Hopp til innholdet

Forstå en publikasjon

Immunforskjeller ved long covid

Kan små immunstudier forklare kjønnsforskjeller ved long covid?

Forskningsomtale 136

Utforskende klinisk studieLong covid

Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.

Kort svar

En liten portugisisk studie fant større symptombyrde hos kvinner med long covid og antydninger til forskjeller i immunforsvaret. Flere av de kjønnsdelte immunfunnene var Ikke statistisk signifikantAnalysen ga ikke et tydelig nok resultat etter grensen forskerne brukte. Det beviser verken at en forskjell mangler eller at behandlingene er like gode.Se ordet i ordlisten. Studien gir ideer til videre forskning. Den har ikke utviklet en sikker blodprøve for long covid eller dokumentert en behandling.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne sammenlignet 34 personer med long covid med 26 som hadde hatt covid-19 uten vedvarende symptomer. De tok blodprøver og undersøkte forskjellige immunceller, antistoffer og signalstoffer som er knyttet til betennelsesreaksjoner. Deltakerne med long covid svarte også på spørsmål om symptomer og arbeid. Målingene beskriver tilstanden ved undersøkelsen, ikke en serie blodprøver fra før og gjennom sykdomsforløpet.

Hva fant de?

Mulige immunmønstre er ikke ferdige diagnostiske tester

Kvinner med long covid rapporterte flere symptomer enn menn i dette utvalget. Vedvarende utmattelse ble rapportert av 26 av de 34 pasientene. Blant de 30 som svarte om arbeid, oppga 63 prosent negativ påvirkning på arbeidsevnen. Dette er tall fra en liten gruppe med langvarige plager, ikke et anslag for alle som har hatt covid-19.

Forskerne beskrev blant annet lavere nivåer av enkelte markører knyttet til T-celler hos kvinner og et annet mønster av betennelsessignaler hos menn. T-celler er immunceller som blant annet bidrar til å håndtere virusinfeksjoner. Flere av de kjønnsdelte forskjellene som ble diskutert, hadde usikkerhetsberegninger som ikke viste Statistisk signifikantResultatet oppfylte grensen forskerne hadde valgt i den statistiske analysen. Forskjellen kan likevel være liten og ha begrenset betydning i hverdagen.Se ordet i ordlisten forskjeller. De må derfor omtales som mulige mønstre, ikke som fastslåtte biologiske forklaringer.

Hvor sikre kan vi være?

Med bare 60 deltakere totalt og mange blodmålinger øker muligheten for tilfeldige funn. Tid siden infeksjon, alder og tidligere sykdom varierte. Kvinnene med long covid hadde også flere andre helseproblemer enn kvinnene i KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Uten prøver fra før sykdommen vet vi ikke om et immunmønster var en årsak, en følge eller et tidligere kjennetegn. En blodmarkør i en forskningsgruppe er heller ikke nødvendigvis presis nok til å skille syke og friske enkeltpersoner.

Hvem gjelder resultatene for?

Deltakerne ble rekruttert ved et helsesenter i Seixal i Portugal mellom juni 2023 og mars 2025. Personene med long covid hadde hatt symptomer i minst ni måneder, noen i opptil fem år. 24 var kvinner og ti menn. I KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten var 19 kvinner og sju menn. MedianDen midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest. Halvparten ligger på hver side. Ved et partall brukes gjennomsnittet av de to midterste.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har median 4. Medianen og gjennomsnittet kan være forskjellige.Se ordet i ordlisten var rundt 54 år i pasientgruppen og 52 år i kontrollgruppen. Det var ingen menn i aldersgruppen 61 til 70 år. Små og ubalanserte undergrupper begrenser derfor sammenligning etter både alder og kjønn.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien viser hva forskere gjør når de leter etter mulige forklaringer på sykdom: De undersøker biologiske forskjeller som kan være relevante. Det er et tidligere trinn enn å ha en test som gir pålitelige svar, eller en behandling som er vist å hjelpe. Funnene gir ikke grunnlag for å velge immunbehandling etter kjønn eller bruke én blodprøve som bevis for eller mot long covid. Symptomene og funksjonstapet må fortsatt vurderes i sin egen sammenheng.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Den større klinikkstudien i omtale 135 fant også høyere rapportert symptombyrde hos kvinner. Befolkningsundersøkelsen i 138 viser at alder og KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten påvirker bildet. Disse funnene kan gjøre kjønn relevant i forskningen, men de bekrefter ikke at akkurat immunmarkørene i denne lille studien forklarer forskjellene. Symptomstudier og mekanismestudier besvarer forskjellige spørsmål.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Andre forskergrupper må undersøke flere personer, med bedre sammenlignbar alder hos kvinner og menn. Prøver bør tas både tidlig og senere i forløpet. Det kan vise hvilke endringer som følger sykdommen, framfor bare hva som skiller gruppene ved én måling.

En mulig blodmarkør må prøves hos nye deltakere og kunne skille long covid fra andre tilstander med lignende symptomer. Skal et immunfunn brukes til å velge behandling, må behandlingen også vises å hjelpe i egne forsøk. En mulig biologisk forklaring er ikke en ferdig test eller behandlingsmetode.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Feliz J, Gonçalves J, Cabedo C, Brito J, Gamas M, Neves MI mfl. Long-term sex differences in symptoms and immune profile in long COVID. Biology of sex differences, 2026.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Neurologic Manifestations of Long COVID Affect Adult Females More Severely Than Males. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Evolution with age of the relationship between sex and post-COVID symptoms: a population-based cohort study. 2026. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.