Kjønnsforskjeller ved hjertestans utenfor sykehus i Danmark

Kort svar

Overlevelsen etter hjertestans utenfor sykehus ble bedre for både kvinner og menn i Danmark gjennom tjue år. Kvinner hadde likevel lavere overlevelse i det undersøkte materialet. Hendelsene oppsto under forskjellige omstendigheter, og studien viser ikke at kjønn alene forklarer forskjellen.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne koblet danske registre om hjertestans, tidligere helse og overlevelse. De undersøkte første hjertestans utenfor sykehus med antatt hjerteårsak fra 2001 til 2020. Hovedmålet var om personen var i live etter 30 dager.

Hovedanalysen utelot hendelser som var bevitnet av ambulansepersonell. Det ga en mer avgrenset gruppe, men betyr at resultatet ikke gjelder alle registrerte hjertestanser. Forskerne gjorde justerte analyser og sammenlignet også utviklingen over tid.

Hva fant de?

Overlevelsen steg, men forskjeller var fortsatt synlige

30-dagersoverlevelsen steg gjennom perioden for begge kjønn, men var lavere blant kvinner også etter justering for registrerte forhold. I den justerte analysen hadde menn et oddsforholdLukkOddsforholdEt tall som sammenligner oddsen i to grupper. Et oddsforhold på 2 betyr doble odds, og ikke nødvendigvis dobbel risiko.Se ordet i ordlisten for overlevelse på 1,29 sammenlignet med kvinner. Det er ikke 29 prosentpoengLukkProsentpoengForskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.Se ordet i ordlisten høyere overlevelse.

Forskjeller i sted, vitner og startrytme var viktige deler av hendelsesbildet. Studien fant derimot ikke en kjønnsforskjell i om tilskuere ga hjerte-lunge-redning i dette materialet. Det bør ikke feilaktig legges til som et funn.

Mønsteret var heller ikke likt i alle aldersgrupper. Blant dem under 50 var forskjellen mindre tydelig. Ett samlet resultat skal derfor ikke beskrives som en lik effekt hos alle kvinner og menn.

Hvor sikre kan vi være?

Nasjonale registre gir et bredt grunnlag og god oppfølging. Detaljer om selve gjenopplivingen og etterbehandlingen manglet likevel for deler av perioden. Alvorlighetsgrad av annen sykdom var heller ikke fullt beskrevet.

Registreringen ble mer komplett etter overgang til elektroniske systemer rundt 2015 og 2016. Det kan påvirke sammenligning over tid. Klassifisering av antatt hjerteårsak bygget dessuten på senere diagnoseopplysninger. Justering kan ikke fjerne alle uregistrerte forskjeller eller bevise hvilken endring som forårsaket bedre overlevelse.

Hvem gjelder resultatene for?

50 066 voksne mellom 18 og 100 år inngikk i Danmark. Omtrent 34 prosent var kvinner. Gruppen var definert etter antatt hjerteårsak; traumer, overdoser og andre ytre årsaker inngikk ikke på samme måte.

Kvinnene var eldre og hadde andre helse- og levekår enn mennene. De fikk oftere hjertestans hjemme, hendelsen var sjeldnere bevitnet, og de hadde sjeldnere en første hjerterytme som kan behandles med elektrisk støt. Disse forskjellene påvirker muligheten for rask og virksom hjelp.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien kan brukes til å lete etter forbedringspunkter gjennom hele kjeden: gjenkjenning, rask hjelp, defibrillering og behandling etterpå. En lavere overlevelse i en gruppe trenger forklaring, men riktig tiltak kan ligge flere steder. Gruppestatistikk kan ikke avgjøre prognosen for én person eller redusere et komplekst forløp til én kjønnsforklaring.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Studiene om hjerteinfarkt i omtale 040 og 096 undersøker en annen tilstand og et annet forløp. Hjerteinfarkt kan utløse hjertestans, men er ikke det samme som hjertestans. Resultater om sykehusbehandling må derfor ikke blandes med muligheten for å få rask hjelp ved en plutselig stans hjemme.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger mer detaljerte opplysninger om tiden fra hjertestans til hjelp, hvilken behandling som gis og hvordan personen fungerer etterpå. Det kan vise hvor i forløpet forskjeller oppstår.

Mulige forbedringer bør prøves både før og etter ankomst til sykehus. Forskerne bør også undersøke betydningen av å bo alene og hvordan hjertestans kan bli oppdaget tidligere. Flere overlevende er viktig, men kunnskap om hjernens funksjon og hverdagen etterpå er også nødvendig.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Zylyftari N, Wissenberg M, Gnesin F, Møller AL, Anna Mills EH, Møller SG, Jensen B, Ringgren KB, Tan HL, Folke F, Gislason G, Pedersen CT, Lee CJ. Sex differences in out-of-hospital cardiac arrest. European heart journal open, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Management of Acute Coronary Syndromes: Is the Yentl Syndrome Vanishing? 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Sex differences in management and outcomes of people with ST-elevation myocardial infarction, New South Wales, 2011-2020: a retrospective cohort study. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.