. Hvis deres resultater var forskjellige fra dem som fortsatte, kan prosentene bli skjeve. Åpen behandling kan også påvirke symptombeskrivelse og andre vurderinger.
Deltakere og grunnlag: 62 kvinner mellom 40 og 65 år etter menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid) ble fordelt i Toledo i Spania, 32 til aktiv behandling og 30 til narrebehandling. 58 fullførte studien. De hadde underlivsplager og smerte ved samleie, med seksuell aktivitet etter studiens krav.
Hovedfunn: Radiofrekvens ga bedre skårer for seksuell funksjon og vaginal helse enn narrebehandling i dette lille forsøket. Oppfølgingen var kort, og ingen sikker terskel for merkbar endring var etablert for hovedskalaen i denne gruppen. Studien dokumenterer derfor ikke langtidssikkerhet eller et generelt grunnlag for rutinebruk.
Begrensninger: Narrekontroll er en styrke når forventninger kan påvirke opplevelsen. Forsøket var likevel lite og bare enkeltblindet. Varme eller andre behandlingsopplevelser kan påvirke hvor godt deltakerne forblir uvitende om gruppen.
Geografisk grunnlag: Spania.
Seksuell helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 17 182 deltakere inngikk, med gjennomsnittsalder 69,2 år og 59,2 prosent kvinner. Analysen tok med personer fra 40 år, mens hovedundersøkelsen i utgangspunktet rekrutterte eldre voksne og deres ektefeller i USA.
Hovedfunn: Mange kjente demensrelaterte risikofaktorer hadde ulik forekomst hos kvinner og menn i dette amerikanske materialet. Noen hadde også ulik sammenheng med kognitiv funksjon. Analysen viser ikke at behandling av en faktor vil forebygge demens mer hos ett kjønn, eller at den forklarer hele forskjellen i demensforekomst.
Begrensninger: Flere helseforhold og levevaner ble kartlagt med ett eller noen få spørsmål til deltakerne. Det kan gi mindre presise opplysninger enn en undersøkelse hos helsepersonell eller et spørreskjema som er prøvd grundig for formålet. Forskerne gjorde også noen graderte svar om til bare ja eller nei. Da kan personer med små og store vansker havne i samme kategori, og nyanser forsvinner.
Deltakere og grunnlag: Publikasjonen kommer fra et italiensk fagmiljø og bygger på internasjonale arbeider. Den omtaler blant annet europeiske data og forskning fra områder med forskjellig jodtilgang. Det finnes ingen ny samlet deltakergruppe eller ett felles deltakerantall.
Hovedfunn: Gjennomgangen beskriver kjente og mulige risikofaktorer for stoffskifteforstyrrelser i graviditet. Autoimmunitet og moderat til alvorlig jodmangel framsto som særlig konsistente. Den viser samtidig at mange enkeltfaktorer forutsier dårlig hvem som faktisk får et avvik. Artikkelen avgjør ikke om alle gravide bør testes.
Begrensninger: Narrativ utvelgelse og forskjellige grunnstudier begrenser muligheten for ett samlet svar. Risikofaktorer kan være målt ulikt og henge sammen med andre helse- eller levekårsforhold. En sammenheng er ikke nødvendigvis en direkte årsak.
Deltakere og grunnlag: 3 046 yrkesaktive kvinner mellom 25 og 59 år i Japan inngikk i den endelige analysen. De hadde ulike arbeidsforhold, fra fast og midlertidig ansettelse til deltid og selvstendig næringsvirksomhet. Nettundersøkelsen ble gjennomført i 2022.
Hovedfunn: Mange yrkesaktive deltakere i en japansk nettundersøkelse rapporterte at menstruasjons- eller overgangsplager påvirket arbeidet. Forskerne beregnet deretter et stort nasjonalt kostnadsanslag. Det er en modell basert på svar og økonomiske antakelser, ikke direkte målte tap, og menstruasjons- og overgangsplager ble ikke skilt fra hverandre.
Begrensninger: Frivillige nettpaneler kan ha skjev deltakelse. Personer med høyere inntekt kan bli overrepresentert, mens personer med svært alvorlige plager kan mangle. Slike mønstre kan trekke beløpet i forskjellige retninger.
