Nevrologiske forskjeller ved long covid

Kort svar

Blant pasienter ved en amerikansk spesialistklinikk for long covid rapporterte kvinner oftere flere symptomer fra hjernen og nervesystemet og mer utmattelse enn menn. Noen forskjeller ble også funnet ved undersøkelse og oppgaver som målte kognitiv funksjon. Studien viser belastningen i denne pasientgruppen. Den viser ikke hvor vanlig long covid er blant alle kvinner og menn.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne sammenlignet opplysninger fra 2 329 voksne som hadde vedvarende symptomer fra hjernen og nervesystemet i mer enn tre måneder etter bekreftet covid-19. 261 hadde vært innlagt på sykehus under den akutte infeksjonen, mens 2 068 ikke hadde det. Disse gruppene ble analysert hver for seg. Dataene omfattet symptomer, undersøkelse hos helsepersonell, spørreskjemaer om livskvalitet og oppgaver som målte blant annet oppmerksomhet.

Hva fant de?

Symptombyrden var ulik i denne klinikkgruppen

Blant dem uten tidligere innleggelse rapporterte 76,1 prosent av kvinnene og 64,6 prosent av mennene minst fire symptomer fra hjernen og nervesystemet. Forskjellen er omtrent 12 prosentpoengLukkProsentpoengForskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.Se ordet i ordlisten i denne klinikkgruppen. Hodepine, svimmelhet og flere andre plager ble oftere rapportert av kvinner. Utmattelse var vanlig hos begge kjønn, men kvinnene rapporterte gjennomgående større belastning.

I gruppen uten tidligere innleggelse presterte kvinner også svakere på en oppgave som målte oppmerksomhet. Blant dem som hadde vært innlagt, fant forskerne ingen tydelig kjønnsforskjell på de objektive kognitive oppgavene samlet. Resultatene var altså ikke like for alle tester og grupper. Et høyt symptomtall er heller ikke det samme som en måling av en bestemt hjerneskade.

Hvor sikre kan vi være?

Hvem som oppsøker og får tilgang til en spesialistklinikk, kan påvirke kjønnsfordelingen og symptomprofilen. Pasientene hadde ulike sykdommer fra før. Omtrent en tredel ble undersøkt digitalt og fikk en mer begrenset nevrologisk undersøkelse. Studien manglet en egen samtidig sammenligningsgruppeLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten (kontrollgruppe) uten long covid og gjorde mange statistiske sammenligninger. Det øker behovet for forsiktighet med enkeltfunn. Studien kan heller ikke fastslå at hormonelle eller immunologiske (knyttet til immunforsvaret) forskjeller forårsaket kjønnsforskjellene.

Hvem gjelder resultatene for?

Pasientene ble vurdert ved Northwestern Memorial Hospital i Chicago fra mai 2020 til august 2025. De kunne bestille time uten henvisning, og noen deltok digitalt fra andre delstater. Gjennomsnittsalderen var omtrent 57 år blant tidligere innlagte og 48 år blant dem uten tidligere innleggelse. Kvinner utgjorde henholdsvis omtrent 56 og 66 prosent.

Dette er personer som oppsøkte en bestemt spesialistklinikk, ikke et tilfeldig befolkningsutvalg. Barn og personer uten vedvarende nevrologiske (knyttet til hjernen og nervesystemet) plager er ikke målgruppen for resultatene.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Funnene kan bidra til at sammensatte plager blir tatt på alvor, også etter en infeksjon som ikke førte til sykehusinnleggelse. For en pasient er det nyttig å skille mellom egne symptomer, funksjon i hverdagen og hva ulike undersøkelser faktisk måler. Studien gir ikke grunnlag for å anta at alle kvinner rammes hardere enn alle menn, eller at kjønn alene avgjør behovet for utredning og oppfølging.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Den mindre immunstudien i omtale 136 undersøker mulige biologiske forskjeller, mens befolkningsstudien fra Frankrike i 138 undersøker langvarige symptomer i et bredere utvalg. De kan belyse forskjellige sider av long covid. Klinikkdata, blodprøver og befolkningsundersøkelser kan likevel ikke brukes som om de måler det samme. Flere publikasjoner fra denne Chicago-klinikken bygger dessuten på overlappende pasientmateriale.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Nye undersøkelser bør ha sammenligningsgrupper fra samme tidsperiode og bruke mer like tester. Personer fra flere deler av befolkningen bør inkluderes, ikke bare dem som oppsøker én spesialistklinikk.

Funksjon bør følges over tid sammen med opplysninger om tidligere sykdom, vaksinasjon og hvilken virusperiode infeksjonen kom i. Mulige biologiske forklaringer må prøves mot faktiske behandlingsresultater. Først da kan de eventuelt brukes til å begrunne ulik behandling for kvinner og menn.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Kopinsky H, Lopez M, Miller J, Jimenez M, Liotta EM, Koralnik IJ Neurologic Manifestations of Long COVID Affect Adult Females More Severely Than Males. Annals of clinical and translational neurology, 2026.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Long-term sex differences in symptoms and immune profile in long COVID. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Evolution with age of the relationship between sex and post-COVID symptoms: a population-based cohort study. 2026. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.