Forskningsomtale 088
SykdomsbyrdeanalyseVold og helse
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Analysen anslår en stor global helsebelastning knyttet til fysisk eller seksuell partnervold og seksuell vold i barndommen. Tallene bygger på befolkningsdata og modeller, ikke på en direkte opptelling av alle utsatte. De beskriver et samfunnsproblem og kan ikke forutsi helseforløpet til én person.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne brukte Global Burden of Disease-systemet til å sammenstille undersøkelser om vold og forskning om helsekonsekvenser. De beregnet både hvor mange som hadde vært utsatt for vold, og hvor mye sykdomsbyrde som kunne knyttes til volden.
Sykdomsbyrde ble blant annet uttrykt i tapte friske leveår. Et slikt mål kombinerer tid levd med sykdom og liv tapt ved tidlig død. Det er et befolkningsmål, ikke en påstand om at hvert menneske med samme erfaring får de samme følgene.
Hva fant de?
Antall berørte og tap av friske leveår er forskjellige mål
For befolkningen i 2023 anslo modellen at 608 millioner jenter og kvinner hadde erfaring med fysisk eller seksuell partnervold. KonfidensintervallEt intervall rundt et beregnet resultat som viser statistisk usikkerhet. Et bredt intervall betyr mindre presisjon. Det fanger ikke opp alle mulige metodefeil.Et eksempel: Et anslag kan peke mot bedring, mens intervallet også rommer ingen forskjell. Da er både retningen og usikkerheten viktige.Se ordet i ordlisten var omtrent 518 til 724 millioner. Dette er ikke antallet nye voldshendelser bare i kalenderåret 2023.
Analysen anslo også svært omfattende erfaring med seksuell vold i barndommen blant personer som levde i 2023. Voldserfaringene var knyttet til tap av friske leveår gjennom flere typer resultater for helsen, blant annet psykiske lidelser, skader og andre sykdommer.
Tilskrivbar sykdomsbyrde beregnes med antakelser om sammenhengene mellom voldserfaringer og helse. Den er ikke en direkte undersøkelse av hvilket enkelt helseproblem som skyldtes vold hos hver person. Modellen sier heller ikke at alle utsatte utvikler en bestemt diagnose.
Hvor sikre kan vi være?
Underrapportering er en sentral begrensning. Vold kan være vanskelig eller utrygt å fortelle om, og spørsmål og innsamlingsmåte kan påvirke svarene. Tilbakeblikk på barndom gir også risiko for hukommelsesforskjeller.
Noen regioner og tidsperioder har få data, blant annet deler av Nord-Afrika og Midtøsten. Der må modellen i større grad støtte seg på mønstre og antakelser. Brede intervaller er derfor viktig informasjon. At en modell gir et tall for et land, betyr ikke at landet har et godt direkte datagrunnlag.
Hvem gjelder resultatene for?
Modellen dekker 204 land og territorier fra 1990 til 2023. For partnervold fant forskerne 594 datakilder fra 169 land. For seksuell vold i barndommen fant de 460 kilder fra 141 land. Dekning i modellen er dermed større enn dekning i direkte data.
Partnervoldsdelen gjelder fysisk eller seksuell vold mot jenter og kvinner fra 15 år. Den omfatter ikke alle former for psykisk vold eller kontroll. Barndomsdelen gjelder seksuell vold før 18 år og omfatter begge kjønn. Dette er forskjellige voldserfaringer og grupper som må holdes tydelig fra hverandre.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Analysen kan brukes til å synliggjøre omfang og prioriteringsbehov i forskning og tjenester. Den viser også hvorfor helsefølger bør vurderes bredt og over tid. Tallene skal ikke brukes til å definere en utsatt persons identitet eller framtid. Tiltak som skal forebygge vold eller bedre helse, trenger egne undersøkelser av effekt og gjennomføring.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Forsøket i omtale 089 undersøker et konkret støttetilbud til kvinner med hiv og nylig partnervold i Sør-Afrika. Det kan ikke løse alle spørsmål i en global sykdomsbyrdeanalyse. Omvendt viser store globale anslag ikke at et bestemt behandlingstilbud virker. Kartlegging av omfang og testing av løsninger er forskjellige forskningsoppgaver.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Det trengs bedre undersøkelser i områder der vi vet lite om vold. Personer må kunne delta på en trygg måte, og utvalgene bør ligne mer på befolkningen de skal beskrive. Flere former for vold må også undersøkes.
Forskerne bør følge langvarige helsefølger og undersøke hvordan ulike voldserfaringer kan overlappe hos samme person. Forebygging og oppfølging må vurderes med de utsattes egne behov og sikkerhet som utgangspunkt. En stor beregnet helsebelastning viser ikke alene hvilket hjelpetilbud som virker.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
GBD 2023 Intimate Partner Violence and Sexual Violence against Children Collaborators Disease burden attributable to intimate partner violence against females and sexual violence against children in 204 countries and territories, 1990-2023: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2023. Lancet (London, England), 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: The Impact of the Common Elements Treatment Approach on HIV Treatment Outcomes Among Women Experiencing Intimate Partner Violence in South Africa: A Randomized Trial. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.