Forskningsomtale 046
Randomisert studieHPV
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Å sende et selvprøvesett hjem fikk flere til å delta i livmorhalsscreening enn et vanlig invitasjonsbrev. En viktig del av økningen kom likevel fra personer som valgte prøve hos helsepersonell etter å ha fått settet. Studien viser derfor virkningen av en invitasjonsstrategi, ikke bare av å bruke urin- eller vaginalprøven.
Hva undersøkte forskerne?
CapU4 sammenlignet tre tilbud: vanlig invitasjon, invitasjon med urinprøvesett og invitasjon med vaginalt selvprøvesett. Fordelingen var tilfeldig. Forskerne undersøkte om personene ble screenet i løpet av seks måneder.
De skilte mellom å bruke den tilbudte selvprøven og å delta i screening uansett prøvemetode. Dette er et viktig skille. Et sett i posten kan få noen til å bestille time hos lege selv om de ikke ønsker å ta prøven selv. Dersom man bare teller returnerte sett, overser man denne delen av virkningen.
Hva fant de?
Utsendte sett kunne også føre til prøve hos helsepersonell
Samlet screeningdeltakelse var rundt 23,5 prosent i selvprøvegruppene, mot 12,9 prosent med vanlig brev. Forskjellen var omtrent 10,6 ProsentpoengForskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.Se ordet i ordlisten, altså rundt elleve flere screenet per hundre som fikk det utvidede tilbudet.
Omtrent halvparten av dem som svarte i selvprøvegruppene, valgte likevel prøve tatt av helsepersonell. Den samlede effekten var derfor større enn andelen returnerte sett skulle tilsi. Utsending av urinprøve var ikke tydelig bedre enn utsending av vaginalprøve for å øke samlet deltakelse.
Det var fortsatt mange som ikke deltok. Et løft fra omtrent 13 til 24 av hundre er en relevant endring, men betyr samtidig at flertallet ikke ble nådd av dette ene tilbudet.
Hvor sikre kan vi være?
Tilfeldig fordeling og gjennomføring i et eksisterende program styrker forsøket. Samtidig ble mange utelukket etter fordelingen, og leveringsproblemer varierte mellom gruppene. De store konvoluttene med sett kan ha vært vanskeligere å levere enn vanlige brev. Poststreik og utdatert adresse kunne også ha betydning.
Registrene var ikke alltid oppdatert med nylig prøvetaking. Resultatene avhenger dessuten av om analysen teller alle former for screening eller bare den tilbudte selvprøven. Når kun bruk av settet vurderes, blir særlig bildet for urinprøve mindre overbevisende. Språkbarrierer kan ha gjort at noen ikke forsto informasjonen.
Hvem gjelder resultatene for?
Studien ble gjennomført i Mayenne, Sarthe og Vendée, tre områder i Pays de la Loire i Frankrike. Målgruppen var kvinner mellom 30 og 65 år som ikke hadde vært screenet på minst fire år, og som ikke hadde svart på en tidligere invitasjon.
14 997 var opprinnelig inkludert. Etter utelukkelser inngikk 13 061 i analysen. Noen var allerede nylig screenet, hadde fjernet livmoren eller hadde andre forhold som gjorde at de ikke var aktuelle. Personer uten tilknytning til den aktuelle trygdeordningen var ikke inkludert.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Studien støtter et tilbud som bevarer muligheten for både selvprøve og prøvetaking hos helsepersonell. For tjenestene er korrekt adresse, forståelig informasjon og gode registreringssystemer del av tiltaket. Antall utsendte sett er ikke det samme som antall personer som får et fullført screeningforløp, og mange ubrukte sett har også en kostnad.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Singapore-forsøket i omtale 045 undersøker et ekstra valg i primærhelsetjenesten (blant annet fastleger). Denne studien undersøker direkte utsending til personer som lenge har uteblitt. Studien i omtale 047 undersøker blant annet forskjellen mellom å sende sett og å be mottakeren bestille et. Effekten må forstås i lys av hvem som blir invitert og hvor mye mottakeren må gjøre selv.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Vi trenger mer kunnskap om dem som fortsatt ikke deltar. Det gjelder blant annet personer som ikke forstår informasjonsspråket, eller som ikke mottar pakken fordi adressen er feil eller ustabil.
Ulike måter å sende ut tilbud på bør sammenlignes. Forskerne må følge hvor mange som faktisk blir undersøkt og får nødvendig oppfølging. Kostnader og avfall fra ubrukte sett må også tas med. Et godt tilbud bør gjøre det lettere å delta på tvers av språk, bosted og livssituasjon.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Lefeuvre C, De Pauw H, Dhollander N, Le Duc Banaszuk AS, Pivert A, Boudet M mfl. Mailing Vaginal or Urine Self-Sampling Kits versus Conventional Invitation Letters: A Randomized Trial to Assess the Effect on Cervical Cancer Screening Attendance. Cancer epidemiology, biomarkers & prevention : a publication of the American Association for Cancer Research, cosponsored by the American Society of Preventive Oncology, 2025.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Effect of Self-Sampling HPV DNA Testing on Cervical Cancer Screening in Singapore's Primary Care: Pragmatic Randomized Controlled Trial. 2026. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Impact of mode of offer of self-sampling to people overdue cervical screening on screening participation: a randomised controlled trial. 2025. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.