Deltakere og grunnlag: 1 677 kvinner i hovedstadsregionen i Danmark hadde tilstrekkelige opplysninger i datasettet. 1 766 sett med to prøver var opprinnelig returnert. Deltakerne var personer som allerede hadde registrert ønske om selvprøve og deretter takket ja til å delta i kvalitetsundersøkelsen.
Hovedfunn: Tre typer vaginalt selvprøveutstyr ga omtrent lik prøvekvalitet og HPV-påvisning i denne danske undersøkelsen. Resultatet gjelder utstyret brukt sammen med den undersøkte laboratoriemetoden. Det viser ikke at alle selvprøvesystemer er like, eller at de forebygger like mange krefttilfeller.
Begrensninger: Sammenligning av to prøver fra samme person er en styrke. Deltakerne hadde likevel allerede valgt selvprøve. Undersøkelsen sier lite om personer som synes metoden er vanskelig, ikke ønsker å bruke den eller ikke registrerer seg digitalt.
Deltakere og grunnlag: 609 personer ved 16 amerikanske sentre ble rekruttert. De var innenfor studiens screeningalder, 25 til 65 år, og hadde livmorhals. 599 prøvepar ble analysert, og 582 hadde gyldige resultater på begge prøvene i hovedsammenligningen.
Hovedfunn: Prøver tatt fra skjeden med et bestemt selvprøvesystem ga som regel samme svar om høyrisiko-HPV som prøver tatt av helsepersonell. Systemet fanget også opp de fleste alvorlige celleforandringene i materialet. Det er dette som undersøkes når forskere prøver å bekrefte at en test virker som den skal. Resultatet gjelder dette utstyret sammen med den bestemte laboratorieanalysen. Det viser ikke at alle hjemmetester virker like godt, eller at tilbudet fører til færre krefttilfeller.
Begrensninger: At samme person leverte begge prøver, er en styrke. Samtidig var prøvetakingen mer kontrollert enn ved faktisk hjemmebruk, og utvalget var beriket med personer med tidligere unormale funn. Det kan påvirke hvor godt resultater og brukeropplevelse passer en ordinær screeningbefolkning.
Deltakere og grunnlag: 28 studier med 2 887 kvinner inngikk, mens 24 bidro til metaanalysen. Studiene kom fra Australia, Brasil, Canada, Kina, Egypt, Hellas, Iran, Nederland, Saudi-Arabia, Sverige, Storbritannia og USA. Gjennomsnittsalderen i studiene var omtrent 47 til 58 år.
Hovedfunn: Samtale- og mestringstiltak, særlig kognitiv atferdsterapi, gjorde hetetokter mindre plagsomme og bedret søvn i denne oversikten. Kognitiv atferdsterapi arbeider blant annet med hvordan tanker, reaksjoner og vaner påvirker plagene.
Begrensninger: Alle studiene ble vurdert med høy risiko for skjevhet, særlig fordi deltakerne kjente tilbudet og mange resultater var selvrapporterte. Slike svar er relevante for opplevd plage, men kan påvirkes av forventning og kontakt.
Geografisk grunnlag: Tolv land.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 399 kvinner inngikk ved to hiv-klinikker i Johannesburg og Soweto i Sør-Afrika, med 202 i CETA-gruppen og 197 i kontrollgruppen. To av opprinnelig 401 randomiserte ble utelatt fordi én var dobbeltregistrert og én ikke oppfylte voldsperioden.
Hovedfunn: CETA-samtaler ga ingen tydelig ekstra bedring etter tolv måneder i det samlede målet for å fortsette hiv-oppfølgingen og holde virusmengden lav. Sammenligningsgruppen fikk også aktiv støtte til sikkerhet og oppfølging. Resultatet betyr derfor ikke at støtte ved vold er uten verdi. Forsøket undersøkte ett bestemt hiv-mål og sammenlignet to tilbud som begge ga hjelp.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling styrker sammenligningen. Kontrolltilbudet var likevel aktivt og kunne påvirke trygghet, støtte og oppmøte. Dette var et relevant etisk og faglig sammenligningsgrunnlag, men resultatet kan ikke leses som CETA mot ingen hjelp.
