Forskningsomtale 097
Retrospektiv studieHjertehelse
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Kvinner som ble undersøkt for mulig blodpropp i lungene, ventet i GjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten noe lenger på testing enn menn i denne amerikanske studien. Forskjellen var synlig etter justering for flere registrerte forhold. Studien viser ikke om forsinkelsen ga flere komplikasjoner eller senere oppstart av behandling.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne gikk gjennom journaler fra tre akuttmottak og målte tid fra ankomst til første bestilling av en relevant test. De undersøkte også flere senere trinn, blant annet når CT-undersøkelsen var fullført.
Lungeemboli er blodpropp i lungens blodårer. Utredningen kan blant annet bruke blodprøven D-dimer og CT av lungearteriene. Valg av test og hastegrad avhenger av vurderingen fra helsepersonell. Studien sammenlignet faktiske tidsforløp, men bestemte ikke hvilke tester pasientene skulle få.
Hva fant de?
Gjennomsnittlig ventetid var noe lengre for kvinner
I den justerte analysen ventet kvinner i GjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten 7,2 minutter lenger på første testbestilling. Tiden til fullført CT var 14,1 minutter lengre. Dette er gjennomsnittlige forskjeller, ikke en fast ekstra ventetid som alle kvinner opplevde.
Forskjellene kunne øke gjennom flere trinn i forløpet. Studien fant derimot ikke tilsvarende kjønnsforskjell i tiden fra bestilt D-dimer til ferdig prøvesvar. Det viser at forskjellige deler av utredningen kan ha forskjellige mønstre.
Stor pågang, ankomsttid, symptomer og flere pasientforhold var også knyttet til ventetiden. Tallene dokumenterer ikke at kjønn alene var årsaken, eller at alle forsinkelser skyldtes bevisst eller ubevisst forskjellsbehandling.
Hvor sikre kan vi være?
Tre mottak og et stort journalmateriale gir et nyttig bilde av praksis. Journaler mangler likevel deler av vurderingen fra helsepersonell, og tidsstempler beskriver ikke alltid nøyaktig når mistanken oppsto eller en beslutning ble tatt.
Restforskjeller kan henge sammen med uregistrert alvorlighetsgrad og praktiske forhold. Studien måler heller ikke direkte tiden til blodfortynnende behandling eller følger av forsinkelsen. En statistisk forskjell på minutter kan være et relevant kvalitetsmål, men den betydningen for pasientenes helse må undersøkes med egne resultater.
Hvem gjelder resultatene for?
15 038 voksne mellom 18 og 89 år inngikk, hvorav 8 518 var kvinner. De ble utredet ved Oregon Health & Science University, Adventist Health Portland eller Hillsboro Medical Center i Oregon i USA. Perioden var 2017 til 2023, med kortere datadekning ved de to tilknyttede sykehusene.
Bare personer som faktisk fikk bestilt D-dimer eller CT for denne problemstillingen, inngikk. Ett besøk per person ble brukt. Materialet beskriver derfor ikke dem der mulig lungeemboli aldri ble vurdert eller testet. 960 fikk en lungeembolidiagnose; de fleste utredede hadde altså ikke dette funnet.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Resultatet kan brukes til å undersøke arbeidsflyt og om bestemte grupper systematisk venter lenger. Tiltak bør rettes mot dokumenterte flaskehalser og evalueres. Studien gir ikke grunnlag for å fastsette én riktig ventetid for alle eller for å hevde et bestemt antall ekstra dødsfall som følge av forskjellen.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Registerstudiene om hjerteinfarkt i omtale 040 og 096 undersøker andre akutte sykdommer og viser også behov for å forstå forskjeller gjennom hele forløpet. De kan ikke bekrefte årsaken til ventetiden ved lungeemboli. Funn om testbestilling må dessuten skilles fra funn om diagnose, behandling og overlevelse.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Forskerne bør følge hele veien fra symptomer og første mistanke til prøvesvar, behandling og helse etterpå. Da kan de undersøke om en ventetidsforskjell faktisk påvirker når behandling starter og hvordan det går.
Andre regioner og personer som aldri blir testet, bør også undersøkes. Endringer i organiseringen av mottakene kan prøves for å se om ventetidsforskjellene blir mindre. Det er ikke nok bare å finne en forskjell i registrerte minutter.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Maughan BC, Redmond A, Shim Y, Patrick N, Hildebrand MJ, Kea B mfl. Sex differences in time to testing for pulmonary embolism in the emergency department: a survival analysis. Clinical therapeutics, 2025.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Management of Acute Coronary Syndromes: Is the Yentl Syndrome Vanishing? 2026. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Sex differences in management and outcomes of people with ST-elevation myocardial infarction, New South Wales, 2011-2020: a retrospective cohort study. 2025. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.