Forskningsomtale 043
ImplementeringsstudieHPV
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Når vaginal selvprøve var tilgjengelig i dette HPV-screeningtilbudet i New Zealand, valgte de aller fleste den. De fleste med positiv prøve fikk også videre undersøkelser. Studien viser at både prøvetaking og oppfølging kan fungere i vanlig tjeneste, men ikke at en selvprøve alene løser alle barrierer for screening.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne undersøkte innføring av HPV-testing i primærhelsetjenesten (blant annet fastleger). HPV er et virus. Noen typer kan over tid føre til celleforandringer i livmorhalsen. En positiv HPV-prøve er derfor ikke det samme som en kreftdiagnose.
Deltakerne kunne velge vaginal selvprøve eller prøve tatt av helsepersonell. Forskerne registrerte valg, prøvesvar og videre oppfølging. Dette var en gjennomføringsstudie: målet var å undersøke hvordan et tilbud fungerer i praksis. Deltakerne ble ikke tilfeldig fordelt mellom prøvemetodene.
Hva fant de?
De fleste deltakerne valgte selvprøve
95 prosent valgte vaginal selvprøve. Det viser høy oppslutning blant dem som deltok i dette tilbudet. Det sier ikke at 95 prosent av alle inviterte eller alle innbyggere i landet ønsker samme metode.
HPV ble påvist hos 12,9 prosent. Av dem med positiv prøve fikk 95 prosent oppfølgende celleprøve eller kolposkopi. Kolposkopi er en nærmere undersøkelse av livmorhalsen med forstørrelse, eventuelt med vevsprøve.
Oppfølgingen varierte mellom grupper. Et høyt samlet tall kan derfor skjule at noen har større vansker med å fullføre forløpet. For å vurdere hele screeningtilbudet må man følge både hvem som leverer første prøve, og hvem som faktisk får videre hjelp når det trengs.
Hvor sikre kan vi være?
Deltakerne valgte metode selv. Forskjeller mellom selvprøve og prøve tatt av helsepersonell kan dermed skyldes hvem som valgte hva, ikke bare metoden. Studien kan ikke gi samme årsakssvar som et tilfeldig fordelt forsøk.
Tjenestenes engasjement, lokal medvirkning og ekstra oppmerksomhet rundt studien kan ha bidratt til deltakelsen. Opplysninger om dem som ikke deltok, var begrenset. Forskerne understreker også at deres anslag over dekning i en kort studieperiode ikke kan sammenlignes direkte med nasjonal screeningdekning.
Hvem gjelder resultatene for?
3 121 personer inngikk i et screeningtilbud i Aotearoa New Zealand. Legepraksiser ble valgt fra Whanganui, Capital and Coast og Canterbury for å inkludere både by- og landdistrikter og ulike sosioøkonomiske miljøer.
Studien ble utviklet med lokale tjenester og rådgivere, og med Māori- og stillehavsgrupper i styringen. Forskerne ønsket særlig å belyse kjente forskjeller i screeningtilgang. Denne lokale medvirkningen er en del av opplegget. Funnene beskriver ikke bare hva som skjer når et prøvesett legges på en nettside uten annen støtte.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Funnene kan brukes når et screeningprogram planlegger å tilby selvprøver. Det må finnes et forståelig prøvesvar og en tydelig vei til videre undersøkelse. Å gjøre første prøve enklere er nyttig, men et positivt svar uten tilgjengelig oppfølging er ikke et fullført forebyggende tilbud. Lokale brukergrupper kan også være viktige i utformingen.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Studien i omtale 044 undersøker om et bestemt selvprøvesystem finner HPV og celleforandringer sammenlignet med prøver tatt av helsepersonell. Denne studien undersøker hvordan tilbudet blir brukt og fulgt opp i helsetjenesten. Singapore-forsøket i omtale 045 undersøker om et ekstra valg får flere til å delta. Sammen belyser de ulike deler av tilbudet, men de svarer ikke på samme spørsmål.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Vi trenger å vite hvem som ikke får eller bruker selvprøvetilbudet, og hvorfor noen ikke fullfører videre undersøkelser etter et positivt svar. En innsendt prøve hjelper mindre hvis den som trenger oppfølging, ikke får den.
Lengre oppfølging bør vise hvilke celleforandringer og krefttilfeller som blir funnet, og hvordan forløpet påvirkes. Kostnader og forskjeller i tilgang mellom grupper må også undersøkes. Hele programmet må vurderes, ikke bare antall innsendte prøver.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Sykes P, Innes C, Bell R, Nip J, McMenamin J, McBain L mfl. Human Papillomavirus (HPV) Screening With Universal Access to Vaginal Self-Testing: Outcomes of an Implementation Trial. BJOG : an international journal of obstetrics and gynaecology, 2025.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Clinical Validation of a Vaginal Cervical Cancer Screening Self-Collection Method for At-Home Use: A Nonrandomized Clinical Trial. 2025. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Effect of Self-Sampling HPV DNA Testing on Cervical Cancer Screening in Singapore's Primary Care: Pragmatic Randomized Controlled Trial. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.