Forskningsomtale 145
KohortoppfølgingHPV
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Langtidsoppfølging fra India fant god beskyttelse mot vedvarende HPV 16- og 18-infeksjon etter én vaksinedose. Beskyttelsen var på lignende nivå som etter flere doser.
Gruppen med én dose oppsto da vaksineringen i et planlagt forsøk ble stoppet. Deltakerne var ikke opprinnelig tilfeldig fordelt til én mot flere doser. Det gjør sammenligningen mer usikker.
Hva undersøkte forskerne?
Det opprinnelige forsøket skulle sammenligne to og tre doser av en HPV-vaksine mot fire typer. Da myndighetene stanset vaksinering i forskningsstudier i 2010, hadde noen bare fått én dose, andre to eller tre. Forskerne fortsatte å følge gruppene. Publikasjonen oppsummerer rundt tolv års oppfølging etter vaksinasjon, med lengre oppfølging for noen. Den skal ikke forstås som at alle var fulgt i femten år.
Hva fant de?
Lang varighet må vurderes sammen med hvordan dosegruppene oppsto
Beregnet beskyttelse mot vedvarende HPV 16- eller 18-infeksjon var 92,0 prosent etter én dose, mot 94,8 og 95,3 prosent etter henholdsvis to og tre doser. Forskjellene var Ikke statistisk signifikantAnalysen ga ikke et tydelig nok resultat etter grensen forskerne brukte. Det beviser verken at en forskjell mangler eller at behandlingene er like gode.Se ordet i ordlisten. Tallene beskriver relativ beskyttelse mot disse infeksjonene sammenlignet med uvaksinerte, ikke at vaksinen hindrer 92 prosent av all kreft eller alle HPV-infeksjoner.
Forskerne fant få alvorlige celleforandringer. Ingen av celleforandringene påvist blant vaksinerte var knyttet til HPV 16 eller 18. Det er oppmuntrende, men få hendelser gir begrenset presisjon for sammenligning av dosegruppene. Studien gir et sterkere svar om vedvarende infeksjon enn om kreft. Ny infeksjon i én prøve og vedvarende infeksjon i flere prøver er også ulike resultater, med forskjellige effekttall.
Hvor sikre kan vi være?
Lang oppfølging er en viktig styrke. Samtidig ble ingen opprinnelig tilfeldig tildelt bare én dose. Hvem som rakk hvilke doser før stansen, og hvem som senere leverte prøver, kan påvirke sammenligningen. De uvaksinerte gruppene ble rekruttert separat. De hadde også mer infeksjon med andre HPV-typer, som tyder på ulik smitteeksponering. Forskerne justerte beregningene, men kan ikke fjerne all slik usikkerhet. Manglende sikker forskjell mellom doser er heller ikke et bevis på helt identisk livslang effekt.
Hvem gjelder resultatene for?
Deltakerne ble rekruttert på ni steder i sju indiske delstater. De var ugifte jenter på 10 til 18 år ved opptak. De opprinnelige gruppene omfattet blant annet 4 949 med én dose, 4 980 med to doser etter planen og 4 348 med tre doser.
En egen gruppe hadde fått to doser med et annet intervall. Prøver fra livmorhalsen ble først samlet etter ekteskap eller første fødsel etter studiens regler. Dermed inngikk ikke alle de opprinnelige deltakerne i infeksjonsanalysene. Éndoseanalysen av vedvarende infeksjon omfattet 3 022 personer.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Studien er nyttig fordi den følger en vaksinestrategi mye lenger enn mange nye forsøk. Den bidrar til å undersøke om god tidlig beskyttelse varer. For den enkelte gir den likevel ikke en personlig doseanbefaling eller dokumentasjon på at eksisterende HPV-infeksjon blir behandlet. Den gjelder en bestemt vaksine og en bestemt rekruttert befolkning. Spørsmål om andre vaksiner og særskilte risikogrupper krever også annen dokumentasjon.
Hvordan passer dette med annen forskning?
De nyere Randomisert studieDeltakerne fordeles tilfeldig mellom tilbudene som sammenlignes. Det gjør sammenligningen mer rettferdig ved å redusere systematiske forskjeller mellom gruppene fra starten.Se ordet i ordlisten forsøkene ESCUDDO og KEN SHE, omtalt i 129 og 130, gir sterkere kontroll over den opprinnelige fordelingen av vaksine. Den indiske oppfølgingen bidrar med lengre varighet. Disse studietypene utfyller hverandre. Senere publikasjoner fra den samme indiske KohortstudieEn gruppe mennesker følges over tid. Forskerne kan undersøke hvem som senere får en sykdom, og hvilke forhold som henger sammen med dette.Se ordet i ordlisten må likevel ikke telles som nye uavhengige deltakergrupper hver gang resultatene oppdateres.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Deltakerne bør følges videre for å undersøke alvorlige celleforandringer og kreft. Det trengs også bedre kunnskap om personer med nedsatt immunforsvar, andre målgrupper og varighet for forskjellige vaksiner og HPV-typer.
Når få får det som undersøkes, blir forskjellen mellom dosegruppene vanskelig å beregne presist. Lengre oppfølging kan gi flere slike hendelser å sammenligne. Forskerne må samtidig vite hvem som fortsatt deltar og leverer prøver. Da blir svaret om beskyttelse gjennom flere tiår sikrere.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Malvi SG, Esmy PO, Muwonge R, Joshi S, Poli URR, Lucas E mfl. A prospective cohort study comparing efficacy of 1 dose of quadrivalent human papillomavirus vaccine to 2 and 3 doses at an average follow up of 12 years postvaccination. Journal of the National Cancer Institute. Monographs, 2024.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Noninferiority of One HPV Vaccine Dose to Two Doses. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Efficacy and durability of immediate versus delayed single-dose HPV vaccination for persistent infection among young women in Kenya: a randomized, blinded, cross-over clinical trial. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.