Forskningsomtale 062
TverrsnittsstudieADHD
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Deltakere som oppga ADHD og hadde symptomer over studiens valgte grense, rapporterte mer plager i flere livsfaser knyttet til menstruasjon og reproduktiv helse enn KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten.
Funnene tyder på en større belastning i dette utvalget. De viser ikke at ADHD eller hormoner forårsaket forskjellene. Gruppene var også forskjellige i alder og bruk av legemidler.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne samlet spørreskjemasvar om menstruasjon, tiden etter fødsel og overgangsalder. ADHD-gruppen ble definert ved oppgitt diagnose eller egenidentifisering, kombinert med tilstrekkelig skår på et ADHD-skjema. KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten lå under skjemaets terskel.
Undersøkelsen ble gjort på ett tidspunkt. Eldre deltakere ble blant annet bedt om å huske tidligere menstruasjons- og barselerfaringer. Dette er derfor en TverrsnittsstudieEn undersøkelse av en gruppe på ett tidspunkt eller innen en avgrenset periode. Den gir et øyeblikksbilde, men viser ofte ikke hva som kom først.Se ordet i ordlisten med tilbakeblikk, ikke en oppfølging der de samme personene ble undersøkt gjennom hele livet.
Hva fant de?
Flere typer plager kunne forekomme sammen
ADHD-gruppen rapporterte oftere uregelmessig menstruasjon og sterkere premenstruelle symptomer. De rapporterte også mer depressive symptomer etter første fødsel og sterkere overgangsplager i de relevante delutvalgene.
Funnene peker mot at flere typer belastning kan forekomme samtidig. De forteller ikke at alle med ADHD får disse plagene, eller at hver plage skyldes samme mekanisme. Et symptomskjema kan heller ikke alene avgjøre om en person tidligere hadde en diagnostisert depresjon.
Antallet 602 er hele analyseutvalget. Det skal ikke presenteres som om alle 602 hadde født eller gjennomgått menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid). Sammenligningene mellom livsfaser har mindre og ulike deltakergrunnlag.
Hvor sikre kan vi være?
Selvrapportering, frivillig deltakelse og tilbakeblikk gir risiko for skjevheter. Personer med store plager kan være mer motivert for å svare. Et ADHD-skjema kan dessuten påvirkes av andre psykiske tilstander og erstatter ikke alltid en full diagnostisk vurdering.
I menopausegruppen var sammenligningspersonene uten ADHD eldre. Alder og hvor langt man har kommet i overgangsfasen, kan påvirke symptomnivået. ADHD-gruppen brukte også oftere legemidler som kan påvirke søvn, humør og konsentrasjon. Fødselsdepresjon ble bare undersøkt etter første barn. Studien kan derfor ha oversett andre barselerfaringer.
Hvem gjelder resultatene for?
Det endelige utvalget var 602 personer i Irland, hvorav 377 i ADHD-gruppen og 225 uten. Gjennomsnittsalderen var omtrent 40 år. Deltakerne var 18 til 69 år og hadde erfaring med minst én av de aktuelle livsfasene. Ikke alle svarte dermed på alle temaene.
ADHD-gruppen ble rekruttert gjennom ADHD Ireland, mens andre deltakere kom fra blant annet sosiale medier, frivillighetsnettverk og Prolific. Rekrutteringsmåtene kan ha nådd forskjellige typer personer. Opplysninger om etnisitet og sosioøkonomiske forhold ble ikke samlet inn.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Funnene kan begrunne at reproduktive plager og psykisk helse undersøkes mer helhetlig i ADHD-tjenester. De bør brukes til å stille bedre spørsmål, ikke til å gi én årsaksforklaring eller anta en bestemt behandlingseffekt. For den enkelte kan både ADHD, søvn, andre diagnoser, legemidler og livssituasjon være relevante.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Oversikten i omtale 058 beskrev et lite og variert forskningsgrunnlag. Denne studien tilfører en ny spørreundersøkelse, men har flere av de samme begrensningene som feltet ellers. Gjennomgangene i omtale 059 til 061 diskuterer mulige mekanismer og behov. Flere artikler med lignende budskap betyr ikke at en hormonell behandling er testet og bekreftet.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Nye studier bør bruke bekreftede ADHD-diagnoser og sammenligne grupper som er mer like i alder. Symptomer bør registreres flere ganger underveis, ikke bare gjennom tilbakeblikk. Hormoner, søvn, andre psykiske plager og legemiddelbruk bør undersøkes samtidig.
Flere bakgrunner og livssituasjoner bør være representert. Det er også viktig å følge personer gjennom senere graviditeter og fødsler. Erfaringen med det første barnet beskriver ikke nødvendigvis alle senere forløp.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Boyd C, Wrigley M, Kilbride K, Mulligan A, Bramham J ADHD and the female reproductive stages: menstruation, perinatal and menopause. Archives of women's mental health, 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: ADHD and Sex Hormones in Females: A Systematic Review. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Research advances and future directions in female ADHD: the lifelong interplay of hormonal fluctuations with mood, cognition, and disease. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Pharmacological Management of ADHD in Women Across Perimenopause, Menopause and Post-Menopause. 2026. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Autism, ADHD and the menopause. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.