Forskningsomtale 110
Systematisk oversikt og metaanalyseOvergangsalder
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Samtale- og mestringstiltak, særlig kognitiv atferdsterapi, gjorde hetetokter mindre plagsomme og bedret søvn i denne oversikten. Kognitiv atferdsterapi arbeider blant annet med hvordan tanker, reaksjoner og vaner påvirker plagene.
Virkningen på antall hetetokter var mindre. Det betyr ikke at plagene er innbilte. Man kan få mindre belastning i hverdagen selv om hetetoktene ikke blir tilsvarende sjeldnere.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne samlet studier med tilfeldig fordeling mellom gruppene (Randomisert studieDeltakerne fordeles tilfeldig mellom tilbudene som sammenlignes. Det gjør sammenligningen mer rettferdig ved å redusere systematiske forskjeller mellom gruppene fra starten.Se ordet i ordlisten) av psykologiske og atferdsrettede tiltak ved overgangsplager. De undersøkte blant annet kognitiv atferdsterapi, oppmerksomhetsbaserte tilnærminger og avspenning.
Kontrolltilbudene varierte fra venteliste til aktiv sammenligning og vanlig behandling. Tiltakene hadde også ulikt innhold og antall samlinger. Det er derfor ikke én ensartet behandling som er prøvd 28 ganger, og ulik kontrollkontakt kan påvirke størrelsen på forskjellen.
Hva fant de?
Hvor ofte plagene kommer og hvor plagsomme de er, er ulike mål
De tydeligste og mest konsistente funnene gjaldt mindre opplevd plage fra hetetokter og bedre søvn. Kognitiv atferdsterapi hadde det mest utviklede forskningsgrunnlaget blant de undersøkte tilnærmingene.
Antallet hetetokter endret seg mindre enn hvor belastende de var. Disse målene må holdes fra hverandre. Det er relevant å få en lettere hverdag selv uten en stor reduksjon i antall episoder, men man bør ikke love at behandlingen fjerner dem.
Dokumentasjonen om tretthet og smerte var mer begrenset, og oversikten fant ikke bedring i seksuell funksjon eller symptomer fra underliv og urinveier. Disse plagene må vurderes som egne spørsmål. Noen slike mål var sekundære i studier som først og fremst rettet seg mot andre symptomer.
Hvor sikre kan vi være?
Alle studiene ble vurdert med høy risiko for skjevhet, særlig fordi deltakerne kjente tilbudet og mange resultater var selvrapporterte. Slike svar er relevante for opplevd plage, men kan påvirkes av forventning og kontakt.
Innhold, dose, målgruppe og sammenligning varierte. Langtidsoppfølging var sjelden. Det er derfor vanskelig å vite hvilke deler som virker, om gevinsten varer og hvor godt den passer et bestemt menopausestadium. Manglende effekt på et sekundært mål er heller ikke et endelig bevis for at ingen mer målrettet tilnærming kan hjelpe.
Hvem gjelder resultatene for?
28 studier med 2 887 kvinner inngikk, mens 24 bidro til MetaanalyseEn statistisk sammenstilling av resultater fra flere studier. Det er viktig at studiene er egnede til å sammenlignes; flere studier gir ikke automatisk et sikkert svar.Se ordet i ordlisten. Studiene kom fra Australia, Brasil, Canada, Kina, Egypt, Hellas, Iran, Nederland, Saudi-Arabia, Sverige, Storbritannia og USA. Gjennomsnittsalderen i studiene var omtrent 47 til 58 år.
Noen hadde naturlig menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid), andre behandlingsutløst menopause, blant annet etter kreftbehandling. Flere studier blandet grupper eller oppga ikke typen tydelig. De fleste utvalgene var hovedsakelig hvite der bakgrunn ble rapportert. Menopausestadium var ofte utilstrekkelig beskrevet.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Studien kan gjøre det lettere å forstå hva et psykososialt tilbud forsøker å oppnå. Det kan rette seg mot belastning, søvn og funksjon framfor å endre alle kroppslige prosesser. Tilbudet bør beskrive konkrete mål og dokumentasjon. Det er ikke en begrunnelse for å avvise kroppslige plager eller anta at én metode erstatter alle andre vurderinger.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Søvnoversikten i omtale 109 beskriver flere mulige årsaker, mens omtale 113 undersøker kognitiv atferdsterapi for insomni (vedvarende søvnvansker som også påvirker dagen) mer direkte. Legemiddelforsøkene i omtale 036 og 037 måler også hetetokter, men undersøker andre mekanismer og sammenligninger. Prosent- eller skårforskjeller på tvers av disse studiene kan ikke brukes som en enkel rangering.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Forsøkene bør gi gruppene mer lik mengde kontakt og støtte. Da blir det lettere å skille virkningen av en bestemt terapi fra virkningen av ekstra oppmerksomhet. Deltakernes symptomer og tidspunkt i overgangsalderen bør beskrives tydeligere.
Lengre oppfølging og både egne beskrivelser og andre relevante mål kan vise om nytten varer. Andre psykologiske tilnærminger bør også undersøkes. Forskerne må dessuten se hvem som faktisk får tilgang til tilbudene, ikke bare om de virker blant dem som deltar.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Robinson K, Hardy R, Melville M, Saidel S, Desai R, Spector A The effectiveness of psychosocial interventions on physiological symptoms of menopause: a systematic review and meta-analysis. BMC women's health, 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Efficacy and safety of fezolinetant for moderate-severe vasomotor symptoms associated with menopause in individuals unsuitable for hormone therapy: phase 3b randomised controlled trial. 2024. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Elinzanetant for the Treatment of Vasomotor Symptoms Associated With Menopause: A Phase 3 Randomized Clinical Trial. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Sleep Disturbances during Menopause: Mechanisms and Management Approaches. 2026. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Treating chronic insomnia in postmenopausal women: a randomized clinical trial comparing cognitive-behavioral therapy for insomnia, sleep restriction therapy, and sleep hygiene education. 2019. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.