Forskningsomtale 111
Randomisert pilotstudieOvergangsalder
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
En tilpasset søvnbehandling ga større bedring i søvnløshet og mindre opplevd påvirkning fra hetetokter enn undervisning om overgangsalderen. Forsøket var lite, og behandlingsgruppen fikk mer kontakt. Det gir et lovende utgangspunkt for videre forskning, men ikke et sikkert svar for alle med søvnplager i denne livsfasen.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne prøvde kognitiv atferdsterapi for insomni (vedvarende søvnvansker som også påvirker dagen), tilpasset personer med nattlige hetetokter. Insomni innebærer vedvarende vansker med søvn som også påvirker dagen. Behandlingen arbeidet med søvnmønstre og forhold som opprettholder plagene.
Deltakerne ble tilfeldig fordelt. Gruppen som fikk tilbudet forskerne prøvde ut (TiltaksgruppeGruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.Se ordet i ordlisten) fikk fire individuelle samtaler over åtte uker, mens KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten fikk én undervisningssamtale om menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid). Begge kunne fortsette vanlig oppfølging. Vurdererne skulle ikke vite gruppetilhørigheten, men deltakerne kunne ikke være helt uvitende om hvilket opplegg de fikk.
Hva fant de?
Et lite forsøk undersøkte et bestemt terapitilbud
Søvnbehandlingsgruppen rapporterte større reduksjon i insomniplager og mindre påvirkning fra hetetokter enn undervisningsgruppen. De fikk også større tro på egen mulighet til å håndtere søvnen.
Enkelte forbedringer var fortsatt synlige ved tremånedersoppfølging. Det er relevant for kortvarig varighet, men viser ikke at gevinsten holder i flere år. Oppfølgingen etter behandlingen var dessuten mer utforskende enn den første planlagte sammenligningen.
Mindre påvirkning fra hetetokter betyr ikke nødvendigvis tilsvarende færre hetetokter. Behandlingen kan endre hvor belastende symptomene oppleves og hvordan de påvirker søvnen. Disse målene må holdes atskilt.
Hvor sikre kan vi være?
Tilfeldig fordeling og en vurdering av søvnløshet gjort av helsepersonell er styrker. Gruppene var likevel små og ulike i størrelse. Noen få deltakeres erfaringer kan derfor påvirke GjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten mye.
Fire behandlingssamtaler mot én undervisningssamtale gir forskjellig kontakt og støtte. Studien kan ikke fullt ut skille de spesifikke behandlingsdelene fra ekstra oppmerksomhet. Mye var selvrapportert, og forventninger kan spille inn. Pilotens korte varighet begrenser også kunnskap om tilbakefall og behov for videre hjelp.
Hvem gjelder resultatene for?
43 deltakere i Galveston-området i Texas i USA inngikk, 18 i søvnbehandlingen og 25 i undervisningsgruppen. Gjennomsnittsalderen var omtrent 54 år. De var rekruttert gjennom gynekologiske primærhelseklinikker tilknyttet University of Texas Medical Branch.
Alle hadde diagnostisert insomni og minst én nattlig hetetokt gjennom den undersøkte uken. Personer med søvnapné, bestemte legemidler, hormonbehandling eller behandlingsutløst menopause var utelatt. Resultatet gjelder dermed et bestemt symptombilde. Utvalget hadde mer etnisk variasjon enn mange menopausestudier, men var for lite til sikre sammenligninger mellom grupper.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Forsøket viser at målrettet søvnbehandling kan undersøkes som del av kvinnehelsetjenester. Behandlerne hadde relevant opplæring, men var ikke nødvendigvis søvnspesialister. Det er en interessant modell for tilgjengelighet. Studien dokumenterer ikke at generell informasjon eller en ustrukturert samtale gir samme resultat, og er ikke en oppskrift på søvnendringer uten individuell tilpasning.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Det større forsøket i omtale 113 sammenligner insomnibehandling, søvnrestriksjon og generell søvnundervisning. Oversikten i omtale 110 viser også forskjell mellom symptomhyppighet og opplevd plage. Denne piloten tilfører et spesifikt opplegg for samtidig insomni og nattlige hetetokter, men er ikke en uavhengig bekreftelse på alle psykososiale tiltak.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Et større forsøk bør følge deltakerne lenger og gi gruppene mer lik mengde kontakt. Da kan vi bedre vite om forskjellen skyldes innholdet i søvnbehandlingen eller at én gruppe fikk flere samtaler.
Forskerne bør undersøke hvilke deler av opplegget som hjelper og hvem som trenger videre støtte. Flere språk-, inntekts- og etniske grupper bør inkluderes. Resultatene må også vise om deltakerne fungerer bedre på dagtid, ikke bare om en søvnskår går ned.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Arentson-Lantz EJ, Muench A, Kokonda M, Meers JM, Swartz M, Manber R mfl. Cognitive behavioral therapy for menopausal insomnia in perimenopausal and postmenopausal women with insomnia and nocturnal hot flashes: a randomized-controlled pilot trial. Menopause (New York, N.Y.), 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: The effectiveness of psychosocial interventions on physiological symptoms of menopause: a systematic review and meta-analysis. 2026. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Treating chronic insomnia in postmenopausal women: a randomized clinical trial comparing cognitive-behavioral therapy for insomnia, sleep restriction therapy, and sleep hygiene education. 2019. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.