Forskningsomtale 174
Narrativ forskningsgjennomgangLegemidler
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
En forskningsgjennomgang fra 2024 peker på at personer fra enkelte genetiske opphavsgrupper og kvinner historisk har vært underrepresentert i forskning på hvordan gener påvirker legemiddelrespons. Dette kan begrense hvor godt kunnskapen kan brukes for ulike pasienter. Gjennomgangen gir ikke ett samlet tall på hvor mange kvinner eller andre grupper som mangler.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne gjennomgikk publisert forskning om farmakogenomikk, som betyr hvordan genetiske varianter kan påvirke virkning og bivirkninger av medisiner. De beskrev også kjennetegn ved datasett i PharmGKB, en database som samler informasjon om gener og legemidler, og brukte CYP2D6 som eksempel. CYP2D6 er et enzym som er viktig for omsetning av flere legemidler. Dette er en narrativ forskningsgjennomgang, ikke en ny studie av pasienter som fikk medisin.
Hva fant de?
Mangelfull representasjon
Forfatterne beskriver at enkelte grupper har vært mindre representert i forskningsmaterialene som legemiddelgenetiske anbefalinger bygger på. Dette gjelder både kjønn og genetisk opphav.
Konsekvenser for overførbarhet
Genvarianter som påvirker legemiddelomsetning, kan ha forskjellig forekomst i befolkningsgrupper. Det gjør det viktig å undersøke om resultater og anbefalinger også gjelder personer som var dårlig representert i utviklingsdataene.
Ingen samlet ny effektmåling
Artikkelen beregner ikke en ny samlet risiko for bivirkninger etter kjønn. Den diskuterer mulige følger av skjev representasjon ved hjelp av eksisterende forskning.
Hvor sikre kan vi være?
Gjennomgangen er ikke en systematisk MetaanalyseEn statistisk sammenstilling av resultater fra flere studier. Det er viktig at studiene er egnede til å sammenlignes; flere studier gir ikke automatisk et sikkert svar.Se ordet i ordlisten og gir ikke ett samlet antall deltakere. Kildene har forskjellige metoder og datagrunnlag. Genetisk opphav må ikke forveksles med rase eller nasjonalitet, og grupper kan ha stor genetisk variasjon innad. Historisk underrepresentasjon dokumenterer ikke alene feil behandling for en bestemt pasient.
Hvem gjelder resultatene for?
Publiserte farmakogenomiske studier og databaser med forskningsdata fra flere verdensdeler. Artikkelen omfatter ingen egen ny gruppe pasienter, og samlet unikt deltakerantall er ikke oppgitt.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Legemidlers virkning kan variere mellom personer av flere grunner, blant annet genetiske varianter. Derfor er det viktig at medisinske anbefalinger bygger på forskning som inkluderer forskjellige grupper. Genetiske tester skal vurderes for konkrete legemidler og kliniske spørsmål, ikke ut fra antatt bakgrunn alene.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Gjennomgangen utfyller omtale 167, som handler om kjønnsforskjeller i legemiddelkonsentrasjoner og bivirkninger. Denne artikkelen fokuserer i stedet på hvem som er representert i genetiske datasett, og hvorfor det kan påvirke overførbarheten av kunnskap.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Det trengs forskning med bredere og bedre dokumentert deltakelse, mer presise opplysninger om genetisk variasjon og studier som prøver ut om farmakogenomiske anbefalinger fungerer like godt for ulike grupper.
Kilder
Kilden denne omtalen handler om
Corpas M, Siddiqui MK, Soremekun O, Mathur R, Gill D, Fatumo S. Addressing Ancestry and Sex Bias in Pharmacogenomics. Annual Review of Pharmacology and Toxicology. 2024;64:53–64. DOI: 10.1146/annurev-pharmtox-030823-111731.
Les originalpublikasjonen og åpen tekst
Sist gjennomgått: 4. november 2026.
Kildegrunnlag: Åpen tidsskrifttekst, sammendrag og referanseliste. Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.