Menstruasjonsplager og deltakelse i ungdomsidrett

Kort svar

Menstruasjonsplager var vanlige blant innebandyspillerne som deltok. Mange opplevde at plagene påvirket trening eller kamp. Studien viser at deltakelse er en viktig del av bildet når vi vil forstå menstruasjonsplager. Den prøvde ikke ut et bestemt treningsopplegg eller en behandling.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne undersøkte menstruasjonsplager, tidspunktet for første menstruasjon og idrettsdeltakelse blant unge innebandyspillere i Sverige. Spørreundersøkelsen foregikk fra april til oktober 2025, og invitasjonene ble sendt videre gjennom lag, trenere og administratorer.

De yngste svarte på papir med samtykke fra foresatte. Eldre spillere kunne svare digitalt. De ble spurt om erfaringer med symptomer de siste seks månedene. Studien målte det spillerne selv opplevde, ikke endringer i løpsfart, styrke eller prestasjon under kamp.

Hva fant de?

Mange opplevde at plagene påvirket idretten

Omtrent 90 av 100 rapporterte menstruasjonssmerter. Omtrent 62 av 100 opplevde at menstruasjonsplager påvirket trening eller kamp. Påvirkning kan bety ulike ting. Det betyr ikke at 62 prosent sluttet med idrett, eller var borte fra alle treninger under mensen.

Tidligere første menstruasjon hang sammen med høyere oddsLukkOddsForholdet mellom dem som får en hendelse og dem som ikke får den. Dette er forskjellig fra andelen som får hendelsen.Et eksempel: Hvis 20 får en plage og 80 ikke får den, er oddsen 20 mot 80, eller 1 mot 4. Andelen med plagen er 20 prosent.Se ordet i ordlisten (forholdet mellom sannsynligheten for at noe skjer og at det ikke skjer) for å stå over aktivitet. Anslagene for enkelte sammenhenger var imidlertid usikre. Studien kan ikke forklare hvorfor dette mønsteret oppsto.

Kontakt med helsetjenesten og samtaler med trenere om plagene var begrenset. Dette er rapporterte erfaringer fra deltakerne, ikke en undersøkelse av alle støttetilbudene i svensk innebandy.

Hvor sikre kan vi være?

Forskernes viktigste begrensning var at de ikke visste hvor mange aktuelle spillere som mottok invitasjonen. De kunne derfor ikke beregne hvor stor andel som svarte. Spillere med mye plager eller særlig interesse kan ha vært mer tilbøyelige til å delta.

Samtidig gir spillernes egne beskrivelser viktig kunnskap. En trener kan ikke alltid se hvor mye en spiller må tilpasse seg. Selvrapportering må likevel tolkes med oppmerksomhet på hukommelse, forståelse av spørsmål og hvem som svarte.

Opplysningene ble samlet i én undersøkelse. De kan ikke vise at tidlig første menstruasjon forårsaker senere problemer med idrettsdeltakelse, eller at et bestemt tiltak vil hjelpe.

Hvem gjelder resultatene for?

680 spillere svarte. Analysene av menstruasjonsplager omfattet 545 på 12 til 18 år som hadde hatt menstruasjon det siste året. De som ennå ikke hadde fått menstruasjon, eller ikke hadde hatt den det siste året, inngikk ikke i disse analysene.

Flertallet var 15 til 18 år, og de fleste var født i Sverige med svenskfødte foreldre. Resultatene beskriver aktive innebandyspillere, ikke alle ungdommer eller alle idretter. Jenter som har sluttet, kan ha andre erfaringer. Opplysninger om trans- eller ikke-binær identitet og funksjonsnedsettelser ble ikke samlet inn.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Det kan være forskjell på å møte opp, gjennomføre en økt og delta slik man ønsker. En spiller kan være til stede selv om smerter, blødning eller utmattelse gjør treningen vanskelig. Dette er en nyttig forståelse av deltakelse når plagene skal beskrives.

Studien kan gi grunn til å gjøre det lettere å snakke om behov i idretten. Det er en praktisk tolkning av funnene, ikke et samtaleopplegg forskerne viste effekten av. Den dokumenterer heller ikke at alle bør endre treningen etter en bestemt syklusplan.

Hvordan passer dette med annen forskning?

MINA-studien i omtale 001 fant sammenhenger mellom menstruasjonsplager og skolefravær. Denne undersøker trening og kamp. Begge belyser hverdagsdeltakelse, men aktivitetene, spørsmålene og gruppene er forskjellige. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte eller slås sammen til ett forekomstmål.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Spillere bør følges gjennom flere sesonger, også hvis de slutter med idrett. Ellers risikerer forskningen å miste erfaringene til dem som har størst vansker med å fortsette.

Det bør prøves ut konkrete måter å gi støtte og tilpasse aktivitet på. Forskningen må undersøke om dette gjør det lettere å delta og gir bedre trivsel. Målet bør ikke bare være flere gjennomførte treninger, men at spilleren kan delta uten press om å overse egne plager.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Åkerman E, Tervo T, Klingberg-Allvin M. Menstrual-Related Symptoms, Early Menarche, and Their Impact on Sport Participation in Adolescent Floorball Players: A Cross-Sectional Study in Sweden. Sports (Basel, Switzerland), 2026.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Menstrual-related symptoms as red flags for school absenteeism among Norwegian adolescents (MINA): A cross-sectional study. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.