Forskningsomtale 002
ObservasjonsstudieMenstruasjon
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Jernmangel var vanlig blant tenåringene som deltok. Den var særlig vanlig blant dem som både rapporterte kraftige menstruasjonsblødninger og begrenset kjøttinntaket. Studien viser hvorfor blødninger og kosthold bør ses i sammenheng. Den viser ikke at én bestemt kostendring eller behandling vil løse problemet for alle.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne ville undersøke hvordan menstruasjonsblødninger og kosthold hang sammen med jernlagrene hos tenåringer. Undersøkelsen ble gjennomført ved to videregående skoler i Lund og Malmö i Sverige i oktober 2023. Elevene svarte på spørsmål og tok blodprøver på samme tidspunkt. Forskerne fulgte dem ikke for å se hva som skjedde etter behandling.
Blodprøvene målte både ferritin og hemoglobin. Ferritin brukes til å vurdere kroppens jernlagre. Hemoglobin, ofte kalt blodprosent, sier noe om blodets evne til å frakte oksygen. Jernmangel og blodmangel er derfor ikke helt det samme: jernlagrene kan være små selv om blodprosenten ennå ikke er lav.
Hva fant de?
Jernmangel var særlig vanlig i noen grupper
157 av 394 hadde jernmangel etter grensen forskerne brukte. Det tilsvarer omtrent 40 prosent. Grensen var ferritin under 15 mikrogram per liter. Da forskerne undersøkte en høyere grense, ble flere regnet som å ha lave jernlagre. Prosenttallet avhenger altså av hvilken grense som brukes.
Kraftige blødninger og jernlagre
208 av deltakerne rapporterte blødninger som ble regnet som kraftige etter spørreskjemaet. Blant disse hadde omtrent 52 prosent jernmangel. Blant dem uten slike blødninger var andelen omtrent 26 prosent.
Blødning og kosthold kunne virke sammen
Jernmangel var også vanligere blant dem som begrenset kjøttinntaket. Gruppen omfattet flere kosthold, blant annet vegetarisk og vegansk kosthold og kosthold uten rødt kjøtt. Blant dem som både hadde kraftige blødninger og begrenset kjøttinntak, hadde 39 av 55 jernmangel, omtrent 71 prosent. Dette er et tall for den lille gruppen, ikke for alle som spiser plantebasert.
Hvor sikre kan vi være?
En styrke er at forskerne tok blodprøver. Opplysningene om jernlagre bygger dermed ikke bare på hva deltakerne selv trodde. Samtidig ble blødninger og kosthold beskrevet av elevene selv. Forskerne målte ikke nøyaktig blodtap eller hvor mye jern hver enkelt fikk i seg.
Deltakerne meldte seg frivillig. Ungdom med mye plager eller særlig interesse for egen helse kan ha vært mer tilbøyelige til å delta. Det var også bare to skoler med.
Fordi alt ble målt på ett tidspunkt, vet vi ikke hvordan jernlagrene utviklet seg eller hva som ville skjedd etter endringer i kosthold eller blødninger. Forskerne manglet dessuten opplysninger om enkelte andre forhold som kunne påvirke resultatene.
Hvem gjelder resultatene for?
Elever som var minst 15 år og hadde fått første menstruasjon, kunne delta. 477 elever ble først inkludert, mens hovedanalysen omfattet 394. Deltakerne var hovedsakelig rundt 16 år.
82 som brukte hormonell prevensjon, ble tatt ut av hovedanalysen, og én manglet opplysninger om prevensjonsbruk. Hormonell prevensjon kan endre blødningene, og enkelte svar om blødningsmønster var vanskelige å tolke. Resultatene beskriver derfor ikke jernstatus blant prevensjonsbrukere på samme måte. De kan heller ikke brukes som et sikkert forekomsttall for alle svenske eller norske tenåringer.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Studien peker på at både det kroppen får tilført, og det som går tapt gjennom blødning, er relevant. Det blir for enkelt å forklare lave jernlagre bare med maten en jente spiser, uten også å spørre om blødningene.
Funnene betyr ikke at alle som spiser lite kjøtt, har jernmangel. Kostholdene var forskjellige, og studien undersøkte ikke hvor godt hvert enkelt kosthold var satt sammen. Den prøvde heller ikke ut jerntilskudd eller en bestemt behandling av kraftige blødninger. Den gir derfor ikke grunnlag for at alle tenåringer skal begynne med tilskudd.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Gjennomgangen i omtale 004 beskriver at ungdom trenger jern til vekst og kan miste jern gjennom menstruasjon. Denne studien legger til målinger fra en konkret gruppe skoleelever.
En tidligere publikasjon brukte også opplysninger fra det samme svenske materialet. Den skal derfor ikke regnes som en uavhengig bekreftelse fra en ny deltakergruppe.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Forskerne bør undersøke ungdom ved flere skoler og i flere områder. Ungdom som bruker hormonell prevensjon, må også få plass i forskningen. Da kan vi vite mer om hvem funnene gjelder.
Det trengs også studier som følger jernlagre og symptomer over tid. De bør undersøke om kostholdsveiledning, behandling av kraftige blødninger eller jerntilførsel hjelper, hver for seg eller sammen. Det er viktig å vite om bedringen varer, ikke bare om én blodprøve blir bedre rett etter behandling.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Söderman L, Stubbendorff A, Ladfors LV, Bolmsjö BB, Nymberg P, Wolff M Exploring the effect of menstrual loss and dietary habits on iron deficiency in teenagers: A cross-sectional study. PloS one, 2025.
Publisert rettelse gjelder supplerende filer og overskrifter. Les rettelsen.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Nutritional Strategies for Managing Iron Deficiency in Adolescents: Approaches to a Challenging but Common Problem. 2024. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.