Forskningsomtale 028
Randomisert pilotstudieBarsel
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Opplæring av jordmødre gjorde det vanligere at kvinner fortalte at de hadde fått forklart bekkenbunnstrening. Men APPEAL var en pilotstudie med få svar fra kvinnene. Den gir ikke et sikkert mål på hvor mye tilbudet reduserer urinlekkasje etter fødsel.
Hva undersøkte forskerne?
APPEAL undersøkte et opplegg i England der jordmødre fikk opplæring i å formidle bekkenbunnstrening under svangerskapet. Målet var blant annet å finne ut om en større studie av forebygging av urinlekkasje kunne gjennomføres.
Det var en klyngerandomisert pilotstudie. Det betyr at grupper eller team ble fordelt til opplegg, framfor at hver kvinne ble trukket til en egen gruppe. Forskerne undersøkte både gjennomføring og svar fra kvinner etter fødsel. At et tilbud lar seg gjennomføre, er et annet spørsmål enn hvor stor helsegevinst det gir.
Hva fant de?
Gjennomførbart tilbud og dokumentert nytte er forskjellige ting
65 prosent i gruppen som fikk tilbudet forskerne prøvde ut (TiltaksgruppeGruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.Se ordet i ordlisten) oppga at de hadde fått forklart bekkenbunnstrening, mot 38 prosent i KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Dette er et mål på hva kvinnene fortalte om veiledningen de hadde mottatt.
Urinlekkasje ble rapportert av 44 mot 54 prosent. Forskjellen peker i gunstig retning, men anslagene var usikre. Det lille antallet svar gir ikke grunnlag for å bruke ti ProsentpoengForskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.Se ordet i ordlisten som en sikker forventet behandlingseffekt.
Tall om jordmødre, utsendte skjemaer og besvarte skjemaer beskriver ulike deler av forsøket. De skal ikke legges sammen som antall kvinner med undersøkt helsegevinst.
Hvor sikre kan vi være?
En pilotstudie er nyttig for å avdekke problemer før et større forsøk. Men den er vanligvis ikke laget for å gi presise endelige effektanslag. Dette skillet er særlig viktig her.
Den lave svarandelen betyr at erfaringene til dem som ikke svarte, kan være annerledes. En kortere spørreskjemaversjon løste heller ikke uten videre svarproblemet i arbeidet.
Opplysninger om veiledning og symptomer bygget på kvinnenes egne svar. Forsøket gjaldt også trening formidlet i svangerskapet med mål om mindre lekkasje etterpå, ikke et nytt behandlingsopplegg for allerede etablerte plager etter fødsel.
Hvem gjelder resultatene for?
186 jordmødre inngikk i klyngene. Av 998 kvinner som fikk spørreskjema etter fødsel, svarte 175. Det var dermed mange som ikke deltok i denne delen av datainnsamlingen. Spørreskjemaet ble sendt rundt 10 til 12 uker etter fødsel.
Noen utsendte skjemaer gikk til kvinner som ikke hadde fått svangerskapsoppfølging av de aktuelle teamene. Dette illustrerer en praktisk utfordring i utprøvingen. Resultatene gjelder et bestemt engelsk tilbud og kan ikke overføres direkte til all jordmoroppfølging.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Studien viser hvorfor kunnskap om et virksomt tiltak ikke er nok alene. Det må også være mulig å formidle det på en forståelig og gjennomførbar måte i en travel tjeneste.
Den kan gi ideer til utvikling av jordmorveiledning, men dokumenterer ikke at enhver opplæringspakke reduserer lekkasje. Et tilbud som er godt mottatt, og et tilbud som gir målbar helsegevinst, må undersøkes med forskjellige mål.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Oversikten i omtale 027 gir kunnskap om trening etter fødsel, mens forsøket i omtale 029 undersøker et bestemt program startet i svangerskapet. APPEAL bidrar særlig med spørsmål om gjennomføring og formidling. Disse resultatene skal ikke summeres som tre like effektmålinger.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Et større forsøk må få flere kvinner til å svare og vise hvem som faktisk mottok veiledningen. Da kan vi bedre vite om resultatene beskriver tilbudet slik det var ment å brukes.
Forskerne bør følge både treningen og symptomene over tid. De bør også undersøke hvor mye oppfølging og arbeid tilbudet krever, og om det når kvinner med forskjellige behov. At flere sier de fikk informasjon, er ikke alene nok til å vise mindre lekkasje.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
MacArthur C, Bick D, Salmon V, Jones E, Hay-Smith J, Bishop J mfl. Antenatal pelvic floor muscle exercise intervention led by midwives in England to reduce postnatal urinary incontinence: APPEAL feasibility and pilot randomised controlled cluster trial. BMJ open, 2025.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Impact of postpartum exercise on pelvic floor disorders and diastasis recti abdominis: a systematic review and meta-analysis. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Pelvic Floor Workout for Preventing Stress Urinary Incontinence in Primiparous Women: A Randomized Clinical Trial. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.