Menstruasjonsforstyrrelser blant ungdom i India

Kort svar

Mange av jentene i undersøkelsen hadde menstruasjonsplager som påvirket hverdagen. Mer rapporterte symptomer hang sammen med større vansker med daglige aktiviteter. Jentene ble rekruttert ved en gynekologisk poliklinikk, så tallene kan ikke brukes til å beskrive alle ungdommer i India.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne undersøkte menstruasjonsplager blant ungdom som oppsøkte en gynekologisk poliklinikk i Chennai i Sør-India. Undersøkelsen ble gjennomført i september og oktober 2025 og omfattet smerter, plager før menstruasjon, blødninger, skole og andre aktiviteter.

Jentene ble intervjuet privat. Forskerne brukte spørreskjemaer og mål på symptomer og daglige vansker, og registrerte blant annet hemoglobin. Andre undersøkelser ble gjort når det var grunn til det. Opplysningene ble samlet på ett tidspunkt, uten at et behandlingstilbud ble prøvd ut.

Hva fant de?

Plager kunne påvirke både skole og aktiviteter

52 av 72 rapporterte menstruasjonssmerter, omtrent 72 prosent. 54 hadde plager før menstruasjonen, og 24 hadde lav hemoglobinverdi etter grensen forskerne brukte. Det siste tilsvarer en tredel av deltakerne.

28 av 72 rapporterte skolefravær, omtrent 39 prosent. 34 fortalte at de begrenset sosiale eller fysiske aktiviteter under menstruasjonen. Tallene gjelder ulike spørsmål og kan ikke summeres, fordi samme jente kunne ha flere av erfaringene.

Høyere symptomskår hang sammen med større vansker i dagliglivet. En symptomskår er et tall laget av svar på flere spørsmål. Det kan gjøre grupper lettere å sammenligne, men beskriver ikke alene hvordan hver enkelt jente har det eller hvorfor hun har plagene.

Hvor sikre kan vi være?

En styrke er at forskerne undersøkte flere sider av menstruasjonshelsen, ikke bare om syklusen var regelmessig. Men 72 deltakere er et lite utvalg, og prosentene kan endre seg mye hvis noen få har andre erfaringer.

Flere opplysninger bygget på det deltakerne husket og fortalte. Ikke alle fikk de samme supplerende undersøkelsene. Studien kan heller ikke vise hva som kom først, eller om ett bestemt tiltak ville bedret situasjonen.

Artikkelen diskuterer blant annet kosthold og hygiene som mulige forklaringer. At forhold forekommer sammen, dokumenterer ikke at ett av dem har forårsaket blodmangel, smerter eller uregelmessig menstruasjon. Vi viderefører derfor ikke slike årsaksforklaringer som sikre funn.

Hvem gjelder resultatene for?

72 jenter på 10 til 19 år som hadde fått første menstruasjon, deltok. De oppsøkte poliklinikken for menstruasjonsplager eller andre gynekologiske spørsmål. De var ikke tilfeldig trukket fra alle ungdommer i området.

Ungdom som oppsøker en gynekologisk poliklinikk, kan ha mer eller sterkere plager enn andre. Tilgang til helsehjelp, skolehverdag og levekår kan også være annerledes enn i Norge. Resultatene kan derfor ikke brukes som et norsk eller indisk landsdekkende forekomsttall.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Undersøkelsen viser hvorfor det er nyttig å spørre om hva en jente får til, og hva hun går glipp av. Smerter og blødninger kan påvirke skole, fysisk aktivitet og sosialt liv selv om menstruasjonen kommer regelmessig.

Dette kan være en relevant måte å forstå belastningen på. Studien viste ikke at ett bestemt skoleprogram, kosthold eller behandlingstilbud reduserte fraværet. Den gir heller ikke grunnlag for å stille diagnose ut fra et spørreskjema alene.

Hvordan passer dette med annen forskning?

MINA-studien i omtale 001 undersøkte også menstruasjonsplager og skolefravær. Begge studiene handler om deltakelse i hverdagen. Men den norske rekrutterte gjennom skoler, mens denne rekrutterte ved en klinikk. Spørsmål og grupper var forskjellige, så prosentene kan ikke sammenlignes som om de målte samme situasjon.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger undersøkelser som også inkluderer ungdom som ikke oppsøker en gynekologisk klinikk. Ellers kan vi få et bilde som særlig gjenspeiler dem med plager eller mulighet til å få hjelp.

Ungdom bør også følges over tid. Skal vi finne ut hva som hjelper, må konkrete tiltak prøves ut. Forskerne bør undersøke om plagene blir mindre, om det blir lettere å delta på skole og i aktiviteter, og hvordan ungdommene selv opplever hverdagen.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Prem P, S R V, T S M, T G R Identification and Evaluation of Menstruation-Related Disorders in Adolescent Girls Attending a Tertiary Care Center: An Observational Study. Cureus, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Menstrual-related symptoms as red flags for school absenteeism among Norwegian adolescents (MINA): A cross-sectional study. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.