Geografisk grunnlag: Sør-Afrika.
Vold og helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Studien ble gjennomført i Metro Detroit i Michigan i USA. Deltakerne var etter menopause og hadde kronisk insomni som oppsto eller ble verre rundt overgangsfasen. Gjennomsnittsalderen var omtrent 56 år.
Hovedfunn: Behandling rettet mot søvnløshet ga større bedring enn generell søvnundervisning hos kvinner etter den siste menstruasjonen. Behandlingene omfattet kognitiv atferdsterapi eller et opplegg der tiden i seng ble tilpasset med oppfølging.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og systematisk diagnostikk styrker forsøket. Deltakerne kunne ikke blindes for behandlingstype, og flere hovedmål var egenrapporterte. Forventninger og kontakt kan derfor ha påvirket deler av resultatet.
Geografisk grunnlag: USA.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Seksten studier fra land sør for Sahara inngikk, med litteratur fram til august 2024. Mest forskning kom fra Etiopia, Ghana og Tanzania, med andre bidrag blant annet fra Uganda, Senegal og Sør-Afrika. Bare en liten del av regionens land var representert.
Hovedfunn: Kartleggingen beskriver mange barrierer for seksuell og reproduktiv helsehjelp til unge med funksjonsnedsettelser i land sør for Sahara. Informasjon, fysisk tilgjengelighet, holdninger og privatliv var sentralt. Den viser hvor tilbud svikter, men ikke hvor mye ett bestemt tiltak vil bedre helsen.
Begrensninger: En systematisk kartlegging gir bedre oversikt enn noen få enkelthistorier. Men studiene var få og kom fra en begrenset del av regionen. De brukte dessuten forskjellige metoder. Mange opplysninger bygget på det deltakerne selv fortalte, og flere ble rekruttert gjennom klinikker. Erfaringene til ungdom som ikke får kontakt med slike tjenester, kan derfor være dårligere beskrevet.
Geografisk grunnlag: Land sør for Sahara.
Funksjonsnedsettelser · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Forfatterne var tilknyttet amerikanske forsknings- og behandlingsmiljøer i New York. Oversikten samler resultater fra forskjellige forsøk, ikke én ny deltakergruppe. Det finnes derfor ikke et nytt felles deltakerantall eller ett forskningssted for hele artikkelen.
Hovedfunn: En faglig gjennomgang fra 2020 beskriver støtte for legemiddelgruppen SSRI ved PMDD og mer begrenset kunnskap om bestemte hormonelle prevensjonsopplegg. SSRI påvirker signalstoffet serotonin. PMDD innebærer alvorlige psykiske plager knyttet til tiden før menstruasjonen.
Begrensninger: Gjennomgangen er kort og narrativ. Den forklarer et felt, men gir ikke samme etterprøvbare totalbilde som en oppdatert systematisk oversikt. Utvalg, varighet, bivirkninger og hva som ble målt, varierer mellom forsøkene.
Geografisk grunnlag: Ingen ny deltakerstudie.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Ti studier publisert fra 2005 til 2025 inngikk. Remisjon ble analysert i seks studier med 3 865 deltakere, respons i to med 3 006 og symptomendring i tre med 3 050. Utvalgene og målene overlapper og skal ikke summeres som unike deltakere.
Hovedfunn: Tallene pekte mot større symptomreduksjon hos kvinner enn menn som fikk SSRI mot depresjon. SSRI er en gruppe legemidler som påvirker signalstoffet serotonin. Flere sentrale forskjeller var likevel statistisk usikre.
Begrensninger: Mange publikasjoner ga ikke fullstendige resultater for kvinner og menn hver for seg. Flere forsøk manglet oppfølging eller hadde deltakere som ikke fulgte den planlagte behandlingen. Slike problemer kan påvirke hvem som blir med i sluttresultatet og hva det viser. Nye analyser av tidligere forsøksdata har også begrensninger, særlig når det opprinnelige forsøket ikke var laget for akkurat denne sammenligningen.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Artikkelen er skrevet av forskere i et amerikansk endokrinologisk fagmiljø og bruker internasjonal litteratur. De omtalte forsøkene omfatter blant annet USA, Storbritannia og Iran. Det finnes ingen ny samlet deltakergruppe eller ett felles antall for hele gjennomgangen.
