Kort interpersonlig terapi i graviditeten og depresjon etter fødsel

Kort svar

Et kort samtaleopplegg under graviditeten ga færre depressive symptomer også gjennom det første året etter fødsel. Samtalene arbeidet med relasjoner og endringer i livet, en tilnærming som kalles interpersonlig terapi.

Ved ett år hadde omtrent fire av hundre i terapigruppen en depresjonsdiagnose, mot omtrent 13 av hundre i sammenligningsgruppenLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Dette er oppfølging av et behandlingsforsøk, ikke en studie av alle gravide.

Hva undersøkte forskerne?

Interpersonlig terapi arbeider med hvordan nære relasjoner, konflikter og endringer i livssituasjonen henger sammen med psykisk helse. Forskerne undersøkte et kort behandlingsopplegg som startet før fødselen, sammenlignet med utvidet vanlig oppfølging.

Deltakerne var opprinnelig tilfeldig fordelt. Etter fødselen fylte de ut symptomskjemaer ved flere tidspunkter. Ved omtrent ett år ble depresjon også vurdert gjennom et strukturert intervju. Et slikt intervju undersøker om bestemte krav til en diagnose er oppfylt, og gir annen informasjon enn en skår på et symptomskjema alene.

Hva fant de?

Forskjeller ble også undersøkt etter fødselen

De som var fordelt til terapi, rapporterte færre depressive symptomer gjennom året etter fødsel. Forskjellen ble altså ikke bare målt rett etter at behandlingen var avsluttet.

I resultatdelen og tabellen oppgis depresjon ved ett år hos 4,39 prosent i terapigruppen og 12,93 prosent i sammenligningsgruppenLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Avrundet er det omtrent fire mot 13 av hundre, en forskjell på rundt ni per hundre. Publikasjonens sammendrag oppgir en litt annen desimal for terapigruppen. Derfor bruker denne omtalen avrundede tall fra resultatdelen.

Dette er forskjeller mellom grupper. De betyr ikke at behandlingen hjalp alle, eller at senere depresjon alltid kunne vært unngått med samme terapi.

Hvor sikre kan vi være?

Tilfeldig fordeling og et diagnostisk intervju styrker studien. Samtidig visste deltakerne hvilket tilbud de fikk, og resultatene er fra bestemte tjenester og et engelskspråklig utvalg. Det var få depresjonstilfeller ved ett år. Det gjør størrelsen på forskjellen mer usikker enn prosenttall med to desimaler kan gi inntrykk av.

SammenligningsgruppenLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten fikk utvidet vanlig oppfølging. Det er viktig: virkningen gjelder tillegg til dette tilbudet, som kan være mer omfattende enn oppfølgingen andre steder. Studien kan ikke uten videre forutsi forskjellen i en norsk tjeneste med en annen organisering.

Hvem gjelder resultatene for?

Rekrutteringen skjedde ved to medisinske sentre i Denver i Colorado i USA. Den opprinnelige studien omfattet 234 gravide. Etter fire svangerskapstap omfattet denne oppfølgingen 230 deltakere, med 114 i terapigruppen og 116 i sammenligningsgruppenLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten.

Deltakerne var mellom 18 og 45 år, snakket engelsk og hadde forhøyede depressive symptomer tidlig nok i graviditeten til å få behandlingen. Personer med blant annet psykose eller mani og personer som allerede fikk bestemte former for psykoterapi, var utelatt. Resultatet gjelder derfor et valgt behandlingsutvalg.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Forsøket støtter at behandling av depressive symptomer i graviditeten kan ha betydning også etter fødsel. Det gir et argument for å undersøke sammenhengende tilbud gjennom graviditet og barseltid. Studien sier mindre om hva som hjelper best når behandlingen først starter etter at barnet er født.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Studien av sykepleierledet kognitiv atferdsterapi i omtale 032 startet etter fødsel og undersøkte en annen behandlingsform. Resultatene kan derfor ikke brukes til å kåre én vinner mellom metodene. De viser at tidspunktet for oppstart, hvem som deltar og hva behandlingen sammenlignes med, må følge med når forskningen forklares.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Samtaleopplegget bør prøves i andre helsetjenester og på flere språk. Forskerne må følge deltakerne lenge nok til å se om forskjellen varer, og undersøke hvem som fortsatt trenger behandling etter at opplegget er avsluttet.

Det må også undersøkes hva som kreves for å tilby samtalene i vanlig praksis. Flere plasser er ikke en forbedring hvis innholdet eller oppfølgingen blir for svak. Tilgjengelighet og kvalitet må derfor vurderes sammen.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Hankin BL, Demers CH, Grote N, Curran MC, Gallop RJ, Camille Hoffman M, Davis EP. Enduring effects of brief interpersonal therapy on depression from pregnancy through 1-year postpartum: A randomized clinical trial. Journal of mood and anxiety disorders, 2026.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Public Health Nurse-delivered Group Cognitive Behavioural Therapy for Postpartum Depression: A Randomized Controlled Trial. 2022. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.