Kroppens egne kjønnshormoner og hjertehelse etter overgangsalderen

Kort svar

I denne amerikanske studien hang enkelte mål på naturlige kjønnshormoner sammen med senere hjerte- og karsykdom etter overgangsalderen. Kvinnene ble fulgt over tid, men fikk ikke tilfeldig tildelt hormonbehandling. Studien viser derfor ikke at det å øke eller senke et hormonnivå vil forebygge hjertesykdom.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne målte blant annet testosteron og østradiol i blodprøver ved starten av MESA-studien. Deretter fulgte de hvem som utviklet hjerte- og karsykdom. De undersøkte både enkeltstående hormonnivåer og forholdet mellom testosteron og østradiol.

Dette er forskning der forskerne observerer uten å fordele behandling (observasjonsforskningLukkObservasjonsstudieForskerne registrerer hva som skjer uten å bestemme hvem som får en bestemt behandling eller påvirkning. Slike studier kan vise sammenhenger, men har ofte vanskeligere for å avklare årsak.Se ordet i ordlisten). Hormonnivåene var en egenskap hos deltakerne, ikke en behandling forskerne fordelte. Analysene tok hensyn til flere kjente risikofaktorer og bruk av hormonbehandling. Slik justering kan redusere noen alternative forklaringer, men gjør ikke sammenhengen til et behandlingsforsøk.

Hva fant de?

Et naturlig hormonmønster er ikke en behandlingseffekt

I oppfølgingen ble det registrert 283 hjerte- og karhendelser, 171 hendelser knyttet til kransåresykdom og 103 tilfeller av hjertesvikt. Kategoriene overlapper og skal ikke summeres som om alle hendelsene gjaldt forskjellige personer.

Høyere testosteron og et høyere forhold mellom testosteron og østradiol var forbundet med høyere risiko for enkelte resultater. Høyere østradiol var forbundet med lavere risiko for kransåresykdom, men funnene var ikke like tydelige for alle resultater.

Forskerne undersøkte hvordan forholdet mellom hormonnivåene varierte gjennom hele utvalget. De satte ikke én enkel grense som skilte et trygt fra et farlig blodprøvesvar. Før beregningen ble verdiene også omformet statistisk for å kunne analyseres. Resultatene er derfor ikke en oppskrift på hvordan en enkelt hormonprøve skal tolkes, eller hva som skjer hvis man tilfører en bestemt mengde østrogen eller testosteron.

Hvor sikre kan vi være?

Lang oppfølging, flere etniske grupper og kontroll av sykdomshendelser er styrker. Hormoner ble likevel bare målt én gang. Forskerne kunne derfor ikke undersøke hvordan endringer før og gjennom menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid) hang sammen med sykdom senere.

Flere hormoner og resultater ble undersøkt, slik at enkelte sammenhenger kan ha oppstått tilfeldig. Det var få hendelser i noen undergrupper, og ikke alle påvirkningsfaktorer kunne måles. Hormonnivåer kan også henge sammen med metabolsk (knyttet til kroppens omsetning av næringsstoffer og energi) helse og annen sykdom uten å være hele årsaken til risikoen.

Hvem gjelder resultatene for?

2 834 kvinner etter overgangsalderen inngikk. De hadde ikke kjent hjerte- og karsykdom ved starten i 2000 til 2002. Gjennomsnittsalderen var omtrent 65 år. Oppfølgingen var omtrent tolv år.

MESA rekrutterte fra seks områder i USA: Los Angeles, St. Paul, New York, Chicago, Forsyth County og Baltimore. Utvalget omfattet hvite, svarte, latinamerikanske og kinesisk-amerikanske deltakere. Denne analysen gjelder kvinner etter menopause, ikke unge kvinner, menn eller en gruppe som allerede hadde kjent hjertesykdom.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien kan bidra til å forstå biologiske mønstre og planlegge videre forskning. Den gir ikke grunnlag for å bruke hormonbehandling som hjerteforebygging eller for å justere behandling etter ett hormontall alene. En naturlig hormonprofil og tilført hormonbehandling er forskjellige situasjoner. Hvordan et behandlingsvalg påvirker helse, må undersøkes direkte.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Forfatterne beskriver at tidligere studier har funnet ulike sammenhenger, blant annet avhengig av alder, utvalg og hvordan hjertesykdom ble registrert. Denne studien bidrar med et mer mangfoldig og lenge fulgt utvalg, men opphever ikke uenigheten. Behandlingsforsøk om hormoner svarer dessuten på et annet spørsmål enn observasjon av naturlige nivåer.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Hormoner bør måles flere ganger, også gjennom årene rundt den siste menstruasjonen. Andre befolkninger bør undersøkes for å se om de samme mønstrene finnes der. Én blodprøve sier lite om hvordan nivåene endrer seg over tid.

Forskerne må også undersøke om hormonprøvene gir nyttig informasjon utover det man allerede vet om vanlige risikofaktorer. Hvis hormoner skal brukes som behandling for å forebygge hjertesykdom, må både nytte og skade prøves i egne behandlingsforsøk. En sammenheng med kroppens egne hormoner er ikke nok.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Zhao D, Guallar E, Ouyang P, Subramanya V, Vaidya D, Ndumele CE mfl. Endogenous Sex Hormones and Incident Cardiovascular Disease in Post-Menopausal Women. Journal of the American College of Cardiology, 2018.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.