Hopp til innholdet

Forstå en publikasjon

Europeiske anbefalinger om endometriose

Hva sier europeiske fagmiljøer om å tilpasse endometriosebehandling?

Forskningsomtale 010

Faglig retningslinjeEndometriose

Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.

Kort svar

Retningslinjen fra Tyskland, Østerrike og Sveits anbefaler at utredning og behandling av endometriose tilpasses symptomer og behov. Den gir ultralyd en sentral plass og beskriver hormonell behandling som førstevalg i aktuelle situasjoner. Det betyr ikke at samme behandling passer alle, eller at operasjon aldri er nødvendig.

Hva undersøkte forskerne?

Retningslinjen er datert april 2025 og publisert som tidsskriftartikkel i 2026. Den ble utviklet i samarbeid mellom fagmiljøer i Tyskland, Østerrike og Sveits, med representanter fra 37 faglige organisasjoner og andre grupper, inkludert brukergrupper.

Arbeidet bygger på en litteraturgjennomgang fra 2019 til 2023 og en strukturert prosess der deltakerne drøftet seg fram til anbefalingene. De kombinerte forskning og faglige vurderinger. Dette er en veiledning for utredning og behandling av pasienter, ikke ett nytt behandlingsforsøk.

Hva fant de?

Symptomer og behov er viktige i vurderingen

Dokumentet inneholder 25 faglige utsagn og 73 anbefalinger. Det legger stor vekt på individuell og symptomorientert vurdering. Det er ikke nok bare å vite at endometriose er påvist; hva personen strever med og ønsker hjelp til, har betydning.

Ultralyd gjennom skjeden framheves som en sentral undersøkelse. At en metode har en sentral rolle, betyr ikke at den alltid gir et fullstendig svar. Hva den kan vise, avhenger blant annet av hvilken sykdom man leter etter og undersøkelsen som gjøres.

Retningslinjen beskriver hormonell behandling, kirurgi og oppfølging med flere tiltak. Hormonell førstebehandling gjelder aktuelle situasjoner, ikke en ubetinget løsning for alle. Fertilitetsønsker, bivirkninger og andre forhold kan påvirke valg.

Hvor sikre kan vi være?

En styrke er at flere faggrupper og brukerrepresentanter deltok. Men enighet i en arbeidsgruppe er ikke det samme som en ny målt behandlingseffekt. Når forskningen er begrenset, kan et praktisk råd bygge delvis på erfaring og samlet vurdering.

Anbefalingene har derfor ikke automatisk samme sikkerhet. Antallet råd forteller ikke hvor mange store, direkte sammenligninger som finnes. Råd om en bestemt situasjon kan heller ikke uten videre brukes i en annen.

Forskningsgrunnlaget har også en tidsgrense. Denne omtalen beskriver retningslinjen fra 2025, publisert i 2026, og skal ikke forstås som en kontroll av alle senere studier eller enhver norsk behandlingsanbefaling.

Hvem gjelder resultatene for?

Retningslinjen gjelder jenter og kvinner med påvist eller mistenkt endometriose. Den undersøkte ikke én ny pasientgruppe. De 37 organisasjonene er ikke 37 studier, og antall anbefalinger er ikke et deltakerantall.

Dokumentet er utformet for tre europeiske helsetjenester. Mye kan være relevant i Norge, men henvisningsveier og tilgjengelige tilbud kan være forskjellige. Den enkelte må også vurdere symptomer, tidligere behandling, andre helseforhold og egne ønsker sammen med helsetjenesten.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Retningslinjen kan forklare hvorfor oppfølging innebærer flere valg over tid. Et viktig spørsmål er hva behandlingen skal hjelpe med og hvordan nytten skal vurderes. Mindre smerter, lettere deltakelse i skole eller arbeid og færre bivirkninger kan være ulike mål.

Det som betyr mest, varierer mellom personer. Omtalen støtter forståelse av slike avveininger, men avgjør ikke hvilken undersøkelse eller behandling som er riktig for én bestemt person.

Hvordan passer dette med annen forskning?

ESHRE-retningslinjen i omtale 009 beskriver også flere mulige veier til utredning og behandling. NICE-veiledningen i omtale 011 presiserer at normal ultralyd ikke nødvendigvis utelukker endometriose. Dokumentene kan bygge på overlappende forskning og bruker forskjellige prosesser for å utforme råd. De skal derfor ikke telles som uavhengige bekreftelser.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Forskerne bør sammenligne ulike måter å undersøke og behandle endometriose på, og følge deltakerne lenge nok til å se om bedringen varer. Bivirkninger må registreres sammen med nytte.

Det er viktig å undersøke om deltakerne får mindre smerter og lettere kan delta i hverdagen, ikke bare om en undersøkelse eller prøve endrer seg. Ungdom og andre grupper med lite forskning trenger egne, godt beskrevne resultater.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Burghaus S, Schäfer SD, Bär KJ, Bartley J, Beckmann MW, Behrens A mfl. Diagnosis and Therapy of Endometriosis. Guideline of the DGGG, OEGGG and SGGG (S2k-Level, AWMF Registry No. 015/045, April 2025). Geburtshilfe und Frauenheilkunde, 2026.

Les anbefalingene

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: ESHRE guideline: endometriosis. 2022. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Endometriosis: diagnosis and management (NG73) Oppdatert 11. november 2024. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.