Behandling av hjerteinfarkt i New South Wales i Australia

Kort svar

Kvinner innlagt med en bestemt type hjerteinfarkt i New South Wales fikk sjeldnere kateterbasert utredning og behandling enn menn og hadde dårligere resultater. Forskjellene avtok gjennom perioden. Registerstudien viser endringer og vedvarende gap, men ikke hvilke enkelttiltak som forårsaket bedringen.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne koblet australske administrative data om sykehusinnleggelser, behandling og senere hendelser. De undersøkte første innleggelse med STEMI, en infarkttype definert blant annet ved bestemte forandringer på hjertekurven.

Angiografi undersøker kransårene med kontrast. PCI er kateterbasert behandling av trange eller tette årer, ofte med en stent. Forskerne registrerte hvor ofte og hvor raskt slike tiltak ble brukt og sammenlignet senere alvorlige hendelser og dødsfall. Pasientene ble ikke tilfeldig fordelt til behandling.

Hva fant de?

Mindre behandlingsforskjell betyr ikke at alt er forklart

Kvinner fikk sjeldnere angiografi og PCI enn menn. De hadde også flere alvorlige hjerte- og karhendelser og dødsfall innen tolv måneder. Dette er observerte gruppeforskjeller, ikke en direkte beregning av hvor mange som var feilbehandlet.

Bruken av undersøkelse og behandling økte raskere blant kvinner i perioden. Samtidig avtok dødelighetsgapet. Det viser at forskjellene ikke var helt konstante, men heller ikke at de var borte ved slutten.

At behandling og resultater endrer seg samtidig, er ikke nok til å fastslå årsaken. Bedre akuttkjeder, endret pasientsammensetning og annen behandling kan ha bidratt. For å vite hvilke endringer som hjalp mest, trengs mer detaljerte sammenligninger.

Hvor sikre kan vi være?

Det brede registermaterialet er en styrke. Opplysningene bygget likevel på sykehuskoder og manglet flere detaljer om sykdom og behandling som kunne forklare behandlingsvalget. Man vet dermed ikke alltid hvorfor en prosedyre ble gitt eller ikke gitt.

Noen pasienter nær regionsgrensen kan ha blitt behandlet i en annen delstat og mangler da i prosedyredataene. Endret koding over tid kan også påvirke registrerte sykdommer. Forskerne kunne justere for tilgjengelige opplysninger, men ikke fjerne all usikkerhet om indikasjon, alvorlighetsgrad og tilgang.

Hvem gjelder resultatene for?

29 435 voksne førstegangsinnleggelser i New South Wales i Australia fra 2011 til 2020 inngikk: 8 475 kvinner og 20 960 menn. Både offentlige og private sykehus var med. Regionen omfattet rundt en tredel av landets befolkning.

Kvinnene hadde mer av flere tilleggssykdommer, blant annet hjertesvikt, diabetes og lungesykdom. Alder og sykdomsbelastning er derfor viktige i tolkningen. Studien gjelder innlagte med STEMI, ikke alle med brystsmerter, andre infarkttyper eller personer som døde før innleggelse.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien gir et grunnlag for å følge om personer med sammenlignbare behov får riktig hjelp. Et registrert gap bør undersøkes, men lik kvalitet betyr ikke nødvendigvis identiske prosedyrer for alle. Vurderingen må inkludere årsak til infarktet, medisinsk egnethet, tid til behandling og resultatene etterpå.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Den sveitsiske studien i omtale 040 viser også endring i behandlingsmønster over tid, men bruker et annet register og inkluderer flere infarkttyper. Den danske hjertestansstudien i omtale 095 undersøker et annet akuttforløp. Flere kilder kan synliggjøre ulike deler av en kjede uten at tallene er direkte sammenlignbare.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Pasientforløpene bør beskrives mer detaljert: Når begynte symptomene, hvor oppsto ventetid, og hvilke medisinske grunner lå bak behandlingsvalget? Det kan gjøre det lettere å forstå forskjeller mellom grupper.

Konkrete endringer i rutiner må prøves og vurderes, ikke bare ses i sammenheng med utviklingen over tid. Studiene bør undersøke overlevelse, funksjon og livskvalitet på lengre sikt. Flere gjennomførte prosedyrer er ikke alene et mål på bedre helse.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Kazi S, Marschner S, Min H, Quintans D, Chong JJ, Khan E, Brieger DB, Chow CK. Sex differences in management and outcomes of people with ST-elevation myocardial infarction, New South Wales, 2011-2020: a retrospective cohort study. The Medical journal of Australia, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Management of Acute Coronary Syndromes: Is the Yentl Syndrome Vanishing? 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Sex differences in out-of-hospital cardiac arrest. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.