Hovedfunn: Gjennomgangen forklarer hvorfor stoffskifteprøver må tolkes annerledes under graviditet og hvorfor tydelig sykdom og milde laboratorieavvik ikke er samme forskningsspørsmål. Den beskriver også ulike årsaker til stoffskifteplager etter fødsel. Kunnskapen gjenspeiler 2022 og er ikke en oppdatert norsk behandlingsveileder.
Begrensninger: Narrativ form og publisering i 2022 innebærer at nyere forskning kan endre deler av bildet. Studiene brukte ulike terskler, tidspunkt og laboratorieanalyser. Det gjør både sammenligning og overføring vanskeligere.
Deltakere og grunnlag: 40 kvinner mellom 45 og 60 år ble rekruttert i Calgary i Canada. De var rundt menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid) eller innenfor de første fem årene etter at menstruasjonen hadde opphørt. 38 kom til oppfølgingsundersøkelse.
Hovedfunn: Et lite kanadisk pilotforsøk fant gunstige endringer i muskelmasse, beinkraft og bentetthet i korsryggen etter veiledet tung trening. Hovedformålet med forsøket var å undersøke gjennomførbarhet. Resultatene er lovende, men er ikke et sikkert bevis for færre brudd eller for at samme belastning passer alle rundt overgangsalderen.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og veiledet gjennomføring er styrker. Et utvalg på 40 er likevel lite og kan ikke avklare sjeldne skader eller brudd. Flere effektmål øker også behovet for å bekrefte funnene i et større forsøk.
Geografisk grunnlag: Canada.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 820 gravide med svangerskapsdiabetes ble randomisert. Resultatene gjelder denne behandlingssammenligningen innen et nederlandsk oppfølgingsopplegg. De er ikke en generell sammenligning av alle tabletter, doser eller pasientgrupper.
Hovedfunn: SUGAR-DIP kunne ikke vise at den undersøkte tablettstrategien ved svangerskapsdiabetes var tilstrekkelig likeverdig med insulin. At en del kunne unngå insulin, betyr ikke automatisk at resultatene for mor og barn ved fødselen var like gode. Resultatet gjelder en bestemt kombinasjon og rekkefølge av legemidler, ikke all metforminbehandling.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og flere sentre styrker sammenligningen. Men studien var åpen, og den undersøkte bare ett bestemt legemiddelopplegg. Oppfølging og behandlingsendringer kan derfor være annerledes enn i andre tjenester.
Deltakere og grunnlag: 6 283 registrerte svangerskapsrelaterte dødsfall blant personer mellom 15 og 54 år inngikk i USA fra 2018 til 2022. Av disse skjedde 1 891 senere enn 42 dager etter graviditeten. Dette er antall dødsfall, ikke antall gravide i et behandlingsforsøk.
Hovedfunn: Registrerte svangerskapsrelaterte dødsfall i USA økte fra 2018 til 2022, med en topp under pandemien i 2021. En betydelig del skjedde senere enn seks uker etter graviditeten. Studien viser store forskjeller mellom steder og befolkningsgrupper, men gir ikke et sikkert årsakssvar på hver forskjell.
Begrensninger: Dødsattester kan ha feil om graviditetsstatus, tidspunkt og dødsårsak. Opplysninger om rase og etnisitet var heller ikke nødvendigvis selvrapporterte. Forskerne valgte en periode med mer ensartet registrering, men kunne ikke fjerne alle kodefeil.
Geografisk grunnlag: USA.
Likeverdige helsetjenester · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Registerbefolkningen omfattet 2 295 824 kvinner på 15 til 49 år, hvorav 265 891 hadde en av de reproduktive diagnosene. Diagnosene ble identifisert fra 2005 til 2018. Analysene omfattet blant annet betennelsestilstander, andre sykdommer i kjønnsorganene og forstyrrelser i eggstokkfunksjon.
