Kan stoffer i menstruasjonsvæske bidra til å reparere sår?

Kort svar

Forskerne fant at menstruasjonsvæske og enkelte av stoffene i den fremmet prosesser som er viktige når vev repareres. De så blant annet at celler beveget seg inn i skadde områder i laboratorieforsøk, og at hudens ytterste lag ble gjenoppbygd i en sårmodell hos gris. Det betyr ikke at menstruasjonsblod er dokumentert som en trygg eller effektiv behandling av hudsår hos mennesker.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne tok utgangspunkt i en særegen egenskap ved livmorslimhinnen: Overflaten repareres raskt etter menstruasjonsblødningen, vanligvis i løpet av noen få dager, og normalt uten arr. De undersøkte om menstruasjonsvæske inneholder stoffer som kan støtte tilsvarende prosesser i hud.

Forsøkene omfattet cellemodeller med celler fra livmorslimhinnen og hudens ytterste lag, en modell av rekonstruert menneskehud utenfor kroppen og en sårmodell hos gris. De analyserte også proteinene i menstruasjonsvæsken og undersøkte utvalgte proteiner nærmere. Dette var ikke et behandlingsforsøk med pasienter.

Hva fant de?

Celler beveget seg inn i såråpninger

I laboratoriemodeller bidro menstruasjonsvæske til at celler festet seg og beveget seg inn i områder som etterlignet sår. I en rekonstruert modell av menneskehud så forskerne økt bevegelse av hudceller. At cellene beveger seg og dekker en åpning, er en del av sårtilhelingen, men sier ikke alene at et helt sår vil gro raskere hos en pasient.

Tegn til reparasjon i en dyremodell

I en sårmodell hos gris fremmet menstruasjonsvæske gjenoppbyggingen av hudens overflatelag, det forskerne kaller re-epitelialisering. Studien viste dermed biologiske effekter i flere forsøksmodeller, men undersøkte ikke langtidsresultater eller klinisk behandling hos mennesker.

Flere proteiner var mulige bidragsytere

Proteinanalyser viste mange stoffer i menstruasjonsvæsken. Forskerne undersøkte blant annet MIF, NGAL, FSTL1, CCL20 og SLPI. Utvalgte proteiner fremmet cellebevegelse i forsøksmodellene. Resultatene peker mot mulige mekanismer, ikke mot ett ferdig utviklet legemiddel.

Hvor sikre kan vi være?

Forskerne brukte flere forsøksmodeller og undersøkte både menstruasjonsvæske og utvalgte proteiner. Det styrker beskrivelsen av de biologiske prosessene. Samtidig er funn fra celler, konstruert hud og dyr ikke det samme som dokumentasjon av behandlingseffekt hos mennesker.

Studien fastslår ikke at menstruasjonsvæske bør påføres et sår. Den gir heller ikke grunnlag for å si hvilken dose, hvilke enkeltstoffer eller hvilken fremstillingsmåte som eventuelt er trygg. Denne omtalen oppgir ikke antall givere eller dyr, fordi det ikke fremgår tydelig av det kontrollerte sammendraget.

Hvem gjelder resultatene for?

Studien undersøkte biologiske forsøksmodeller, blant annet menneskelige celler og rekonstruert hud, samt sår hos gris. Funnene gjelder først og fremst hvordan disse modellene reagerte under kontrollerte forhold. Forskerne studerte ikke personer med akutte sår, kroniske sår eller brannskader i et klinisk behandlingsforsøk. Studien ble utført av et forskerteam med tilknytning til institusjoner i Australia og Singapore.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Forskningen kan hjelpe oss å forstå hvorfor livmorslimhinnen kan repareres så raskt, og gi ideer til fremtidige sårbehandlinger basert på bestemte stoffer. Det er foreløpig forskning på mekanismer, ikke et råd om egenbehandling. Å bruke menstruasjonsblod direkte på sår er ikke en dokumentert sårbehandling.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Forskning på reparasjon av livmorslimhinnen viser at vevet gjennomgår gjentatt nedbrytning og gjenoppbygging i menstruasjonssyklusen. Denne studien undersøkte om noe av kunnskapen om slik reparasjon også kan være relevant for hud. Den må skilles fra forskning som undersøker menstruasjonsvæske som prøvemateriale for å oppdage sykdom, slik som endometriose i omtale 166. Det er to forskjellige spørsmål og resultatene bekrefter ikke hverandre.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Forskerne må finne ut hvilke stoffer og kombinasjoner som gir ønsket effekt, og teste fremstilling, dose og sikkerhet. Deretter trengs studier som faktisk undersøker sårtilheling hos mennesker, sammenlignet med vanlig behandling. Det er også nødvendig å vite om resultatene kan overføres til forskjellige sårtyper, blant annet kroniske sår.

Kilder

Kilden denne omtalen handler om

Evans J, Infusini G, McGovern J, Cuttle L, Webb A, Nebl T mfl. Menstrual fluid factors facilitate tissue repair: identification and functional action in endometrial and skin repair. The FASEB Journal, først publisert 23. juli 2018; trykt i 2019, 33(1), 584–605. DOI: 10.1096/fj.201800086R.

Les originalpublikasjonen og sammendraget

Les artikkelen hos tidsskriftet

Sist gjennomgått: 3. november 2026.

Kildegrunnlag: Publisert sammendrag og artikkelens bibliografiske opplysninger.

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.