Forskningsomtale 166
Systematisk forskningsoversiktEndometriose
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
En Systematisk forskningsoversiktEn oversikt der forskerne søker etter og velger studier etter beskrevne metoder. Svaret avhenger av hvilke studier som finnes, og hvor godt de besvarer spørsmålet.Se ordet i ordlisten fra 2026 samlet 35 studier om menstruasjonsvæske og endometriose. Flere studier fant biologiske forskjeller mellom personer med og uten endometriose, og noen rapporterte lovende resultater for mulige tester. Men ingen av de diagnostiske testene var undersøkt i en prospektiv valideringsstudie. Det finnes derfor ikke grunnlag i denne oversikten for å anbefale én bestemt menstruasjonsbasert test som pålitelig diagnostikk i vanlig helsetjeneste.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne søkte etter originalstudier publisert frem til 30. november 2025. Studiene måtte analysere menstruasjonsvæske eller celler fra denne hos personer med endometriose og sammenligne med kontrollpersoner. De gjennomgikk både biologiske mekanismer og hvor godt ulike målinger skilte mellom gruppene.
Oversikten fulgte rapporteringsstandarden PRISMA 2020. Forskerne vurderte risiko for systematiske skjevheter og hentet blant annet ut opplysninger om SensitivitetHvor stor andel av dem som har tilstanden, testen fanger opp. Høy sensitivitet betyr at færre tilfeller overses.Et eksempel: Hvis en test fanger opp 90 av 100 med sykdommen, er sensitiviteten 90 prosent. Tallet sier ikke hvor mange av alle som testes, som er syke.Se ordet i ordlisten, SpesifisitetHvor stor andel av dem som ikke har tilstanden, som får et negativt prøvesvar. Høy spesifisitet betyr færre falske positive svar.Et eksempel: Hvis 95 av 100 uten sykdommen får negativt svar, er spesifisiteten 95 prosent.Se ordet i ordlisten og AUC når studiene rapporterte dem. Sensitivitet beskriver hvor stor andel med sykdommen en test fanger opp, mens spesifisitet beskriver hvor stor andel uten sykdommen den gir riktig negativt svar.
Hva fant de?
35 studier, men bare ni med mål på diagnostisk treffsikkerhet
Totalt ble 35 studier inkludert. De var publisert mellom 1990 og 2025 og var hovedsakelig studier som sammenlignet personer med endometriose med KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Ni studier rapporterte mål på hvor godt en mulig test skilte gruppene.
Noen biologiske markører ga lovende resultater
For aromatase-mRNA rapporterte forskerne en AUC på 0,977. For TGF-β1 var AUC 0,973, og for IGFBP1 var den 0,92. En modell med to fettstoffrelaterte markører hadde AUC 0,87. AUC er et mål på hvor godt en test skiller mellom to grupper i det undersøkte materialet. En verdi på 0,5 tilsvarer omtrent tilfeldig skille, mens 1,0 tilsvarer et perfekt skille i materialet. En høy AUC betyr ikke at en test er dokumentert sikker eller klar for bruk i helsetjenesten.
Menstruasjonsvæsken kan fortelle noe om sykdomsprosesser
Forskerne beskrev blant annet forskjeller i hvordan celler reagerer på progesteron, immuncellers aktivitet og signalstoffer som kan påvirke blodkardannelse og cellevekst. Dette er mekanismer som kan være relevante for endometriose, men resultatene viser ikke alene hva som forårsaker sykdommen.
Hvor sikre kan vi være?
Alle studiene som rapporterte diagnostisk treffsikkerhet, var kasus-kontrollstudier. Der sammenlignes personer man allerede vet har sykdommen med utvalgte kontrollpersoner. Slike resultater kan bli bedre enn det man ville oppnå blant pasienter som kommer til helsetjenesten med uavklarte symptomer.
Ingen av testene var validert prospektivt, det vil si prøvd ut framover i tid i en relevant pasientgruppe før diagnosen er kjent. Studiene var også forskjellige når det gjaldt prøvetaking, metoder og markører, og mange hadde små utvalg. Forskerne kunne derfor ikke fastslå én test med tilstrekkelig dokumentasjon til klinisk bruk. En høy AUC må ikke forveksles med sannsynligheten for at en person med positiv test faktisk har endometriose.
Hvem gjelder resultatene for?
De 35 studiene undersøkte menstruasjonsvæske eller celler fra mennesker. I 34 studier var endometriose bekreftet ved kirurgi, mens én bygde på symptombilde. Kontrollgruppene besto ofte av personer uten bekkensmerter, mens enkelte studier også hadde symptomatiske kontrollpersoner uten påvist endometriose.
Antallet deltakere varierte betydelig mellom studiene, fra svært små grupper til større sammenligninger. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til alle som har smerter eller andre mulige symptomer på endometriose, eller til en generell befolkning der sykdomsstatus er ukjent. Oversikten samler studier fra flere forskningsmiljøer og beskriver ikke en norsk befolkningsundersøkelse.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Menstruasjonsvæske kan i fremtiden kanskje gi en mindre belastende måte å undersøke endometriose på. Men en test basert på disse markørene er ikke vist å kunne erstatte vanlig klinisk utredning. Har du vedvarende eller sterke menstruasjonssmerter, bekkensmerter eller andre plager, er det relevant å ta dem opp med helsepersonell uavhengig av om en ny type blodprøve blir tilgjengelig.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Flere forskningsmiljøer undersøker mindre invasive måter å oppdage endometriose på. Denne oversikten samler funn om menstruasjonsvæske, men de 35 studiene er selve kunnskapsgrunnlaget og skal ikke telles som nye, uavhengige bekreftelser av oversiktens konklusjon. Omtale 165 undersøker en annen bruk av menstruasjonsvæske, nemlig mulig vevsreparasjon. Funn om sårtilheling sier ikke om en endometriosetest er treffsikker.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Mulige tester må prøves ut prospektivt hos personer som oppsøker helsehjelp med uavklarte symptomer, også der endometriose senere ikke påvises. Forskerne må standardisere hvordan menstruasjonsvæske samles inn og analyseres, undersøke om resultatene kan gjentas i uavhengige pasientgrupper, og sammenligne dem med eksisterende utredning. Det trengs også kunnskap om testenes feilpositive og falskt negative svar, og om de faktisk fører til raskere eller bedre helsehjelp.
Kilder
Kilden denne omtalen handler om
Watrowski R, Kostov S, Tsoneva E, Schäfer SD, Sparić R, Palumbo M mfl. Menstrual Effluent in the Pathogenesis and Diagnosis of Endometriosis—A Systematic Review. Diagnostics, 26. februar 2026, 16(5), 677. DOI: 10.3390/diagnostics16050677.
Les originalpublikasjonen og sammendraget
Sist gjennomgått: 3. november 2026.
Kildegrunnlag: Publikasjonens fulltekst og sammendrag.
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.