Erfaringer med digital bekkenbunnsrehabilitering etter fødsel

Kort svar

Videomøter med fysioterapeut kunne gjøre oppfølging etter fødsel lettere å få til. Kvinnene som ble intervjuet, beskrev samtidig situasjoner der de trengte fysisk undersøkelse eller et møte ansikt til ansikt. Studien viser hva disse kvinnene opplevde. Den måler ikke om digital behandling gir mindre lekkasje eller bedre muskelfunksjon enn behandling på klinikk.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne ville forstå hvordan det var å få fysioterapi på avstand for plager fra bekkenbunnen etter fødsel. Bekkenbunnen er musklene og støttevevet nederst i bekkenet. Plager kan blant annet handle om lekkasje, tyngdefølelse og vansker med å bruke musklene.

De gjennomførte samtaler med åpne spørsmål og samlet utsagnene i gjennomgående temaer. Denne metoden gir plass til erfaringer forskerne ikke nødvendigvis hadde tenkt på på forhånd. Det var ingen tilfeldig fordeling til behandling, og ingen sammenligningsgruppeLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten (kontrollgruppe).

Hva fant de?

Kvinnenes erfaringer viste både muligheter og hindringer

Et hovedfunn var at digital oppfølging fungerte som én del av et større tilbud. Den kunne spare reise og gjøre det lettere å få behandling inn i en hverdag med et lite barn. Tilgjengelighet var altså mer enn å ha en time ledig på klinikken.

Samtidig var tydelige forklaringer, god kontakt med fysioterapeuten og teknologi som virket, viktige. Noen behov var vanskelige å møte gjennom skjerm. Et videobilde gir andre muligheter for vurdering enn en fysisk undersøkelse.

Tallene fem og ni beskriver hvilke tilbud kvinnene hadde brukt. De forteller ikke hvor mange som fikk god effekt. Studien beregnet heller ingen andel av alle kvinner etter fødsel som foretrekker video.

Hvor sikre kan vi være?

Et lite intervjuutvalg kan gi nyttig innsikt uten å representere en hel befolkning. At flere beskrev samme erfaring, er ikke et mål på hvor vanlig erfaringen er i Sverige eller Norge.

Det varierte hvor lenge det var siden behandlingen. Hukommelsen kan derfor ha påvirket fortellingene. Forskerne tolket intervjuene, og deltakerne fikk ikke utskriftene eller de ferdige funnene tilbake til gjennomlesing. Flere forskeres deltakelse i tolkningen styrker arbeidet, men fjerner ikke all usikkerhet.

Hvem gjelder resultatene for?

Fjorten kvinner mellom 28 og 41 år deltok. De hadde fått fysioterapi gjennom svensk primærhelsetjeneste og minst én videokonsultasjon det første året etter fødsel. Fem hadde bare hatt videomøter. Ni hadde kombinert video med fysisk oppmøte.

Intervjuene skjedde omtrent fire til 28 måneder etter fødsel. Deltakerne måtte kunne svensk. Kvinner med høy utdanning var overrepresentert. Personer som ikke fikk tilgang til, ikke ønsket eller ikke klarte å bruke digitale tilbud, blir ikke godt belyst av dette utvalget.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien kan brukes når helsetjenester planlegger oppfølging. Et godt tilbud kan trenge både fleksible videomøter og mulighet for fysisk vurdering. Resultatene gir støtte til å spørre hva som fungerer for den enkelte, framfor å anta at én møteform passer alle. De gir ikke grunnlag for å erstatte all fysisk fysioterapi med video.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Oversikten om trening etter fødsel, omtale 027, undersøker virkningen av øvelser. Denne intervjustudien undersøker hvordan en måte å gi oppfølging på oppleves. Begge spørsmålene er relevante, men et lett tilgjengelig tilbud er ikke automatisk et tilbud med dokumentert behandlingseffekt. Omvendt kan et virksomt tiltak være vanskelig å bruke i hverdagen.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Flere bør få fortelle om erfaringene sine, også personer med andre språk, lavere utdanning eller dårlig tilgang til digitale verktøy. Ellers kan et tilbud se lettere ut å bruke enn det faktisk er for mange.

Forskerne bør sammenligne oppfølging med video, fysisk oppmøte og kombinasjoner av disse. De må undersøke både lekkasje og funksjon, hva tilbudet koster, og hvem som ikke får brukt det. Positive erfaringer blant deltakerne gir ikke svar på hvordan det går med dem som faller utenfor.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Jönsson H, Lundberg M, Gutke A. Patients' experiences of participating in physiotherapeutic telerehabilitation for postpartum pelvic floor dysfunction; a qualitative study. BMC musculoskeletal disorders, 2026.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Impact of postpartum exercise on pelvic floor disorders and diastasis recti abdominis: a systematic review and meta-analysis. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.