Hovedfunn: Depresjon eller bruk av antidepressiver var vanligere rundt en reproduktiv diagnose i denne danske studien. Forskjeller var synlige også før diagnosen ble registrert. Det viser at psykisk belastning kan være til stede før man får en forklaring på kroppslige plager, men avklarer ikke hva som er årsaken.
Begrensninger: Registrene gir et stort materiale og gjør det mulig å undersøke tid før og etter diagnosen. Men de inneholder ikke alle symptomer og fanger ikke opp alle som har depresjon uten kontakt med helsetjenesten.
Geografisk grunnlag: Danmark.
Psykisk helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Studien omfattet 141 mødre i Ontario i Canada. De hadde et barn under ett år og forhøyede skårer på et spørreskjema om depresjon. Et slikt skjema måler symptomer. Det er ikke alene det samme som en full diagnostisk vurdering.
Hovedfunn: Et strukturert terapiprogram ledet av helsesykepleiere med særskilt opplæring ga større bedring i depressive symptomer etter fødsel enn vanlig behandling alene. Forskjellen var fortsatt til stede etter seks måneder. Resultatet gjelder dette bestemte programmet. Det betyr ikke at all samtalestøtte fra en sykepleier har den samme virkningen.
Begrensninger: Deltakerne visste hvilket tilbud de fikk. Terapigruppen fikk også mer kontakt og støtte enn sammenligningsgruppen. Studien kan derfor ikke fullt ut skille virkningen av selve terapimetoden fra virkningen av ekstra oppfølging og fellesskapet i en gruppe.
Deltakere og grunnlag: Publikasjonen kommer fra et japansk menopausefaglig miljø og bruker internasjonal litteratur, blant annet amerikanske befolkningsstudier. Den omtaler også erfaringer fra pasientbehandling fra et japansk utvalg på 1 451 personer. Dette er ett underliggende materiale, ikke en ny samlet deltakergruppe for hele artikkelen.
Hovedfunn: Søvnplager rundt overgangsalderen kan ha flere forklaringer samtidig. Hetetokter, humør, smerter og andre søvntilstander kan spille inn.
Begrensninger: En faglig sammenstilling uten et fullstendig systematisk søk er mindre etterprøvbar enn et avgrenset systematisk søk. Ulike studier bruker også forskjellige mål og oppfølgingstider. Biologiske forklaringer fra én type studie kan ikke alene bevise virkning for pasientene.
Geografisk grunnlag: Japan og internasjonal forskning.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Analysen bygget på 199 499 kvinner fra det britiske UKCTOCS-forsøket, med 674 806 screeningundersøkelser og 2 025 kreftdiagnoser. Medianalderen ved opprinnelig fordeling var 61 år, og median (den midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest) oppfølging var omtrent 16 år.
Hovedfunn: En modell basert på et stort britisk screeningforsøk anslo at aggressiv eggstokkreft kan ha et kort tidsrom der den er mulig å oppdage før diagnosen vanligvis stilles i helsetjenesten. Det kan bidra til å forklare hvorfor screening er vanskelig. Et beregnet tidsvindu er likevel ikke bevis for at en test redder liv.
Begrensninger: Det store datagrunnlaget og flere screeningrunder er styrker. Samtidig avhenger anslagene av modellens forenklinger. Den brukte få sykdomstilstander og antok blant annet en bestemt testfølsomhet gjennom den påvisbare fasen. I virkeligheten kan en test bli mer følsom etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Deltakere og grunnlag: Analysen omfattet 2 588 ungdommer som hadde fått første menstruasjon. Materialet kom fra en amerikansk gruppe som ble fulgt over tid (kohort) med flere forskningssteder. Resultatene gjelder dem med opplysninger tilgjengelig for akkurat denne analysen.
Hovedfunn: Tidligere pubertetsutvikling hang sammen med mer menstruasjonssmerter i denne amerikanske undersøkelsen. Det betyr ikke at sterke smerter er uunngåelige når puberteten kommer tidlig. Studien gir heller ikke en test som kan forutsi hvordan menstruasjonen vil bli for én bestemt jente.
Begrensninger: En styrke er at pubertetsopplysninger ble samlet over tid. Forskerne var ikke bare avhengige av at ungdommene senere skulle huske utviklingen. Utvalget var også større enn i mange små menstruasjonsstudier.
