Forskning, forklart.

Tall og usikkerhet

Absolutt risiko

Hvor mange i en gruppe som får en bestemt hendelse i et oppgitt tidsrom. Det gjør størrelsen lettere å forstå.

Et eksempel: 5 av 100 får en plage i løpet av ett år. Den absolutte risikoen er da 5 prosent dette året.

Prøver og målinger

Biomarkør

Et målbart biologisk tegn, for eksempel et stoff i blodet, som kan fortelle noe om kroppen eller en sykdom. En lovende markør er ikke nødvendigvis en ferdig test.

Studier og deltakere

Blinding

En eller flere parter får ikke vite hvilken behandling deltakerne får. Det kan redusere påvirkning fra forventninger. Artikkelen bør fortelle hvem som var blindet.

Studier og deltakere

Frafall

Deltakere slutter å delta eller mangler ved oppfølging. Hvis de har andre erfaringer enn dem som blir igjen, kan resultatet bli skjevt.

Tall og usikkerhet

Gjennomsnitt

Summen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.

Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.

Tall og usikkerhet

Hazardforhold

Sammenligner hvor raskt en hendelse oppstår i to grupper gjennom oppfølgingen. Tallet er forskjellig fra andelen som får hendelsen innen en bestemt dato.

Tall og usikkerhet

Ikke statistisk signifikant

Analysen ga ikke et tydelig nok resultat etter grensen forskerne brukte. Det beviser verken at en forskjell mangler eller at behandlingene er like gode.

Studier og deltakere

Kohortstudie

En gruppe mennesker følges over tid. Forskerne kan undersøke hvem som senere får en sykdom, og hvilke forhold som henger sammen med dette.

Tall og usikkerhet

Konfidensintervall

Et intervall rundt et beregnet resultat som viser statistisk usikkerhet. Et bredt intervall betyr mindre presisjon. Det fanger ikke opp alle mulige metodefeil.

Et eksempel: Et anslag kan peke mot bedring, mens intervallet også rommer ingen forskjell. Da er både retningen og usikkerheten viktige.

Studier og deltakere

Kontrollgruppe

Gruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.

Tall og usikkerhet

Median

Den midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest. Halvparten ligger på hver side. Ved et partall brukes gjennomsnittet av de to midterste.

Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har median 4. Medianen og gjennomsnittet kan være forskjellige.

Oppsummering av forskning

Metaanalyse

En statistisk sammenstilling av resultater fra flere studier. Det er viktig at studiene er egnede til å sammenlignes; flere studier gir ikke automatisk et sikkert svar.

Studier og deltakere

Observasjonsstudie

Forskerne registrerer hva som skjer uten å bestemme hvem som får en bestemt behandling eller påvirkning. Slike studier kan vise sammenhenger, men har ofte vanskeligere for å avklare årsak.

Tall og usikkerhet

Odds

Forholdet mellom dem som får en hendelse og dem som ikke får den. Dette er forskjellig fra andelen som får hendelsen.

Et eksempel: Hvis 20 får en plage og 80 ikke får den, er oddsen 20 mot 80, eller 1 mot 4. Andelen med plagen er 20 prosent.

Tall og usikkerhet

Oddsforhold

Et tall som sammenligner oddsen i to grupper. Et oddsforhold på 2 betyr doble odds, og ikke nødvendigvis dobbel risiko.

Tall og usikkerhet

Personår

Samlet oppfølgingstid for deltakerne. Forskere bruker dette når personer har vært med i ulikt antall år.

Et eksempel: 100 personer fulgt i to år gir 200 personår. Det er samme oppfølgingstid som 200 personer fulgt i ett år.

Studier og deltakere

Placebo

En sammenligningsbehandling som ligner behandlingen som undersøkes, men uten den aktive delen. Det kan for eksempel være en tablett uten virkestoffet som testes. En placebogruppe får denne sammenligningsbehandlingen.

Tall og usikkerhet

Prosentpoeng

Forskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.

Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.

Studier og deltakere

Randomisert studie

Deltakerne fordeles tilfeldig mellom tilbudene som sammenlignes. Det gjør sammenligningen mer rettferdig ved å redusere systematiske forskjeller mellom gruppene fra starten.

Tall og usikkerhet

Relativ risiko

Et forholdstall som sammenligner risikoen i to grupper. For å forstå hvor mange det gjelder, trenger vi også risikoen i utgangspunktet.

Et eksempel: Hvis risikoen går fra 10 av 100 til 5 av 100, er den halvert. Det er 50 prosent lavere relativ risiko, og 5 færre per hundre.

Studier og deltakere

Sekundæranalyse

En ny analyse av data som allerede er samlet inn. Den kan besvare et nytt spørsmål, men er ikke en ny, uavhengig deltakergruppe.

Prøver og målinger

Sensitivitet

Hvor stor andel av dem som har tilstanden, testen fanger opp. Høy sensitivitet betyr at færre tilfeller overses.

Et eksempel: Hvis en test fanger opp 90 av 100 med sykdommen, er sensitiviteten 90 prosent. Tallet sier ikke hvor mange av alle som testes, som er syke.

Prøver og målinger

Spesifisitet

Hvor stor andel av dem som ikke har tilstanden, som får et negativt prøvesvar. Høy spesifisitet betyr færre falske positive svar.

Et eksempel: Hvis 95 av 100 uten sykdommen får negativt svar, er spesifisiteten 95 prosent.

Tall og usikkerhet

Standardavvik

Et mål på spredningen rundt gjennomsnittet. Et større standardavvik betyr vanligvis at verdiene ligger mer spredt.

Et eksempel: To grupper kan ha samme gjennomsnitt, men større variasjon innad i den ene gruppen.

Tall og usikkerhet

Standardisert gjennomsnittsforskjell

En gruppeforskjell uttrykt i standardavvik. Den brukes blant annet for å sammenstille studier som måler samme type plage med ulike skjemaer.

Et eksempel: En forskjell på 0,5 standardavvik er ikke 50 prosent bedring. Betydningen må forklares ut fra plagen, målingene og hva deltakerne opplever som viktig.

Tall og usikkerhet

Statistisk signifikant

Resultatet oppfylte grensen forskerne hadde valgt i den statistiske analysen. Forskjellen kan likevel være liten og ha begrenset betydning i hverdagen.

Oppsummering av forskning

Systematisk forskningsoversikt

En oversikt der forskerne søker etter og velger studier etter beskrevne metoder. Svaret avhenger av hvilke studier som finnes, og hvor godt de besvarer spørsmålet.

Studier og deltakere

Tiltaksgruppe

Gruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.

Studier og deltakere

Tverrsnittsstudie

En undersøkelse av en gruppe på ett tidspunkt eller innen en avgrenset periode. Den gir et øyeblikksbilde, men viser ofte ikke hva som kom først.