Hvordan kan bekkenbunnstrening gjennomføres ved urinlekkasje?

Kort svar

Oversikten undersøker hvordan bekkenbunnstrening kan gis, ikke bare om den virker. Noen sammenligninger tyder på liknende resultater med gruppe- og individuell veiledning, mens digitale opplegg kan være bedre enn bare skriftlige råd. Sikkerheten varierer, og det finnes ikke ett sikkert beste opplegg for alle med urinlekkasje.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne sammenlignet treningstype, mengde og leveringsmåte. Alle de inkluderte forsøkene hadde minst én gruppe med direkte bekkenbunnstrening: gjentatte frivillige sammentrekninger av bekkenbunnsmusklene.

Oversikten skilte blant annet direkte trening fra øvelser der andre bevegelser kombineres med sammentrekning, og fra øvelser som ikke trener bekkenbunnen direkte. Den undersøkte også hvor ofte og med hvilken støtte treningen ble gjort. Dette er mange separate spørsmål og kan ikke oppsummeres med én generell effektprosent.

Hva fant de?

Treningsopplegg må sammenlignes med riktig alternativ

Individuell og gruppebasert veiledning ga ofte lignende resultater i de undersøkte sammenligningene. Det betyr ikke at alle behov for individuell vurdering blir borte. Innhold, instruksjon og hvem som deltok, var en del av tilbudet.

Digitale opplegg kunne gi bedre resultater enn bare tilsendte skriftlige instruksjoner. En digital løsning med støtte er dermed noe annet enn et dokument uten oppfølging. Den sammenligningen avgjør likevel ikke om digital oppfølging er like god som all fysisk veiledning.

For flere spørsmål om dose, apparater og tilleggstrening var dokumentasjonen liten eller svært usikker. At en bestemt kombinasjon ikke viste bedre effekt, betyr ikke nødvendigvis at de to oppleggene er nøyaktig like.

Hvor sikre kan vi være?

RandomiserteLukkRandomisert studieDeltakerne fordeles tilfeldig mellom tilbudene som sammenlignes. Det gjør sammenligningen mer rettferdig ved å redusere systematiske forskjeller mellom gruppene fra starten.Se ordet i ordlisten (med tilfeldig fordeling mellom gruppene) forsøk og en tydelig inndeling av spørsmål er styrker. Likevel var mange analyser små og preget av ulike opplegg og måleverktøy. Kunnskapssikkerheten varierte fra sammenligning til sammenligning og var lav eller svært lav for flere.

Studiene undersøkte ikke alle mulige varianter direkte mot hverandre. Personer med tidligere kirurgi, store funksjonsvansker eller kompliserte plager var ofte lite representert. Kort oppfølging og varierende frafallLukkFrafallDeltakere slutter å delta eller mangler ved oppfølging. Hvis de har andre erfaringer enn dem som blir igjen, kan resultatet bli skjevt.Se ordet i ordlisten gjør det også vanskelig å vite hvilke forskjeller som varer.

Hvem gjelder resultatene for?

63 forsøk med 4 920 kvinner inngikk. Utvalgene varierte fra elleve til 362 deltakere. De fleste var middelaldrende, hadde født og hadde stresslekkasje eller blandingslekkasje der stressdelen dominerte. Stresslekkasje betyr lekkasje ved for eksempel hoste, hopp eller belastning.

Studiene kom fra land rundt om i verden, de fleste fra mellom- og høyinntektsmiljøer. Ulike sammenligninger hadde forskjellige aldersgrupper. En stor sammenligning av gruppe og individuell veiledning omfattet blant annet eldre kvinner. Det er derfor ikke riktig å beskrive alle 4 920 som én ensartet gruppe eldre eller nybakte mødre.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Oversikten viser hvorfor et treningsråd må beskrive både innhold og støtte. Et tilgjengelig gruppe- eller digitaltilbud kan være nyttig, men tjenesten må også ha en vei til mer individuell hjelp. Funnene er ikke en begrunnelse for å gi alle samme dose eller anta at en app og veiledet trening er identiske tiltak.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Appoversikten i omtale 073 undersøker et mer avgrenset digitalt spørsmål og kan bygge på noen av de samme forsøkene. Omtale 031 beskriver pasienterfaringer med videofysioterapi, mens omtale 027 undersøker trening etter fødsel. De ulike kildene utfyller hverandre, men opplevelse, tilgjengelighet og symptomvirkning er separate mål.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Større forsøk bør sammenligne treningsopplegg hos personer med bestemte typer lekkasje og ulikt funksjonsnivå. Deltakerne må følges lenge nok til å undersøke om lindringen varer.

Antall øvelser, hvor ofte de gjøres, veiledning og videre oppfølging må beskrives tydelig. Da kan et annet behandlingstilbud faktisk prøve samme opplegg. Studiene bør også undersøke livskvalitet, ulemper og hvem som trenger en annen måte å få veiledning på, framfor å anta at ett opplegg passer alle.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Hay-Smith EJC, Starzec-Proserpio M, Moller B, Aldabe D, Cacciari L, Pitangui ACR, Vesentini G, Woodley SJ, Dumoulin C, Frawley HC, Jorge CH, Morin M, Wallace SA, Weatherall M. Comparisons of approaches to pelvic floor muscle training for urinary incontinence in women. The Cochrane database of systematic reviews, 2024.

Les forskningsoversikten

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Impact of postpartum exercise on pelvic floor disorders and diastasis recti abdominis: a systematic review and meta-analysis. 2025. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Patients' experiences of participating in physiotherapeutic telerehabilitation for postpartum pelvic floor dysfunction; a qualitative study. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Efficacy of mobile apps for urinary incontinence in women: a meta-analysis of randomized controlled trials. 2026. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.