Forskningsomtale 076
Kvalitativ intervjustudieHPV
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Transmenn og ikke-binære deltakere beskrev barrierer gjennom hele forløpet med livmorhalsscreening, fra invitasjon til prøvetaking. Et konkret problem var at personer registrert som menn ikke automatisk fikk invitasjon selv om de hadde livmorhals. Studien gir dybde i erfaringene, men måler ikke hvor vanlige barrierene er blant alle transpersoner.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne intervjuet deltakere om veien gjennom screeningtilbudet. De brukte en tilnærming som kartlegger flere faser: informasjon og invitasjon, planlegging, kontakt med tjenesten, selve prøven og prøvesvar eller oppfølging.
Slik kunne de undersøke hvor i forløpet noe ble vanskelig, og hvordan tidligere erfaringer påvirket senere valg. Det var ingen KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten (kontrollgruppe) eller utprøving av et nytt tilbud. Formålet var å forstå opplevelser og mulige forbedringspunkter, ikke beregne behandlingseffekt.
Hva fant de?
Møtet med tjenesten kan påvirke muligheten til å delta
Deltakerne beskrev hvordan kropp, kjønnsidentitet, tidligere helsemøter, organisering og normer påvirket erfaringene. Noen måtte selv finne fram til informasjon eller bestille prøve fordi invitasjonssystemet ikke fanget dem opp.
Planlegging og forberedelse kunne kreve mye arbeid. Frykt for feilaktig omtale, manglende kompetanse eller ubehag ved undersøkelsen kunne komme før selve timen. Kjønnsdysfori, ubehag knyttet til misforhold mellom kropp og kjønnsidentitet, var relevant for noen, men ikke likt for alle.
Studien identifiserte også fungerende oppfølging, blant annet videre henvisning når en prøve ikke kunne tas tilfredsstillende. Erfaringene var derfor ikke bare negative. Antallet 18 gir likevel ikke grunnlag for å si at en bestemt andel av alle transpersoner har det samme forløpet.
Hvor sikre kan vi være?
Intervjuer gir rom for detaljer som registre ofte mangler. Utvalget var likevel lite og delvis rekruttert gjennom nettverk og muntlige anbefalinger. Det kan ha nådd personer som var særlig engasjert i screening eller hadde ressurser til å delta.
Forskerne tolket fortellingene og diskuterte foreløpige funn med relevante miljøer. Det styrker refleksjonen, men fjerner ikke all tolkningsusikkerhet. Svenske invitasjonssystemer og tjenester er dessuten en viktig del av konteksten. Studien viser ikke at ett bestemt nytt system ville løst alle barrierene.
Hvem gjelder resultatene for?
18 personer mellom 24 og 60 år deltok i Sverige. Tretten beskrev seg som transmenn eller menn, og fem som ikke-binære. Ni hadde mannlig juridisk kjønn. Deltakerne bodde i åtte av Sveriges 21 helseregioner, de fleste i eller rundt større byer.
Fjorten hadde høyere utdanning, og sju hadde helse- eller omsorgsrelatert yrke. To hadde senere fått fjernet livmoren og fortalte om screening før operasjonen. Bare én oppga aldri å ha deltatt i screening. Personer som helt unngår tilbudet, er dermed svakt representert.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Funnene kan brukes til å undersøke om screeningtilbud faktisk når personer med relevant anatomi, og om informasjon og konsultasjoner oppleves tilgjengelige. Det er også viktig å avklare behov individuelt. En persons juridiske kjønn forteller ikke alene hvilke organer personen har eller hvilke undersøkelser som er aktuelle.
Hvordan passer dette med annen forskning?
KITE-studien i omtale 077 gir tall om screening og vaksinasjon i Sør-Korea. Den svenske intervjustudien gir forklarende erfaringer fra en annen tjenestekontekst. De kan utfylle hverandre, men prosenttall fra Korea skal ikke brukes til å tallfeste svenske barrierer. HPV-selvprøvestudier kan belyse et mulig alternativ, men tester ikke automatisk om tilbudet fungerer for denne gruppen.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Flere som aldri møter til screening, bør få fortelle om erfaringene sine. Vi trenger også deltakere med forskjellige språk, utdanninger og bosteder.
Invitasjoner bør prøves ut fra hvem som har en livmorhals og dermed kan være aktuell for prøven, ikke bare registrert kjønn. Tilpasset informasjon og alternative måter å ta prøve på bør også undersøkes. Forskerne må følge både deltakelse, trygghet og nødvendige undersøkelser etterpå. Flere førsteprøver er ikke alene et fullført screeningtilbud.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Kleijberg M, Eriksson LE Transgender Men's and Non-Binary People's Experiences of Cervical Cancer Screening-A Journey Mapping Approach. Journal of clinical nursing, 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Cervical cancer screening and HPV vaccination among assigned female at birth transgender and gender-diverse individuals in South Korea: findings from the KITE cohort. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.