Geografisk grunnlag: USA.
Menstruasjon · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 1 732 kvinner ble randomisert, mens hoveddata for målet for blødning forelå for 1 691. Noen ble utelatt etter fordelingen eller manglet data. Antallet i et resultat er derfor ikke alltid det samme som antallet som først ble randomisert.
Hovedfunn: Kvinner med lavtliggende eller forliggende morkake fikk færre tilfeller av beregnet stort blodtap eller blodoverføring når traneksamsyre ble lagt til vanlig forebygging ved keisersnitt. Traneksamsyre er et legemiddel som brukes for å begrense blødning.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling, placebo og flere sentre styrker sammenligningen. Men ikke alle aktuelle kvinner utenfor studien og årsakene til at de ikke deltok, ble registrert fullstendig. Det gjør det vanskeligere å beskrive hvor representativ gruppen var.
Deltakere og grunnlag: 18 personer mellom 24 og 60 år deltok i Sverige. Tretten beskrev seg som transmenn eller menn, og fem som ikke-binære. Ni hadde mannlig juridisk kjønn. Deltakerne bodde i åtte av Sveriges 21 helseregioner, de fleste i eller rundt større byer.
Hovedfunn: Transmenn og ikke-binære deltakere beskrev barrierer gjennom hele forløpet med livmorhalsscreening, fra invitasjon til prøvetaking. Et konkret problem var at personer registrert som menn ikke automatisk fikk invitasjon selv om de hadde livmorhals. Studien gir dybde i erfaringene, men måler ikke hvor vanlige barrierene er blant alle transpersoner.
Begrensninger: Intervjuer gir rom for detaljer som registre ofte mangler. Utvalget var likevel lite og delvis rekruttert gjennom nettverk og muntlige anbefalinger. Det kan ha nådd personer som var særlig engasjert i screening eller hadde ressurser til å delta.
Deltakere og grunnlag: 74 studier med 5 331 inkluderte deltakere inngikk; 4 589 var med i de rapporterte analysene. Deltakerne var etter menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid), eller friske kvinner over 60 når menopausestatus ikke var tydelig oppgitt. Studiene var publisert fra 1989 til 2025.
Hovedfunn: Trening kan påvirke bentetthet etter overgangsalderen, men virkningen varierte med treningsform og hvilket beinområde som ble målt. Noen kombinerte opplegg var lovende, særlig ved lengre varighet. Oversikten undersøkte bentetthet, ikke om deltakerne faktisk fikk færre brudd.
Begrensninger: Mange studier med tilfeldig fordeling mellom gruppene (randomiserte studier) er en styrke, men de varierte i varighet, deltakere, belastning og målemetode. Enkelte treningsformer og beinområder hadde svært lite direkte forskning. Indirekte sammenligninger trenger mer forsiktig tolkning.
Geografisk grunnlag: Flere land.
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: Studien gjaldt levendefødsler på sykehus i Canada utenom Québec fra 2012 til 2023. Den brukte personer som hadde svart på den detaljerte folketellingen i 2021 og identifisert seg som svarte eller hvite. Denne delen av folketellingen dekket et utvalg av husholdningene.
Hovedfunn: Alvorlige komplikasjoner rundt graviditet og fødsel var vanligere blant svarte enn hvite personer i denne canadiske registerstudien. Forskjellen var fortsatt tydelig etter justering for målte forhold. Studien viser ulikhet, men forklarer ikke alene alle mekanismene og skal ikke tolkes som bevis for iboende biologiske forskjeller.
Begrensninger: Registerkoblingen gir et stort og bredt grunnlag, men manglet blant annet kroppsmasseindeks, tilstrekkelighet av svangerskapsoppfølging og fødselsvarighet. Administrative diagnosekoder kan også være feil eller ufullstendige.
Geografisk grunnlag: Canada.
Likeverdige helsetjenester · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Faglige anbefalinger basert på litteratur og konsensus
Deltakere og grunnlag: Dette er anbefalinger fra Italia med internasjonalt forskningsgrunnlag. Ingen ny samlet deltakergruppe ble undersøkt. Det finnes derfor ikke ett deltakerantall som viser hvor godt alle råd er dokumentert.
