Forskningsomtale 012
Systematisk oversiktEndometriose
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Menstruasjonsblod kan inneholde tegn som på sikt kan brukes i utredning av endometriose. Flere små studier fant forskjeller mellom personer med kjent endometriose og KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Men testene er ikke godt nok undersøkt i vanlig utredning til at funnene betyr at en slik prøve kan erstatte etablerte undersøkelser.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne laget en Systematisk forskningsoversiktEn oversikt der forskerne søker etter og velger studier etter beskrevne metoder. Svaret avhenger av hvilke studier som finnes, og hvor godt de besvarer spørsmålet.Se ordet i ordlisten: de søkte etter studier om menstruasjonsvæske og endometriose, valgte ut dem som oppfylte kriteriene og vurderte metodene. De undersøkte både mulige tester og forskning om hva celler og andre stoffer i væsken kan fortelle om sykdommen.
Oversikten inkluderte 35 studier fra 1990 til 2025. Ni rapporterte mål på hvor godt en mulig test skilte mellom grupper. De øvrige handlet blant annet om celler, signalstoffer og biologiske mekanismer. 35 studier betyr derfor ikke 35 velprøvde diagnostiske tester.
Hva fant de?
Tidlige testfunn trenger mer utprøving
Flere egenskaper i menstruasjonsblod skilte mellom endometriosegrupper og KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Blant de undersøkte markørene var aromatase-mRNA og TGF-β1. Aromatase er et enzym som bidrar til å danne østrogen. mRNA er cellenes arbeidsbeskjed for å lage et protein; her undersøkte forskerne en beskjed knyttet til aromatase. TGF-β1 er et signalstoff som påvirker celler og vev. Forskerne undersøkte om slike mål var forskjellige mellom gruppene. Navnene betegner mulige markører, altså målbare tegn, og ikke ferdig etablerte hjemmetester.
Noen undersøkelser rapporterte høy treffsikkerhet i sine egne utvalg. Et godt resultat i en liten, utvalgt gruppe er et tidlig tegn på at noe bør undersøkes videre. Det viser ikke automatisk at testen vil gi riktige svar i en ny gruppe med andre symptomer eller sykdommer.
Prøvene ble samlet med blant annet menstruasjonskopp, bind og andre metoder. Laboratoriene undersøkte dem også på forskjellige måter. Dette var derfor ikke én ferdig test med en fast framgangsmåte som alle fulgte. Forskjellene i hvordan prøvene ble tatt og undersøkt, gjør resultatene vanskeligere å sammenligne.
Hvor sikre kan vi være?
I alle undersøkelsene av testenes treffsikkerhet visste forskerne allerede hvem som hadde endometriose og hvem som ikke hadde det. Det kan være lettere å finne forskjeller mellom slike utvalgte grupper enn å finne sykdom hos personer med uavklarte symptomer. Ingen av studiene prøvde deretter testen i en egen ny gruppe som var under utredning for mulig endometriose. Vi vet derfor ikke godt nok hvordan testen ville fungert i en vanlig utredningssituasjon.
Når en test utvikles i et lite materiale, kan resultatet passe spesielt godt til akkurat de deltakerne. Det må gjentas i nye grupper, med fastsatte grenser for hva som regnes som et positivt svar, før man vet hvor pålitelig det er.
Et annet spørsmål er hva feil svar betyr. En test kan overse personer med sykdom eller gi utslag hos personer som ikke har den. Oversiktens lovende resultater avklarer ikke godt nok slike konsekvenser i vanlig helsetjeneste.
Hvem gjelder resultatene for?
Utvalgene var forskjellige og ofte små. Noen utforskende undersøkelser hadde bare sju deltakere i hver gruppe. Flere andre hadde noen titalls. Det oppgis ikke ett samlet antall unike personer som beskriver hele oversikten.
I 34 studier var endometriose bekreftet ved kirurgi, mens én brukte symptombilde. Kontrollgruppene var ofte friske personer uten bekkensmerter, men noen inkluderte personer med symptomer uten påvist endometriose. Dette skillet er avgjørende: testen må til slutt fungere hos mennesker som kommer med uavklarte plager, ikke bare skille kjent sykdom fra friske kontroller.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Dette er først og fremst kunnskap om en mulig framtidig måte å undersøke endometriose på. Den kan forklare hvorfor forskere er interessert i menstruasjonsblod og hvorfor en positiv overskrift om en ny test ikke betyr at testen er klar for vanlig bruk.
Studien gir ikke grunnlag for å tolke egne prøver eller avslutte videre utredning etter et negativt resultat fra en uprøvd test. Det er en avgrensning av hva forskningen viser, ikke en vurdering av alle produkter som finnes eller kan komme på markedet.
Hvordan passer dette med annen forskning?
NICE-veiledningen i omtale 011 beskriver dagens utredning og forklarer at selv normal ultralyd ikke nødvendigvis utelukker endometriose. Denne oversikten handler om mulig utvikling av nye tester. Retningslinjer og tidlige biomarkørstudier besvarer dermed forskjellige spørsmål. Nye testfunn må vurderes opp mot etablerte undersøkelser og hva de faktisk tilfører for pasienten.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Før vi vet om en slik test kan brukes i utredning, må den undersøkes hos mange flere som har symptomer og kan ha endometriose. Andre forskergrupper må også prøve den, slik at resultatene ikke bare bygger på arbeidet til dem som utviklet testen.
Forskerne må finne en fast framgangsmåte for hvordan prøven tas og undersøkes. De må også finne ut hvor ofte testen overser endometriose, og hvor ofte den tyder på endometriose hos noen som ikke har sykdommen. Det må være praktisk mulig å ta prøven og få et pålitelig svar.
Til slutt må de undersøke om testen gjør utredningen bedre eller raskere. Det er ikke nok at den finner forskjeller i prøvene. Den må gi nyttig informasjon uten å føre til unødvendig behandling.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Watrowski R, Kostov S, Tsoneva E, Schäfer SD, Sparić R, Palumbo M mfl. Menstrual Effluent in the Pathogenesis and Diagnosis of Endometriosis-A Systematic Review. Diagnostics (Basel, Switzerland), 2026.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Endometriosis: diagnosis and management (NG73) Oppdatert 11. november 2024. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.