Forskningsomtale 061
Faglig gjennomgangADHD
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Gjennomgangen beskriver at overgangsalderen kan gjøre eksisterende vansker ved autisme og ADHD mer krevende, blant annet når søvn, sanseinntrykk og kommunikasjon påvirkes samtidig. Den foreslår bedre tilpassede tjenester. Rådene er faglig veiledning i et område med lite forskning, ikke tiltak med sikkert målt effekt i denne gruppen.
Hva undersøkte forskerne?
Forfatterne forklarer sentrale trekk ved autisme og ADHD og drøfter erfaringer rundt menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid). Autisme og ADHD er forskjellige tilstander som også kan forekomme sammen. Begge kan påvirke hvordan informasjon, oppmerksomhet og belastning håndteres.
Artikkelen setter publisert forskning og erfaringer fra pasientbehandling i sammenheng og gir forslag til helsepersonell. Den er ikke en Systematisk forskningsoversiktEn oversikt der forskerne søker etter og velger studier etter beskrevne metoder. Svaret avhenger av hvilke studier som finnes, og hvor godt de besvarer spørsmålet.Se ordet i ordlisten som beregner en samlet effekt, og heller ikke et nytt forsøk. Det er derfor viktig å skille mellom beskrevne utfordringer, mulige forklaringer og utprøvd behandling.
Hva fant de?
Beskrevne erfaringer og utprøvd behandling må skilles
Forfatterne beskriver at kognitive, følelsesmessige og kroppslige endringer kan gjøre hverdagen vanskeligere. Søvnvansker og økt følsomhet for sanseinntrykk kan komme på toppen av eksisterende utfordringer. Det kan også bli vanskeligere å bruke strategier som tidligere gjorde arbeid og sosialt liv håndterlig.
Tilgangen til hjelp kan påvirkes av hvordan tjenesten kommuniserer. Informasjon skrevet for et generelt publikum, åpne spørsmål eller krav om å gjenkjenne og beskrive kroppssignaler kan fungere ulikt. Artikkelen drøfter mer konkret informasjon, tilrettelegging og støtte.
Det oppgis ikke et pålitelig samlet tall for hvor mange som får forverring, eller hvor mye et bestemt tiltak hjelper. Beskrivelser av mulig økt sårbarhet er heller ikke en prognose for alle autistiske personer eller alle med ADHD.
Hvor sikre kan vi være?
Forskningsfeltet er lite, og gjennomgangen kombinerer forskjellige typer kunnskap. Noen erfaringer er godt beskrevet, mens direkte behandlingsforsøk mangler. Det kan være vanskelig å skille overgangsplager fra andre helseforhold, langvarig belastning og endringer i støtte rundt personen.
Råd kan være fornuftige og respektfulle uten at virkningen er målt i et kontrollert forsøk. Det betyr at vi bør være tydelige på hvorfor rådet foreslås og hva vi fortsatt ikke vet. Man bør heller ikke anta at alle problemer hos en nevrodivergent person skyldes autisme, ADHD eller hormoner.
Hvem gjelder resultatene for?
Publikasjonen kommer fra et britisk fagmiljø, blant annet ved Bournemouth University. Det finnes ingen ny, samlet deltakergruppe eller ett deltakerantall. De underliggende arbeidene omfatter ulike utvalg, metoder og diagnosestatuser.
Artikkelen bruker også et inkluderende språk om personer som opplever menopause uten å identifisere seg som kvinner. Samtidig er kunnskapen om mangfoldet i denne befolkningen liten. Personer med store støttebehov, ulike kommunikasjonsformer og sen eller manglende diagnose kan være særlig svakt representert. Forfatternes geografiske tilknytning betyr ikke at rådene er prøvd systematisk i britisk eller norsk helsetjeneste.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Gjennomgangen kan brukes til å gjøre tjenester mer tilgjengelige: gi tydelige forklaringer, avklare hvordan personen best kan svare og spørre hvilken tilrettelegging som hjelper. Poenget er å redusere unødige barrierer. Artikkelen gir ikke dokumentasjon for en bestemt hormondose eller et universelt behandlingsopplegg ved samtidig autisme eller ADHD.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Omtale 058 viser hvor få studier som direkte undersøker ADHD og kjønnshormoner. Omtale 060 viser mangelen på legemiddelforsøk spesielt rundt menopause. Denne gjennomgangen utvider perspektivet til autisme, kommunikasjon og tjenestetilgang. Den gir dermed flere relevante spørsmål, men fyller ikke alene hullene i effektforskningen.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Autistiske personer og personer med ADHD bør være med på å bestemme hvilke spørsmål forskningen stiller og hvordan undersøkelsene gjennomføres. Ulike måter å kommunisere på og ulike støttebehov må få plass.
Forskerne bør prøve både behandling og tilpasning av helsetjenestene. De må følge om hverdagen, livskvaliteten og tilgangen til hjelp blir bedre gjennom overgangsalderen. Der det er mulig, bør resultatene for autisme og ADHD vises hver for seg. De to diagnosene beskriver ikke samme situasjon, selv om de kan forekomme sammen.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Moseley RL, Gamble-Turner JM, Kim E, Spencer C Autism, ADHD and the menopause. Post reproductive health, 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: ADHD and Sex Hormones in Females: A Systematic Review. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Pharmacological Management of ADHD in Women Across Perimenopause, Menopause and Post-Menopause. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.