Hovedfunn: Italienske fagmiljøer har samlet forskning og faglige vurderinger om underlivs- og urinveisplager etter den siste menstruasjonen. De beskriver flere behandlingsmuligheter, men dokumentasjonen er ikke like sterk for alle.
Begrensninger: Et oppdatert søk og synlig ekspertprosess er styrker. Hvilke kilder som ble regnet som relevante for pasientbehandling, og hva ekspertene ble enige om, innebar likevel vurderinger som må skilles fra direkte forsøksfunn. Evidensnivåene er vurdert med en annen metode enn GRADE.
Geografisk grunnlag: Italia (anbefalinger).
Overgangsalder · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
En pilotstudie fulgte symptomer og humør hos 30 deltakere som brukte sentralstimulerende ADHD-medisin.
Deltakere og grunnlag: 30 deltakere som brukte amfetaminsalter og ble bedt om å rapportere daglig i 35 dager. Utvalget og tidsrommet gir begrenset kunnskap om variasjon over flere sykluser.
Hovedfunn: ADHD-symptomer varierte med syklusfase hos en liten gruppe som brukte medisiner. Studien viser symptomvariasjon, men undersøkte ikke om doseendring gir bedre effekt.
Begrensninger: Utvalget var lite og oppfølgingen kort. Symptomvariasjon viser verken at medisinen brytes ned raskere eller at en høyere dose hjelper. Studien etablerer ingen doseringsregel. Omtalen bygger på originalpublikasjonens publiserte sammendrag.
Geografisk grunnlag: Internasjonalt.
Menstruasjon og hormoner · Psykisk helse · Publisert 26. desember 2025 (nett), mars 2026 (utgave)
Retrospektiv analyse av diagnostisk treffsikkerhet
Deltakere og grunnlag: 22 673 mammografiundersøkelser fra seks screeningsteder i kantonen St. Gallen i Sveits inngikk. Bildene var tatt i 2022 og 2023 med tre apparattyper fra Siemens, Philips og GE. Materialet omfattet 115 screeningpåviste krefttilfeller og 15 intervallkrefttilfeller det første året.
Hovedfunn: KI-systemets resultater varierte betydelig med hvilket mammografiapparat bildene kom fra. Tilpasning av terskler forbedret enkelte mål, men fjernet ikke alle forskjellene. Studien viser hvorfor et verktøy må undersøkes med utstyret det faktisk skal brukes sammen med. Den målte ikke virkningen av KI og radiologer i vanlig samarbeid.
Begrensninger: Studien brukte faktiske screeningbilder fra flere steder, men undersøkte et bestemt KI-system i ettertid. Den fanget ikke direkte hvordan radiologer ville reagert på varsler, eller hvordan samarbeid og arbeidsflyt ville påvirket beslutningene.
Deltakere og grunnlag: Publikasjonen er en undervisningsartikkel for helsepersonell fra 2026 med et internasjonalt forfattersamarbeid. Den har ikke ett deltakerantall eller ett forskningsland. Studiene som omtales, har forskjellige grupper, og deres egne krav til hvem som kunne delta avgjør hvem funnene gjelder.
Hovedfunn: Denne gjennomgangen for helsepersonell forklarer hvordan vedvarende vulvasmerter kan vurderes, og hvorfor type smerte og samtidige tilstander er viktige for behandlingsvalget. Den er en undervisningsartikkel, ikke et nytt behandlingsforsøk. Den illustrerende pasienthistorien i åpningen er heller ikke et forskningsutvalg.
Begrensninger: En faglig undervisningsartikkel kan samle nyttige spørsmål, men er ikke en full, oppdatert systematisk vurdering av hvert behandlingsalternativ. Forfatterne må velge hvilke funn de vektlegger. Den illustrerende situasjonen kan gjøre teksten lett å forstå, men er ikke bevis for hvor vanlig et forløp er.
Geografisk grunnlag: Ingen ny deltakerstudie.
