Hopp til innholdet

Forstå en publikasjon

Digital oppmerksomhetstrening for gravide par

Kan et digitalt tilbud til begge foreldre redusere psykisk belastning under graviditet?

Forskningsomtale 141

Randomisert studiePsykisk helse

Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.

Kort svar

Et digitalt program med oppmerksomhetstrening ga lavere depressive symptomer og stress hos førstegangsgravide i et kinesisk forsøk. Partnerne fikk også lavere depressive symptomer. Studien viste ikke sikker forbedring av barnas brede utviklingsmål. Funn om tidlig temperament skal derfor ikke omtales som bevis for at programmet gir bedre hjerneutvikling.

Hva undersøkte forskerne?

160 par ble tilfeldig fordelt til et seksukers digitalt program eller vanlig oppfølging. Programmet kombinerte undervisning, øvelser hjemme og veiledning, med støtte gjennom WeChat. Oppmerksomhetstrening innebærer å øve på å rette oppmerksomheten mot det som skjer her og nå, med mindre automatisk vurdering av tanker og følelser. Forskerne målte foreldrenes psykiske symptomer og undersøkte også tidlige mål hos barna etter fødsel.

Hva fant de?

Symptomer hos foreldrene og utvikling hos barnet er ulike mål

Etter programmet hadde kvinnene i gruppen som fikk tilbudet forskerne prøvde ut (TiltaksgruppeGruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.Se ordet i ordlisten) større reduksjon i depressive symptomer og stress enn KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Partnerne hadde også større reduksjon i depressive symptomer. For angst hos kvinnene var forskjellen i endring mellom gruppene Ikke statistisk signifikantAnalysen ga ikke et tydelig nok resultat etter grensen forskerne brukte. Det beviser verken at en forskjell mangler eller at behandlingene er like gode.Se ordet i ordlisten, selv om symptomnivået etter tiltaket var lavere i tiltaksgruppen. Det er derfor for sterkt å si at alle tre hovedområdene sikkert ble forbedret på samme måte.

Forskerne fant forskjeller i noen foreldrevurderte sider av barnas temperament. De fant Ikke statistisk signifikantAnalysen ga ikke et tydelig nok resultat etter grensen forskerne brukte. Det beviser verken at en forskjell mangler eller at behandlingene er like gode.Se ordet i ordlisten forskjeller i de fem brede utviklingsområdene kommunikasjon, grovmotorikk, finmotorikk, problemløsning og sosial fungering. Bare 37 av 80 par i TiltaksgruppeGruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.Se ordet i ordlisten oppfylte studiens krav til gjennomføring av både undervisning og hjemmeøvelser.

Hvor sikre kan vi være?

Randomisering er en styrke, men undersøkelsen var ved ett sykehus og mye bygget på foreldrenes egne svar. Deltakerne visste hvilken oppfølging de fikk. 117 av 160 par gjennomførte vurderingen etter fødsel, og FrafallDeltakere slutter å delta eller mangler ved oppfølging. Hvis de har andre erfaringer enn dem som blir igjen, kan resultatet bli skjevt.Se ordet i ordlisten kan påvirke resultatene. Det var mange resultater og delanalyser. Det var også mange som ikke deltok: 155 av 408 forespurte par takket nei. Vi vet ikke om de hadde samme behov som dem som deltok. Den utvalgte gruppen hadde dessuten forholdsvis mye psykisk belastning allerede ved start.

Hvem gjelder resultatene for?

Forsøket foregikk ved et spesialsykehus i Yinchuan i Ningxia-regionen i det nordvestlige Kina. De gravide var minst 18 år, ventet sitt første barn og var i uke 12 til 20 ved opptak. Alle hadde en partner som også deltok og kunne lese kinesisk. Gjennomsnittsalderen var omtrent 27 år hos kvinnene og 29 år hos partnerne.

Par med flere alvorlige sykdommer eller tidligere regelmessig meditasjon ble utelatt. 160 par betyr 320 personer, men det var 160 enheter som ble randomisert, ikke 320 uavhengige tildelinger.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien viser en mulig måte å inkludere begge foreldre i støtte under graviditeten. Det kan være nyttig å undersøke stress og kommunikasjon som noe et par kan arbeide med sammen. Resultatene betyr likevel ikke at par som ikke gjennomfører slike øvelser, skader barnets utvikling. De viser heller ikke at gravide uten partner vil få samme nytte. Dette var et samlet program med veiledning, ikke bare tilgang til tilfeldige øvelser på en mobil.

Hvordan passer dette med annen forskning?

De digitale studiene i 143 og 144 undersøker andre programmer og målgrupper. At flere forsøk finner symptomendring, kan gjøre slike tilbud verdt å undersøke videre. Men innhold, menneskelig støtte og resultater varierer. Påstander om barnets utvikling krever eget og mer langsiktig grunnlag enn en forbedring i foreldrenes spørreskjemaskår.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Større forsøk ved flere steder bør inkludere par med mer forskjellig bakgrunn. Det bør gjøres mer for å følge dem som slutter, slik at bedring blant dem som svarer ikke blir hele bildet. Spørreskjemaer bør suppleres med vurderinger fra helsepersonell og opplysninger om daglig funksjon.

Barnas utvikling må følges lenger med mål som passer til alderen og spørsmålet. Forskerne bør også undersøke hvilke deler av programmet som hjelper og hva som gjør det praktisk mulig for begge foreldre å delta.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Tian Y, Ma R, Cui N, Wang J, Huang Y, Guo K mfl. Effects of Digital Mindfulness Training for Couples on Psychological Distress and Infant Neuropsychological Development: Randomized Controlled Trial. Journal of medical Internet research, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Internet-Based Problem Management Plus Intervention for Antenatal Depression: Randomized Controlled Trial. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Digital Mindfulness Intervention for Pregnant Women With Affective Disorders and Acute Stress Reactions: Prespecified Secondary Analysis of a Randomized Controlled Trial. 2026. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.