Hopp til innholdet

Forstå en publikasjon

Long covid: funksjonsvansker hos kvinner og menn

Hvordan beskrev kvinner og menn funksjonsvansker etter covid-19?

Forskningsomtale 068

TverrsnittsstudieLong covid

Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.

Kort svar

Både kvinner og menn i denne danske klinikkstudien hadde store funksjonsvansker ved long covid. Kvinnene rapporterte oftere moderat til alvorlig mental utmattelse, men gruppene prioriterte mange av de samme hverdagsproblemene. Studien viser rehabiliteringsbehov, ikke hvilken behandling som virker best eller hvorfor forskjellene oppsto.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne undersøkte voksne som var henvist fra en long covid-poliklinikk til ergoterapi. Ergoterapi retter seg blant annet mot hvordan helseproblemer påvirker hverdagsaktiviteter. Deltakerne fylte ut mål på mental utmattelse og beskrev aktiviteter de hadde vansker med.

Dette var en tverrsnittsanalyse av opplysninger ved vurderingen, ikke et behandlingsforsøk eller en løpende sammenligning av bedring. Forskerne undersøkte kjønnsforskjeller i symptomer, arbeid og aktivitet. De testet ikke om et bestemt rehabiliteringsprogram reduserte plagene.

Hva fant de?

Rapportert funksjon viser en del av sykdomsbelastningen

Moderat til alvorlig mental utmattelse ble rapportert av 78 prosent av kvinnene og 68 prosent av mennene. Det er omtrent ti flere per hundre blant kvinnene, men begge andelene var høye i dette valgte utvalget.

Gruppene beskrev i stor grad de samme aktivitetene som vanskelige eller viktige å få hjelp med: arbeid, fysisk aktivitet, sosial deltakelse og omsorgsoppgaver. Forskerne fant ikke det tydelige skillet i prioriteringer de opprinnelig hadde forventet.

Det ble heller ikke funnet høyere forekomst av sykefravær hos kvinnene slik forskerne hadde antatt. Dette viser hvorfor data må få korrigere forventninger om hvilke hverdagsoppgaver ulike kjønn prioriterer.

Hvor sikre kan vi være?

Deltakelsen blant aktuelle henviste var høy, og de fleste fylte ut målene. Det styrker beskrivelsen av denne klinikkgruppen. Henvisningsprosessen kan likevel ha valgt ut personer med bestemte symptomer, ressurser eller muligheter til å søke hjelp.

Selvrapportering beskriver opplevd belastning, men forklarer ikke biologiske eller sosiale årsaker. Forskjeller i utdanning, bosituasjon, arbeid og støtte kan påvirke både plager og rapportering. Én undersøkelse på ett tidspunkt sier heller ikke hvem som senere blir bedre eller får nye utfordringer.

Hvem gjelder resultatene for?

780 personer ved Aarhus universitetssykehus i Danmark deltok: 567 kvinner og 213 menn. Rekrutteringen foregikk fra juli 2020 til februar 2023. De var voksne med langvarige eller nye plager etter covid-19, vurdert gjennom den aktuelle henvisningskjeden.

Personene måtte først søke hjelp hos fastlege, bli henvist til poliklinikken og deretter til ergoterapi ved behov. Utvalget hadde dermed betydelige funksjonsplager og representerer ikke alle som har hatt covid eller alle med long covid. Personer som ikke kunne forstå dansk informasjon eller spørreskjema, var utelatt. Høyt utdannede var overrepresentert.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien støtter at funksjon og egne prioriteringer bør undersøkes konkret hos hver person. En gjennomsnittlig kjønnsforskjell i utmattelse gir ikke grunnlag for å anta at alle kvinner trenger ett tiltak og alle menn et annet. At mange prioriterer samme aktiviteter, viser samtidig behov for tjenester som kan håndtere omfattende hverdagsvansker hos begge grupper.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Forskerne sammenligner med befolkningsundersøkelser som noen ganger finner andre sosiale mønstre ved long covid. Forskjellen kan skyldes at en henvisningsklinikk og et generelt helseskjema når ulike personer. Dette er et eksempel på at hvem som kommer inn i studien, kan påvirke konklusjonen. Det er ikke i seg selv tegn på at ett av materialene er feil.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger forsøk som prøver konkrete former for opptrening og støtte ved ulike funksjonsvansker. Deltakerne bør følges over tid, slik at forskerne kan se om eventuell bedring varer.

Personer utenfor spesialistklinikkene må også undersøkes. Det kan vise hvem som ikke får tilgang til vurdering eller hjelp. Flere språk, utdanningsnivåer og arbeidssituasjoner bør være med. Ellers kan tilbud utvikles ut fra dem som lettest får plass i forskningen, framfor hele bredden av behov.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Laursen CH, Nielsen TB, Leth S, Schiøttz-Christensen B, Nielsen CV, Langagergaard V mfl. Characterising disability in patients with long COVID-does gender matter? an analytic cross-sectional study. BMC public health, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.