Seksuell helse · Kilder gjennomgått 30. oktober 2026
Deltakere og grunnlag: 2 784 hadde blodmarkører ved starten, og 967 hadde en ny måling etter gjennomsnittlig 15,1 år. Gjennomsnittsalderen var 69,9 år ved første prøve og 84,2 ved den senere. Det siste gjennomsnittet gjelder dem med ny prøve, ikke nødvendigvis nøyaktig samme aldersfordeling som hele startutvalget.
Hovedfunn: I dette utvalget fra WHIMS utviklet de undersøkte blodmarkørene seg ikke tydelig forskjellig hos dem som opprinnelig fikk hormoner og dem som fikk behandling uten aktivt virkestoff. Markørene er knyttet til prosesser ved Alzheimers sykdom.
Begrensninger: At behandlingen opprinnelig ble fordelt tilfeldig, er en styrke. Men ved langtidsoppfølgingen kunne bare personer som fortsatt levde og kunne og ønsket å gi en ny prøve, delta. De kan være annerledes enn dem som ikke kom tilbake. Forskerne brukte statistiske beregninger for å forsøke å redusere denne skjevheten. Beregningene kan likevel ikke gi oss de faktiske prøvesvarene fra dem som manglet.
Deltakere og grunnlag: Direkte data kom fra 129 land og ble brukt til anslag for 185 land. Det fantes ingen direkte data fra 56 av landene i modellen. Analysen gjelder perioden 2009 til 2020, ikke en ny opptelling av dagens dødsfall.
Hovedfunn: WHOs analyse anslår at blødning fortsatt var den største enkeltgruppen av årsaker til mødredødsfall globalt i 2009 til 2020. Andre sykdommer og høyt blodtrykk i graviditeten sto også for store andeler. Fordelingen varierte mellom regioner, og dataene var ufullstendige, særlig for dødsfall sent etter graviditeten.
Begrensninger: Registrering kan være mangelfull, og årsaker kan bli feilklassifisert. Dødsfall utenfor institusjoner eller etter utskrivning kan være vanskeligere å fange opp. Enkelte språk kunne heller ikke søkes like systematisk på grunn av ressurser.
Deltakere og grunnlag: 28 372 kvinner mellom 40 og 74 år inngikk i den randomiserte delen i USA. De var rekruttert fra alle landets delstater og hadde ikke tidligere brystkreft. Gjennomsnittsalderen var 54 år, og 77 prosent var ikke-spansktalende hvite. Høyt utdannede var overrepresentert.
Hovedfunn: Risikotilpasset screening i WISDOM førte til færre mammografier enn årlig screening og oppfylte studiens krav til ikke dårligere forekomst av mer avansert brystkreft. Det ble ikke dokumentert færre biopsier. Studien viser ikke at de to oppleggene gir lik brystkreftdødelighet, og er ikke en ny norsk screeninganbefaling.
Begrensninger: Tilfeldig fordeling og stor deltakelse styrker forsøket. Det var likevel få tilfeller av mer avansert kreft, og dermed begrenset presisjon. Fem års oppfølging er heller ikke nok til å avgjøre alle langtidsspørsmål om en screeningstrategi.
Pragmatisk gjennomføringsstudie med randomiserte starttidspunkter
Deltakere og grunnlag: 133 legepraksiser i fem bydeler i London deltok, med 62 andre praksiser som sammenligningsgrunnlag. Målgruppen var personer som var minst seks måneder forsinket med screening. Områdene hadde stor etnisk variasjon, sosial ulikhet og lav screeningdekning.
Hovedfunn: YouScreen viste at selvprøver kunne tilbys til personer som var forsinket med livmorhalsscreening i vanlig engelsk primærhelsetjeneste. Mange som takket ja til et personlig tilbud, leverte prøve. Resultatet kan likevel ikke leses som et direkte tilfeldig fordelt kappløp mellom personlig tilbud og postutsending.
Begrensninger: Personer som møtte i praksis og aksepterte et tilbud, er ikke nødvendigvis sammenlignbare med alle som fikk et uoppfordret sett i posten. Forskjellen mellom 65,5 og 12,9 prosent kan derfor ikke tolkes som den rene virkningen av kontaktformen.
En øvelse kan aktivere en muskel uten at vi dermed vet om den reduserer plager. Her undersøker vi forskjellen, og hvorfor nyere oversikter må leses sammen.