Forskningsomtale 001
TverrsnittsstudieMenstruasjon
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Jenter med sterke menstruasjonssmerter fortalte oftere at de hadde vært borte fra skolen på grunn av mensen. Også kraftige blødninger, oppkast, utmattelse og smerter ved avføring hang sammen med fravær.
Undersøkelsen viser hvordan menstruasjonsplager kan påvirke hverdagen. Den forteller ikke hva smertene skyldes, eller hvilken hjelp som virker best.
Hva undersøkte forskerne?
MINA-studien ble gjennomført av forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. I april 2023 ble elever i offentlige videregående skoler i Oslo invitert til en anonym nettundersøkelse med 67 spørsmål. Spørsmålene handlet om menstruasjon, smerter, andre plager, skole og sosiale aktiviteter, og hva elevene gjorde for å håndtere symptomene.
Elevene oppga smerte på en skala fra 0 til 10. Forskerne definerte skår på 8 eller høyere som sterke smerter. De sammenlignet rapportert fravær mellom smertegruppene og undersøkte om andre symptomer hang sammen med fravær når flere forhold ble analysert samtidig. Opplysningene ble samlet inn i én undersøkelse. Forskerne prøvde ikke ut noen behandling og fulgte ikke elevene gjennom et behandlingsforløp.
Hva fant de?
Skolefravær var vanligere blant dem med sterke smerter
255 av 300 elever i gruppen med sterkest smerte rapporterte menstruasjonsrelatert skolefravær, mot 331 av 623 i gruppen med smerteskår 1 til 7. Det tilsvarer 85,0 mot 53,1 prosent, en forskjell på 31,9 ProsentpoengForskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.Se ordet i ordlisten. Tallene betyr at elevene hadde rapportert fravær. De betyr ikke at elevene var borte 85 prosent av skoledagene.
Fraværets hyppighet varierte. Blant dem med sterke smerter som hadde oppgitt fravær og svart på hvor ofte de var borte, rapporterte omtrent én av fem månedlig fravær. Andre oppga færre ganger i løpet av året. Også deltakelse i sosiale aktiviteter var oftere påvirket i gruppen med sterke smerter.
Hvem gjelder tallet 38,1 prosent?
Artikkelens tall på 38,1 prosent sterke smerter er 300 av 787 i smerteanalysen, slik det er oppgitt i tabell 6. Det skal derfor ikke leses som 38,1 prosent av alle de 987 elevene. Ikke alle svarte på alle spørsmålene. Derfor varierer antallet elever bak prosentene.
Flere plager hadde betydning
Kraftige blødninger, smerter ved avføring, oppkast og utmattelse hadde sammenheng med skolefravær også i analysen som tok hensyn til flere symptomer samtidig. Dette er sammenhenger i svarene. De viser ikke at ett bestemt symptom alene forklarer fraværet.
Hvor sikre kan vi være?
Elevene fortalte selv om symptomer, behandling og fravær. Fraværet ble ikke kontrollert mot skolens registreringer, og årsaken til smertene ble ikke fastslått ved undersøkelse hos helsepersonell. Studien kan dermed ikke brukes til å si hvor mange som hadde endometriose eller en annen bestemt diagnose.
Det var mange som ikke deltok. Elleve av 25 aktuelle skoler ble med. Av omtrent 4 001 aktuelle elever ved de deltakende skolene svarte 1 020, rundt en firedel. Andelen som svarte, varierte fra 7 til 60 prosent mellom skolene. Elever med særlig sterke plager kan ha vært mer interesserte i å svare. Forskerne sammenlignet skoler med høy og lav svarprosent, men en slik kontroll kan ikke gi oss svarene til dem som ikke deltok.
Funnene gir et tydelig signal om sammenheng mellom plager og fravær i dette utvalget. De gir et svakere grunnlag for et nøyaktig forekomsttall for hele Norge. Studien undersøkte heller ikke om et bestemt behandlingstilbud eller en bestemt skoletilpasning ville redusere fraværet.
Hvem gjelder resultatene for?
987 elever med oppgitt alder inngikk i materialet. Målgruppen var jenter på 16 til 19 år i offentlige videregående skoler i Oslo. Noen spørsmål om menstruasjon hadde færre svar, blant annet fordi enkelte ennå ikke hadde fått første menstruasjon.
Elever fra ulike bydeler og med ulik familiebakgrunn var representert. Det gjør materialet bredere enn et utvalg fra én klinikk, men det er fortsatt et skoleutvalg fra én storby. Yngre ungdommer, elever utenfor Oslo, elever som allerede hadde sluttet på skolen og andre menstruerende grupper er ikke undersøkt på samme måte. Tallene bør derfor ikke overføres direkte til alle disse gruppene.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Det viktigste bidraget er at menstruasjonsplager blir synlige som noe som kan påvirke undervisning, aktiviteter og sosial deltakelse. For en elev eller forelder kan omtalen hjelpe med å beskrive hva plagene faktisk fører til: fravær, avbrutte timer, problemer med å delta eller behov for å hvile. Dette gir mer informasjon om hverdagen enn et smertetall alene.
For skole og helsetjeneste peker funnene på verdien av å spørre om både smerte, blødning, andre symptomer og deltakelse. Dette er en praktisk tolkning av studien, ikke et dokumentert tiltak som ble testet i forsøket. Studien gir heller ikke grunnlag for å anbefale én behandling til alle elever med de samme symptomene.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Studien handler om skolefravær. Den svenske undersøkelsen av innebandyspillere i omtale 006 handler om deltakelse i trening og kamp. Begge undersøker hvordan menstruasjonsplager henger sammen med deltakelse, men de rekrutterer forskjellige grupper og bruker forskjellige spørsmål. Prosentene kan derfor ikke sammenlignes som om de målte samme forekomst.
Undersøkelsen om jernmangel i omtale 002 belyser et annet spørsmål: sammenhengen mellom blødning, kosthold og målte jernlagre. MINA målte ikke jernlagre. Resultatene fra jernstudien kan derfor ikke brukes til å forklare utmattelsen hos MINA-elevene uten videre undersøkelser.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Vi trenger undersøkelser fra flere deler av Norge der en større andel av de inviterte svarer. Da kan vi si mer sikkert hvor mange som har plager som påvirker skolehverdagen. Ved å følge elever over tid kan forskerne også se om smerter, behov for hjelp og fravær endrer seg.
Et annet spørsmål er hva som faktisk hjelper. Kan bedre oppfølging eller tilpasninger på skolen gjøre det lettere å delta? Det må undersøkes ved å prøve konkrete tiltak og sammenligne fravær og deltakelse med et annet tilbud.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Gravdahl OF, Svenningsen R, Majak P, Majak G Menstrual-related symptoms as red flags for school absenteeism among Norwegian adolescents (MINA): A cross-sectional study. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica, 2025.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Menstrual-Related Symptoms, Early Menarche, and Their Impact on Sport Participation in Adolescent Floorball Players: A Cross-Sectional Study in Sweden. 2026. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Exploring the effect of menstrual loss and dietary habits on iron deficiency in teenagers: A cross-sectional study. 2025. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.