Forskningsomtale 167
ForskningsgjennomgangLegemidler
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
I en analyse av publiserte studier hadde kvinner høyere mål på legemiddeleksponering eller langsommere utskilling enn menn for 76 av 86 utvalgte legemidler. For 52 av 59 legemidler med brukbare opplysninger om bivirkninger samsvarte retningen på kjønnsforskjellen i eksponering med forskjellen i rapporterte bivirkninger. Dette viser en sammenheng i det undersøkte materialet, ikke at alle kvinner trenger lavere doser.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne søkte i PubMed og Web of Science etter forskning på hvordan legemidler fordeles og brytes ned i kroppen, og på bivirkninger hos kvinner og menn. Søket fant over 5 000 artikler før sortering og vurdering. Forskerne samlet data for legemidler der kjønnsdelte farmakokinetiske mål var tilgjengelige. Slike mål kan blant annet være høyeste legemiddelkonsentrasjon i blodet, samlet eksponering over tid og hastigheten legemidlet skilles ut med. De sammenlignet disse målene med rapporterte kjønnsforskjeller i bivirkninger.
Dette var en forskningsgjennomgang, ikke et nytt klinisk forsøk. Den omfattet 86 legemidler, ikke 86 studiedeltakere. Samlet antall personer i alle underliggende studier ble ikke oppgitt.
Hva fant de?
Høyere legemiddeleksponering hos kvinner for mange av de utvalgte legemidlene
Av 86 legemidler hadde 76 høyere farmakokinetiske verdier hos kvinner. Det kan for eksempel bety at legemiddelkonsentrasjonen ble høyere eller at stoffet ble værende lenger i kroppen.
Sammenheng med bivirkninger
For 59 legemidler med relevante bivirkningsopplysninger var resultatene samsvarende for 52 legemidler, altså 88 prosent. Det betyr at gruppen med høyere legemiddeleksponering også oftere var gruppen med flere rapporterte bivirkninger. Det betyr ikke at 88 prosent av kvinner fikk bivirkninger.
Hvor sikre kan vi være?
Forfatterne sammenstilte ulike studier, legemidler og kilder med forskjellige metoder. Bare en liten del av alle eksisterende legemidler hadde tilgjengelige, sammenlignbare opplysninger. Noe av bivirkningsinformasjonen kom fra spontanrapportering, som kan påvirkes av hvem som får et legemiddel, hvor mye det brukes og hvem som melder fra. Meldinger om mistenkte bivirkninger beviser ikke årsak i det enkelte tilfellet. Sammenhengen i dette utvalget er tydelig, men analysen alene fastslår ikke hvor ofte bivirkninger oppstår, eller hvilken dosering som er best.
Hvem gjelder resultatene for?
De sammenstilte legemiddelundersøkelsene omfattet kvinner og menn i ulike opprinnelige forskningsmaterialer, i hovedsak med data for legemidler godkjent i USA. Det foreligger ikke ett samlet deltakerutvalg eller ett samlet deltakerantall. Resultatene beskriver ikke direkte norske pasienter, barn, gravide eller alle legemidler.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Kjønn kan være én av flere faktorer som påvirker hvordan en medisin virker. Ved uventede eller plagsomme bivirkninger er det relevant å snakke med lege eller apotek om behandling og dose. Studien er ikke grunnlag for å endre dosering på egen hånd. Alder, annen sykdom, andre medisiner og individuelle forskjeller er også viktige.
Hvordan passer dette med annen forskning?
En klinisk studie av sovemedisinen zolpidem fant høyere samlet legemiddeleksponering hos kvinner ved samme dose. Den beskrives separat i omtale 168. Studiene undersøker ulike spørsmål: Denne gjennomgangen ser etter mønstre på tvers av mange legemidler, mens zolpidem-studien måler virkningen av ett legemiddel under kontrollerte forhold.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Vi trenger kjønnsdelte målinger for flere legemidler og bedre studier av når tilpasset dosering gir færre bivirkninger uten redusert behandlingseffekt. Det er også behov for mer informasjon om hvordan alder, kroppssammensetning og samtidig bruk av flere legemidler påvirker forskjellene.
Kilder
Kilden denne omtalen handler om
Zucker I, Prendergast BJ. Sex differences in pharmacokinetics predict adverse drug reactions in women. Biology of Sex Differences. 2020;11:32. DOI: 10.1186/s13293-020-00308-5. PMID: 32503637.
Sist gjennomgått: 4. november 2026.
Kildegrunnlag: Publikasjonens åpne fulltekst og PubMed-sammendrag.
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.