Forskningsomtale 128
Systematisk oversikt og metaanalyseVold og helse
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
En stor forskningsoversikt finner sammenhenger mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og flere fysiske og psykiske helseproblemer. Konsekvensene kan vise seg rett etter inngrepet eller senere i livet. Resultatene beskriver grupper. De betyr ikke at alle som har vært utsatt, har de samme plagene eller trenger den samme hjelpen.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne samlet 78 studier med til sammen 486 949 deltakere. 67 studier inngikk i sammenligninger mellom personer med og uten kjønnslemlestelse. Elleve undersøkte umiddelbare komplikasjoner uten en slik KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten (kontrollgruppe). I metaanalysene slo forskerne sammen resultater om bestemte resultater for helsen. Ingen deltakere ble utsatt for inngrep som del av et forsøk. Kunnskapen kommer i hovedsak fra observasjon av hendelser og helseforløp.
Hva fant de?
Risiko på gruppenivå sier ikke hvilke plager én person har
Oversikten fant økt forekomst av flere komplikasjoner knyttet til fødsel, underliv, urinveier, seksuell helse og psykisk helse. Umiddelbare problemer og senfølger er forskjellige resultater og ble ikke behandlet som én sykdom. Et inngrep kan påvirke flere sider av helsen, men en statistisk sammenheng forteller ikke hvilke plager en bestemt person har.
Forskerne kunne heller ikke gi ett tall som oppsummerer all helseskade. Anslagene varierer med hvilket problem som undersøkes, hvilken type inngrep som er registrert og hvilke grupper som sammenlignes. Det ville derfor være misvisende å presentere hele oversikten som én prosentvis økning i risiko eller si at alle opplever redusert seksuell funksjon.
Hvor sikre kan vi være?
Tolv studier ble vurdert til høy kvalitet, 31 til middels og 35 til lav kvalitet etter oversiktens vurdering. Mange hadde begrensninger i registrering, sammenligningsgrupper eller justering for andre forhold. Ulik definisjon av komplikasjoner og manglende opplysninger om type inngrep gjør sammenstilling vanskelig. Andre belastninger og forskjeller i helsetjenesten kan påvirke sammenhengene. Disse begrensningene gjør enkelte risikotall usikre. De betyr ikke at kjente skader eller den enkeltes erfaringer skal avvises.
Hvem gjelder resultatene for?
Mange av studiene kom fra land der kjønnslemlestelse er utbredt. Andre undersøkte personer bosatt i blant annet Australia, Frankrike, Sverige, Norge, Storbritannia og USA. Dermed omfatter materialet forskjellige helsetjenester og livssituasjoner. Alder, type inngrep, tid siden inngrepet og tilgang til oppfølging varierte. Et stort samlet deltakerantall betyr ikke at alle resultater for helsen er undersøkt hos nesten en halv million personer. De enkelte analysene bygger på ulike deler av materialet.
Hva kan dette bety i hverdagen?
For en som har vært utsatt, kan forskningen gjøre det lettere å forstå at smerter, problemer ved vannlating, fødselsplager eller psykiske reaksjoner kan være relevante å ta opp i helsetjenesten. Samtidig skal ingen få tillagt symptomer de ikke har. God oppfølging må ta utgangspunkt i hva personen selv opplever, ønsker hjelp til og samtykker til. Oversikten sammenligner ikke ulike behandlinger og kan derfor ikke avgjøre hvilket inngrep eller støttetilbud som passer for en bestemt person.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Oversikten samler forskning om flere stadier av livet og gjør det mulig å se at kunnskapsgrunnlaget er sterkere for noen resultater enn for andre. Den oppdaterer en bredere forskningstradisjon om helsekonsekvenser av kjønnslemlestelse. At mange studier peker i samme retning, styrker forståelsen av at dette kan gi helseskade. Det opphever ikke behovet for å kontrollere hvordan hvert resultat er målt eller for å møte mennesker uten antakelser om deres kropp og liv.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Studiene bør beskrive inngrepstype og komplikasjoner mer presist og på mer sammenlignbare måter. Da kan forskerne bedre undersøke om forskjellige erfaringer henger sammen med ulike helsebehov.
Personer bør følges gjennom ungdomstid, graviditet, fødsel og senere liv for å se hvordan behovene endrer seg. Behandling og støtte må undersøkes med mål på helse, funksjon og det personene selv mener er viktig. Kunnskap om økt risiko er ikke det samme som kunnskap om hvilken hjelp som virker.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Pallitto C, Ruiz-Vallejo F, Mochache V, Stein K, Vogel JP, Petzold M Exploring the health complications of female genital mutilation through a systematic review and meta-analysis. BMC public health, 2025.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.