WHO: årsaker til mødredødelighet

Kort svar

WHOs analyse anslår at blødning fortsatt var den største enkeltgruppen av årsaker til mødredødsfall globalt i 2009 til 2020. Andre sykdommer og høyt blodtrykk i graviditeten sto også for store andeler. Fordelingen varierte mellom regioner, og dataene var ufullstendige, særlig for dødsfall sent etter graviditeten.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne samlet dødsårsaksdata fra registre, offentlige rapporter og forskningslitteratur. De brukte en statistisk modell til å beregne globale og regionale fordelinger av mødredødsfall etter årsak.

Direkte obstetriske årsaker er knyttet til graviditet og fødsel, som alvorlig blødning. Indirekte årsaker er andre sykdommer som forverres av graviditeten. Kategoriene hjelper å forstå forskjellige behov i helsetjenesten, men det kan være vanskelig å klassifisere et dødsfall når flere forhold bidro.

Hva fant de?

Andel av dødsfall er ikke risikoen ved én fødsel

Blødning utgjorde anslagsvis 27 prosent av mødredødsfallene, indirekte årsaker 23 prosent og hypertensive tilstander 16 prosent. Hypertensive tilstander innebærer blant annet alvorlig høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning.

Prosentene beskriver fordelingen blant mødredødsfall. De betyr ikke at 27 prosent av alle som føder, dør av blødning eller at 16 prosent får en dødelig blodtrykkskomplikasjon. Nevnere er avgjørende for forståelsen.

Årsaksmønstrene var forskjellige mellom regioner. Mange dødsfall av blødning og sepsis skjedde etter fødselen. Analysen peker dermed både mot behov for akutt hjelp og oppfølging etter utskrivning. Den avklarer ikke hvilket enkelttiltak som vil gi størst effekt i hvert land.

Hvor sikre kan vi være?

Registrering kan være mangelfull, og årsaker kan bli feilklassifisert. Dødsfall utenfor institusjoner eller etter utskrivning kan være vanskeligere å fange opp. Enkelte språk kunne heller ikke søkes like systematisk på grunn av ressurser.

Data om selvmord og dødsfall mer enn 42 dager etter graviditeten var særlig sparsomme. Disse delene kan derfor ikke framstilles som en komplett kartlegging av hele året etter fødsel. Modellens evne til å gi anslag for land uten data er nyttig, men erstatter ikke god registrering.

Hvem gjelder resultatene for?

Direkte data kom fra 129 land og ble brukt til anslag for 185 land. Det fantes ingen direkte data fra 56 av landene i modellen. Analysen gjelder perioden 2009 til 2020, ikke en ny opptelling av dagens dødsfall.

Det endelige innspillsmaterialet omfattet 139 381 mødredødsfall. Det var bare omtrent fire prosent av det samlede antallet som andre globale anslag beregnet for perioden. De registrerte tilfellene er derfor et datagrunnlag for modellen, ikke hele den globale hendelsesmengden. Land med svak registrering er mer avhengige av modellantakelser.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Analysen kan brukes til å forstå at bedre mødrehelse krever mer enn én type tiltak. Akutt fødselshjelp, behandling av annen sykdom og oppfølging etter fødsel må ses sammen. Regionale og lokale data er nødvendig når ressurser skal prioriteres. Globale andeler er ikke et individuelt risikotall for en gravid i Norge.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Den amerikanske studien i omtale 071 undersøker også dødsfall senere i det første året etter graviditeten. Den har en annen tidsavgrensning og et annet registreringssystem. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte med WHOs hovedfordeling. Studier av blødningsbehandling, som omtale 025 og 026, tester bestemte tiltak og er ikke i seg selv dokumentasjon for hele den globale dødsårsaksutviklingen.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Dødsfall må registreres bedre, også utenfor sykehus og senere etter graviditeten. Det bør komme tydelig fram når andre sykdommer bidrar til dødsfallet, slik at årsakene ikke blir feil eller ufullstendig beskrevet.

Landene må også undersøke om tiltak som kan hjelpe, faktisk når kvinnene som trenger dem. Antall fødsler ved en institusjon er ikke nok. Kvaliteten på hjelpen, tilgang underveis og sammenhengende oppfølging før og etter fødsel må vurderes. Da kan registrerte tilbud knyttes til hva kvinnene faktisk mottar.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Cresswell JA, Alexander M, Chong MYC, Link HM, Pejchinovska M, Gazeley U mfl. Global and regional causes of maternal deaths 2009-20: a WHO systematic analysis. The Lancet. Global health, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Prophylactic tranexamic acid for the prevention of postpartum haemorrhage in women with placenta praevia: multicentre, double blind, randomised, placebo controlled, phase 3 trial. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Carbetocin versus oxytocin during elective cesarean delivery: A randomized double-blind trial. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Pregnancy-Related Deaths in the US, 2018-2022. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.