Forskningsomtale 147
Sammenligning av to observasjonelle kohorterHPV
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
To nederlandske oppfølgingsstudier fant god og langvarig beskyttelse mot HPV 16 og 18 etter to eller tre doser av vaksinen mot disse typene. Forskerne fant også tegn til mindre smitte blant uvaksinerte i den senere deltakergruppen.
To og tre doser ble ikke tilfeldig sammenlignet i ett samtidig forsøk. Gruppene var ulike også i alder og tidsperiode. Forskjellene kan derfor ikke forklares med doseantallet alene.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne sammenlignet HAVANA og HAVANA-2. Den første KohortstudieEn gruppe mennesker følges over tid. Forskerne kan undersøke hvem som senere får en sykdom, og hvilke forhold som henger sammen med dette.Se ordet i ordlisten fulgte jenter som fikk tilbud om tre doser i et innhentingsprogram, den andre jenter fra et senere program med to doser. De samlet årlige opplysninger og selvprøver fra skjeden. Begge kohortene omfattet vaksinerte og uvaksinerte. Forskerne undersøkte både nye HPV-infeksjoner og vedvarende infeksjoner, og sammenlignet uvaksinerte fra de to tidsperiodene for å undersøke mulig indirekte beskyttelse.
Hva fant de?
Dosegruppene var også forskjellige i alder og tidsperiode
Begge kohortene viste høy beskyttelse mot nye HPV 16-infeksjoner, med anslag rundt 85 til 87 prosent relativt til uvaksinerte. For vedvarende HPV 16-infeksjon var beskyttelsen etter tre doser beregnet til omtrent 96 prosent gjennom opptil 14 år. Det ble ikke funnet vedvarende HPV 18-infeksjon hos vaksinerte i noen av kohortene.
Når ingen hendelser blir registrert i en vaksinegruppe, kan den beregnede beskyttelsen bli 100 prosent. Det betyr ikke at forskningen har vist at infeksjon er umulig. Få hendelser gir begrenset presisjon. Uvaksinerte i den senere KohortstudieEn gruppe mennesker følges over tid. Forskerne kan undersøke hvem som senere får en sykdom, og hvilke forhold som henger sammen med dette.Se ordet i ordlisten hadde også mindre HPV 16 og 18 enn uvaksinerte i den tidligere. Det er forenlig med indirekte beskyttelse når smitten i befolkningen reduseres.
Hvor sikre kan vi være?
Forskerne observerte personer fra forskjellige fødselskull og tidsperioder uten å bestemme hvem som skulle få vaksine. De yngre deltakerne kan ha vært mindre utsatt for HPV før vaksinasjonen. Hvor mye smitte som sirkulerte, kan også ha endret seg mellom periodene. Beregningene kan ikke fjerne alle disse forskjellene.
Få av de inviterte deltok, så vi vet ikke sikkert om gruppene beskriver alle som fikk tilbudet. Tegn til mindre smitte blant uvaksinerte gir heller ingen garanti for en bestemt person. Studien målte infeksjon, ikke den endelige virkningen på kreft i voksenlivet.
Hvem gjelder resultatene for?
Studiene foregikk i Nederland og omfattet 1 665 deltakere i HAVANA og 2 441 i HAVANA-2. Jenter i den første KohortstudieEn gruppe mennesker følges over tid. Forskerne kan undersøke hvem som senere får en sykdom, og hvilke forhold som henger sammen med dette.Se ordet i ordlisten fikk første dose omkring 14 til 16 år, mens de i den andre fikk første dose rundt 12 år. Oppfølgingen strakte seg opptil henholdsvis 14 og ni år etter vaksinasjon.
Bare omtrent seks prosent av de inviterte deltok. Gruppene skilte seg også ved start i blant annet alder, røyking, bosted og seksuell erfaring. Dette er viktige forskjeller selv om analysene forsøkte å ta hensyn til dem.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Studien hjelper leseren å forstå hvorfor lang oppfølging er verdifull: Den undersøker om beskyttelsen fortsatt kan sees mange år etter vaksinasjon. Den viser også at et vaksineprogram kan påvirke smitte utover dem som selv er vaksinert. Dette gir ikke grunnlag for å velge bort vaksine fordi andre er vaksinert, eller for å avgjøre at to doser alltid er bedre enn tre. Dosegruppene fikk vaksinen ved forskjellig alder og i ulike programmer.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Den indiske studien i omtale 145 undersøkte én dose og lengre oppfølging med en annen vaksine. ESCUDDO i 129 sammenlignet én og to doser gjennom tilfeldig fordeling. Studiene gir forskjellige typer kunnskap om antall doser og varighet. Den nederlandske undersøkelsen kan ikke alene avgjøre spørsmålet om én dose, siden det ikke var det den testet.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Videre oppfølging bør undersøke alvorlige celleforandringer, kreft og hvor lenge beskyttelsen varer mot forskjellige HPV-typer. Forskerne må også skille mellom forskjeller som kan skyldes doseantall, alder ved vaksinasjon og hvor mye HPV-smitte som finnes i befolkningen.
Det er viktig å undersøke hvem som ikke deltar eller slutter å levere prøver. Grupper med høyere risiko trenger tydeligere kunnskap. God beskyttelse blant dem som følges, gir ikke automatisk et like sikkert svar for dem som mangler i materialet.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Middeldorp M, Duijster JW, Hoeve-Bakker BJA, Berkhof J, de Melker HE. The Long-Term Effect of 2 and 3 Doses of Bivalent HPV Vaccination Against HPV Infections: A Comparison Between 2 Observational Cohort Studies. The Journal of infectious diseases, 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: A prospective cohort study comparing efficacy of 1 dose of quadrivalent human papillomavirus vaccine to 2 and 3 doses at an average follow up of 12 years postvaccination. 2024. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Noninferiority of One HPV Vaccine Dose to Two Doses. 2025. Les publikasjonen.
Tidligere referanse på kortet
HPV-vaksineeffekt hos ungdom. Kasus-kontroll-studie. Tidligere kilde.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.