Livmorhalsscreening og HPV-vaksinasjon blant transpersoner i Sør-Korea

Kort svar

Få av deltakerne rapporterte livmorhalsscreening i tråd med det undersøkte sørkoreanske programmet, og omtrent én av fire hadde fått minst én HPV-vaksinedose. Funnene viser et mulig gap i forebyggende tjenester for transmenn og ikke-binære. Studien forklarer ikke alene hva som skaper gapet eller hvilket tiltak som vil løse det.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne brukte opplysninger fra KITE-kohortenLukkKohortstudieEn gruppe mennesker følges over tid. Forskerne kan undersøke hvem som senere får en sykdom, og hvilke forhold som henger sammen med dette.Se ordet i ordlisten til å undersøke screening og vaksinasjon på ett tidspunkt. Selv om kohorten kan følges over tid, er denne analysen en tverrsnittsanalyse. Den viser dermed status og sammenhenger, ikke hvordan hver persons deltakelse endret seg etter et bestemt tiltak.

Deltakerne fortalte blant annet om tidligere undersøkelser, vaksinasjon, sosiale forhold og helse. Forskerne sammenlignet med befolkningsdata og beregnet tallene slik at ulik alder skulle få mindre betydning. Dette kalles aldersstandardisering. Det gjør én del av sammenligningen likere, men betyr ikke at gruppene ellers er like, eller at de var tilfeldig fordelt.

Hva fant de?

Deltakelse i ett tiltak sier ikke alt om beskyttelse

17,6 prosent rapporterte screening i tråd med programmets toårsintervall blant dem som var aktuelle for den analysen. Det er omtrent 18 av hundre i dette utvalget.

25,5 prosent hadde fått minst én HPV-vaksinedose. Minst én dose er ikke det samme som dokumentert fullført vaksineopplegg for hver deltakers alder og situasjon. Screening og vaksinasjon er dessuten forskjellige forebyggende tiltak.

Alder, utdanning og bosted hang sammen med vaksinasjonsstatus. Studien viser slike mønstre, men kan ikke avgjøre om bosted i seg selv var årsaken, eller om økonomi, informasjon, tilgang og andre forhold bidro. Lav deltakelse til tross for kontakt med bekreftende tjenester gjør forebyggende behov viktige å undersøke.

Hvor sikre kan vi være?

Selvrapportering kan påvirkes av hukommelse og forståelse av hva som regnes som screening eller vaksinasjon. Rekruttering fra bestemte urbane tjenester kan gi et skjevt bilde av hele befolkningen.

Studien målte ikke alle mulige mellomledd, som kunnskap om HPV, undersøkelsesubehag eller direkte erfaring med diskriminering. Den kan heller ikke si om deltakelse endret seg etter oppstart av hormoner. Sammenligningen med allmennbefolkningen tar hensyn til alder, men fjerner ikke alle andre forskjeller.

Hvem gjelder resultatene for?

302 transpersoner og kjønnsdiverse som var tildelt kvinnelig kjønn ved fødsel, inngikk i Sør-Korea. Av disse var 295 aldersmessig aktuelle for screeninganalysen. MedianalderenLukkMedianDen midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest. Halvparten ligger på hver side. Ved et partall brukes gjennomsnittet av de to midterste.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har median 4. Medianen og gjennomsnittet kan være forskjellige.Se ordet i ordlisten var 29 år. 258 identifiserte seg som transmenn og 44 som ikke-binære.

Mange bodde i Seoul eller nærliggende storbyområder og var rekruttert fra transbekreftende helsetjenester. De hadde dermed allerede en viss kontakt med helsetjenesten. Personer uten slik kontakt eller langt fra tilbudene kan ha andre erfaringer og er mindre godt representert. Ikke alle hadde nødvendigvis samme anatomi eller operasjonshistorie.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Funnene kan brukes til å undersøke om forebyggende tjenester organiseres rundt relevant anatomi og behov, framfor antakelser om juridisk kjønn eller partner. Et nasjonalt program er ikke alene bevis for at alle har samme reelle tilgang. Studien prøvde likevel ikke en ny invitasjonsordning og kan ikke dokumentere effekten av en bestemt løsning.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Intervjustudien fra Sverige i omtale 076 beskriver hvordan invitasjonssystemer, kommunikasjon og tidligere helsemøter kan skape barrierer. Den gir mulige perspektiver, men ikke direkte forklaring på tallene i Sør-Korea. Begge studiene viser at antall tilgjengelige tester ikke er nok til å forstå hvem forebyggingen faktisk når.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Personer bør følges over tid, også dem som ikke bruker tjenester som bekrefter og ivaretar kjønnsidentiteten deres. Ellers kan forskningen overse behovene til dem med svakest kontakt med helsetjenesten.

Nye invitasjoner og tilpassede tilbud bør prøves. Forskerne må undersøke om screening og vaksinasjonsopplegg faktisk blir gjennomført, ikke bare om deltakerne planlegger det. Kunnskap, kostnader, trygghet og videre oppfølging bør vurderes sammen for å forstå hva som gjør deltakelse mulig.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Yoon JW, Kim G, Lee ES, Lee SY, Kim S, Kim K, Hwang NH, Choi Y, Chu H. Cervical cancer screening and HPV vaccination among assigned female at birth transgender and gender-diverse individuals in South Korea: findings from the KITE cohort. BMC public health, 2026.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Transgender Men's and Non-Binary People's Experiences of Cervical Cancer Screening-A Journey Mapping Approach. 2026. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.