Forskningsomtale 047
Randomisert studieHPV
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Direkte utsending av selvprøvesett ga flere innsendte HPV-prøver enn brev der mottakeren måtte bestille settet selv. Et personlig tilbud i legepraksis kunne også fungere godt, men nådde bare en del av målgruppen. Studien viser hvorfor både hvor godt et tilbud virker og hvor mange som får det, må undersøkes.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne prøvde ulike måter å tilby selvprøve til personer som var forsinket med livmorhalsscreening. Noen legepraksiser ble tilfeldig valgt til å tilby sett når en aktuell person kom til konsultasjon. I tillegg ble et utvalg av personene tilfeldig fordelt til direkte utsending av sett, bestillingsbrev eller ikke noe slikt systematisk tilbud.
Forsøket har dermed både en fordeling på praksisnivå og en fordeling på personnivå. De samme personene kunne inngå i begge delene. Tallene fra disse to delene skal ikke legges sammen som om de var forskjellige deltakere.
Hva fant de?
Direkte utsending ga flere innsendte prøver
12,3 prosent returnerte selvprøve når settet ble sendt direkte, mot 4,8 prosent når brevet ba dem bestille. Forskjellen er 7,5 ProsentpoengForskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.Se ordet i ordlisten, eller omtrent åtte ekstra returnerte prøver per hundre mottakere.
Personlig tilbud i praksis hadde høy oppslutning blant dem som faktisk fikk tilbudet. Likevel var det bare en del av alle aktuelle personer som ble nådd på denne måten. Et høyt svar blant mottakerne kan derfor gi en mer beskjeden endring i hele målgruppen.
Av 71 personer med positiv selvprøve hadde 51, omtrent 72 prosent, fått prøve tatt av helsepersonell eller kolposkopi innen seks måneder. Det viser at første prøve og videre oppfølging er separate trinn. De små tallene i undergruppene gir ikke et sikkert grunnlag for å rangere oppfølgingen mellom tilbudene.
Hvor sikre kan vi være?
Den tilfeldige fordelingen styrker sammenligningen av tilbud, særlig ved direkte utsending mot bestillingsbrev. Det var likevel bare 13 praksiser, og praksisene hadde forskjellige pasientgrupper. Et lite antall praksiser gjør det vanskeligere å være sikker på at alle forskjeller er jevnt fordelt.
Tilbudet i konsultasjon var avhengig av at personen kom til praksisen og at personalet faktisk tilbød settet. Resultatet sier derfor noe om både pasientenes valg og tjenestens gjennomføring. Begrenset oppfølging og små tall ved positive prøver gjør langtidsnytten mer usikker.
Hvem gjelder resultatene for?
Studien foregikk ved 13 legepraksiser i Hounslow i London i England. I praksisfordelingen inngikk 12 657 kvinner, mens 6 400 av disse også inngikk i den individuelle fordelingen av tilbud. De var mellom 25 og 64 år og minst seks måneder forsinket med screening.
Området hadde lav screeningdekning og stor etnisk variasjon. Blant personer med kjent etnisk bakgrunn var omtrent 47 prosent hvite, 37 prosent asiatiske og åtte prosent svarte. Omtrent 42 prosent hadde aldri deltatt i screening. Funnene er særlig relevante for denne typen målgruppe, ikke automatisk for alle i et nasjonalt program.
Hva kan dette bety i hverdagen?
For et program som vil nå flere, kan det hjelpe å fjerne bestilling som et ekstra trinn. Samtidig kan personlig kontakt være nyttig når den er tilgjengelig. Studien støtter å vurdere kombinasjoner av tilbud, med oppfølging av hvem som faller mellom ordningene. En løsning som fungerer for dem som møter fastlegen ofte, når ikke nødvendigvis dem uten slik kontakt.
Hvordan passer dette med annen forskning?
YouScreen i omtale 049 undersøker lignende tilbud i større skala, men har en annen utforming. Den høye andelen som svarte etter personlig kontakt kan ikke uten videre sammenlignes med postutsending som om mottakerne var tilfeldig valgt mellom de to metodene. CapU4 i omtale 046 understreker også at utsendte sett kan øke vanlig screening hos helsepersonell.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Personlige tilbud og utsending i posten bør undersøkes sammen. Det kan vise hvordan et tilbud når både dem som møter til andre helsetimer, og dem som sjelden er i kontakt med tjenestene.
Alle med positiv prøve må følges videre for å se om de får nødvendige undersøkelser. Forskerne bør også sammenligne kostnader og hvor mange som nås av hver ordning. En høy andel innsendte prøver blant dem som får et personlig tilbud, betyr lite for dem som aldri får tilbudet.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Lim AWW, Landy R, Rigney J, North B, Sasieni PD Impact of mode of offer of self-sampling to people overdue cervical screening on screening participation: a randomised controlled trial. EClinicalMedicine, 2025.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Mailing Vaginal or Urine Self-Sampling Kits versus Conventional Invitation Letters: A Randomized Trial to Assess the Effect on Cervical Cancer Screening Attendance. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Opportunistic offering of self-sampling to non-attenders within the English cervical screening programme: a pragmatic, multicentre, implementation feasibility trial with randomly allocated cluster intervention start dates (YouScreen). 2024. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.