Sykepleierledet gruppeterapi ved fødselsdepresjon

Kort svar

Et strukturert terapiprogram ledet av helsesykepleiere med særskilt opplæring ga større bedring i depressive symptomer etter fødsel enn vanlig behandling alene. Forskjellen var fortsatt til stede etter seks måneder. Resultatet gjelder dette bestemte programmet. Det betyr ikke at all samtalestøtte fra en sykepleier har den samme virkningen.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne undersøkte om gruppebasert kognitiv atferdsterapi kunne gis gjennom en lokal helsetjeneste. Denne terapiformen arbeider med sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Behandlingen varte i ni uker og fulgte et planlagt opplegg.

Deltakerne ble tilfeldig fordelt til gruppeterapi i tillegg til vanlig behandling eller til vanlig behandling alene. Tilfeldig fordeling gjør gruppene mer sammenlignbare ved starten. Forskerne undersøkte endring i symptomer og hvor mange som oppnådde en bedring stor nok til å ha betydning for pasientene.

Hva fant de?

Gruppeterapi ble undersøkt som tillegg til vanlig behandling

Etter behandlingen hadde 63,3 prosent i terapigruppen en nedgang på minst fire poeng på EPDS, mot 33,3 prosent med vanlig behandling. Det tilsvarer omtrent 30 flere med en slik bedring per hundre i denne sammenligningen. EPDS er et spørreskjema om depressive symptomer. Fire poeng var studiens grense for en bedring som kunne ha betydning for pasienten; det betyr ikke automatisk at depresjonen var borte. Andelene gjelder dem med tilgjengelige oppfølgingsopplysninger, og må vurderes sammen med frafalletLukkFrafallDeltakere slutter å delta eller mangler ved oppfølging. Hvis de har andre erfaringer enn dem som blir igjen, kan resultatet bli skjevt.Se ordet i ordlisten.

Bedringen var fortsatt synlig ved oppfølging etter seks måneder. Det gir noe kunnskap om varighet, men viser ikke at alle deltakerne ble friske eller at ingen fikk nye plager. De 141 var antallet i forsøket, ikke antallet som oppnådde bedring.

Hvor sikre kan vi være?

Deltakerne visste hvilket tilbud de fikk. Terapigruppen fikk også mer kontakt og støtte enn sammenligningsgruppenLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Studien kan derfor ikke fullt ut skille virkningen av selve terapimetoden fra virkningen av ekstra oppfølging og fellesskapet i en gruppe.

Det ble ikke gjort en formell måling av hvor nøyaktig terapeutene fulgte metoden. Det var dessuten større frafallLukkFrafallDeltakere slutter å delta eller mangler ved oppfølging. Hvis de har andre erfaringer enn dem som blir igjen, kan resultatet bli skjevt.Se ordet i ordlisten ved seks måneder. Dersom personer med bestemte erfaringer oftere sluttet å svare, kan langtidsbildet bli skjevt. Planlagt oppfølging ved tolv og 18 måneder ble ikke gjennomført på grunn av ressursbegrensninger.

Hvem gjelder resultatene for?

Studien omfattet 141 mødre i Ontario i Canada. De hadde et barn under ett år og forhøyede skårer på et spørreskjema om depresjon. Et slikt skjema måler symptomer. Det er ikke alene det samme som en full diagnostisk vurdering.

Flertallet av deltakerne var hvite, gifte og høyt utdannede. Undersøkelsen ble gjennomført i ett avgrenset tjenestemiljø. Resultatet beskriver derfor ikke nødvendigvis hvordan programmet vil fungere der deltakerne har andre språk, mindre støtte hjemme eller andre muligheter til å møte i en gruppe.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien peker på en mulig måte å gjøre behandling mer tilgjengelig på. For tjenester som vil prøve modellen, er opplæring, et tydelig behandlingsopplegg og støtte til dem som leder gruppene sentralt. Studien gir ikke grunnlag for å erstatte spesialisert hjelp med ustrukturert samtalestøtte eller for å anta at alle trenger samme behandling.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Omtale 033 undersøker en annen terapiform som startet i graviditeten. Den belyser om tidlig behandling kan ha betydning etter fødsel. Omtale 035 undersøker et foreldrestøtteprogram som tillegg til spesialistbehandling og fant ingen tydelig ekstra gevinst. Til sammen viser studiene hvorfor innhold, tidspunkt og sammenligningstilbud må beskrives før vi sier at et tiltak virker.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Tilbudet bør prøves i flere helsetjenester og språkgrupper, med lengre oppfølging. Det må også undersøkes hvorfor noen slutter. Dersom dem som faller fra har større plager, kan resultatene blant dem som svarer gi et for positivt bilde.

Vi trenger å vite hvilken opplæring og veiledning gruppelederne må få, og hvor mye tid tilbudet krever. Personer som ikke kan eller ønsker å delta i gruppe, må også kunne få hjelp. Forskningen bør undersøke hvordan et like godt alternativ kan utformes.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Van Lieshout RJ, Layton H, Savoy CD, Haber E, Feller A, Biscaro A, Bieling PJ, Ferro MA. Public Health Nurse-delivered Group Cognitive Behavioural Therapy for Postpartum Depression: A Randomized Controlled Trial. Canadian journal of psychiatry. Revue canadienne de psychiatrie, 2022.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Enduring effects of brief interpersonal therapy on depression from pregnancy through 1-year postpartum: A randomized clinical trial. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Clinical effectiveness of the Circle of Security-Parenting group intervention for birthing parents in perinatal mental health services in England (COSI): a pragmatic, multicentre, assessor-masked, randomised controlled trial. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.