ESHRE: kunnskapsgrunnlaget for utredning og behandling av endometriose

Kort svar

ESHREs retningslinje beskriver flere veier til utredning og behandling av endometriose. Operasjon trenger ikke alltid være første steg. Oppfølgingen skal ta hensyn til symptomer, ønsker og situasjon. Samtidig gir forskningen fortsatt usikre svar på flere spørsmål.

Hva undersøkte forskerne?

Dette er en faglig retningslinje fra ESHRE, en europeisk organisasjon innen reproduksjon og fertilitet, publisert i 2022. En arbeidsgruppe vurderte forskning og utformet anbefalinger, framfor å undersøke én ny deltakergruppe. Pasientrepresentanter deltok også.

Gruppen formulerte 42 spørsmål. For de fleste gjorde den strukturerte litteratursøk; de sentrale søkene gikk fram til desember 2020. Publikasjonsåret 2022 betyr derfor ikke at all forskning fra 2022 var med. Forskerne vurderte både studienes sikkerhet og hvor sterkt tiltak burde anbefales.

Hva fant de?

Anbefalingene bygger på både forskning og faglige vurderinger

Retningslinjen inneholder 109 anbefalinger, hvorav 30 praksispunkter hovedsakelig basert på faglig erfaring og vurdering. Antallet er ikke et mål på antall behandlingsforsøk eller hvor sikker hele retningslinjen er.

Dokumentet dekker diagnostikk, smerter, fertilitet og ulike livsfaser. Et sentralt poeng er at operasjon ikke alltid må komme før behandling kan vurderes ved mistanke om endometriose. Bildeundersøkelser og behandling ut fra symptomer kan inngå i en vurdering, mens operasjon fortsatt kan være relevant for noen.

Gruppen fant ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at en symptomdagbok eller app i seg selv forkorter tiden til diagnose. Samtidig vurderte den at slike verktøy kan hjelpe med å beskrive plager i møte med helsetjenesten. Nyttig i en samtale og dokumentert kortere diagnosetid er to forskjellige ting.

Hvor sikre kan vi være?

Hvor sterkt et råd anbefales, og hvor sikker forskningen er, er forskjellige vurderinger. Et tydelig råd betyr ikke alltid at mange store studier gir et sikkert svar. Noen ganger må fagpersoner gi råd selv om kunnskapen er begrenset.

Retningslinjen skiller mellom forskningsbaserte anbefalinger, praksispunkter og spørsmål der det ikke kunne gis en vanlig anbefaling. Dette skillet må følge med når rådene formidles.

Kunnskapen er særlig begrenset for flere spørsmål om ungdom og endometriose utenfor de vanligste områdene i bekkenet. En omfattende retningslinje fjerner ikke slike hull. At den er fra 2022, setter også en tidsgrense for hva den kan dekke.

Hvem gjelder resultatene for?

Retningslinjen handler om påvist eller mistenkt endometriose, inkludert ungdom og andre grupper der dokumentasjonen er mindre omfattende. Den har ikke ett nytt deltakerantall. Ulike spørsmål bygger på forskjellige studier, og samme pasient kan være omtalt flere steder i forskningslitteraturen.

Dokumentet bruker i stor grad ordet kvinner, slik mye av forskningen gjør, men presiserer at endometriose også kan forekomme hos personer som ikke bruker denne betegnelsen om seg selv. Rådene må vurderes sammen med nyere kunnskap og aktuelle norske anbefalinger.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Retningslinjen kan forklare hvorfor det finnes flere veier videre, og hvorfor fordeler og ulemper bør diskuteres med personen det gjelder. Tidligere erfaringer, bivirkninger, ønsker om å bli gravid og hvilke plager som betyr mest, kan påvirke vurderingen.

Den gir ikke grunnlag for at alle med samme symptom skal få samme behandling, eller for at en app kan stille diagnose. Omtalen forklarer dokumentet og gir ikke et individuelt behandlingsopplegg.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Retningslinjene fra Tyskland, Østerrike og Sveits i omtale 010 og NICE-veiledningen i omtale 011 legger også vekt på tilpasset utredning og oppfølging. De kan bygge på mange av de samme studiene. Tre retningslinjer er derfor ikke tre uavhengige bevis, og dato og arbeidsmetode må tas med når de sammenlignes.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger studier som sammenligner hele veien fra de første undersøkelsene til oppfølging og behandling. Det er nyttig å vite om diagnosen kommer tidligere, men også om personen får mindre smerter, fungerer bedre og får bedre livskvalitet etterpå.

Ungdom og andre grupper som er lite undersøkt, bør inkluderes tydeligere. Oppfølging over lengre tid kan vise om en tidlig bedring varer, og hvilke ulemper som eventuelt oppstår.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Becker CM, Bokor A, Heikinheimo O, Horne A, Jansen F, Jansen F, Kiesel L, King K, Kvaskoff M, Nap A, Petersen K, Saridogan E, Tomassetti C, van Hanegem N, Vulliemoz N, Vermeulen N, ESHRE Endometriosis Guideline Group . ESHRE guideline: endometriosis. Human reproduction open, 2022.

Les anbefalingene

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Diagnosis and Therapy of Endometriosis. Guideline of the DGGG, OEGGG and SGGG (S2k-Level, AWMF Registry No. 015/045, April 2025). 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Endometriosis: diagnosis and management (NG73) Oppdatert 11. november 2024. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.