Blodmangel rammer ulikt rundt om i verden

Kort svar

Blodmangel er et omfattende helseproblem, men rammer svært ulikt. Kvinner, små barn og befolkninger i deler av Afrika og Sør-Asia var særlig berørt i denne analysen. Jernmangel er en viktig årsak, men blodmangel kan ha flere årsaker. Ett globalt tall forklarer derfor ikke hva som ligger bak hos en bestemt jente eller kvinne.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne samlet og analyserte opplysninger om blodmangel i 204 land og områder fra 1990 til 2021. Arbeidet er en del av Global Burden of Disease, et internasjonalt forskningssamarbeid som beregner hvordan sykdom påvirker befolkningers helse.

De brukte blant annet befolkningsundersøkelser, publiserte studier og offentlige rapporter om hemoglobin. Hemoglobin er stoffet i de røde blodcellene som frakter oksygen. Forskerne beregnet hvor vanlig blodmangel var i ulike grupper og vurderte bidraget fra 37 mulige underliggende årsaker. Dette var ikke ett nytt behandlingsforsøk.

Hva fant de?

Andelen gikk ned, men flere mennesker var berørt

Forskerne beregnet at omtrent 24 av 100 mennesker i verden hadde blodmangel i 2021 når alle aldersgrupper ble sett samlet. Andelen var lavere enn i 1990, men det beregnede antallet berørte hadde likevel økt fra omtrent 1,50 til 1,92 milliarder.

En mindre andel kan likevel være flere mennesker

Dette kan skje fordi befolkningen vokser. En mindre andel av en større befolkning kan fortsatt være flere mennesker. Andel og antall er derfor to forskjellige måter å beskrive utviklingen på.

Resultatene viste store forskjeller mellom områder og aldersgrupper. Kvinner og barn under fem år var særlig berørt. Jernmangel knyttet til kosthold var en viktig årsak til den samlede helsebelastningen, men blant annet arvelige blodsykdommer og infeksjonssykdommer bidro også.

Hvor sikre kan vi være?

En styrke er at analysen bruker mange datakilder og forsøker å gjøre dem sammenlignbare. Men det finnes ikke like gode opplysninger fra alle land og grupper. Der det er få undersøkelser, bygger beregningene mer på andre tilgjengelige opplysninger og antakelser. Tallene er anslag med usikkerhet, ikke en nøyaktig opptelling.

Forskerne hadde flere undersøkelser av kvinner i fruktbar alder og barn enn av blant annet eldre mennesker. Det påvirker hvor godt gruppene er beskrevet.

Beregningen fordelte hvert tilfelle av blodmangel til én underliggende årsak. I virkeligheten kan flere forhold bidra samtidig hos samme person. Denne forenklingen begrenser hva analysen kan si om årsakene. Definisjoner og grenser brukt i analysen beskriver dette forskningsarbeidet, ikke en ny personlig veiledning i prøvetolkning.

Hvem gjelder resultatene for?

Analysen dekker 25 aldersgrupper, begge kjønn og 204 land og områder. Den har ikke ett deltakerantall som kan brukes på samme måte som i et vanlig behandlingsforsøk. Opplysninger fra mange undersøkelser ble brukt til å beregne situasjonen i hele befolkninger.

Når artikkelen omtaler 1,92 milliarder mennesker med blodmangel, er det et beregnet antall berørte i 2021. Det betyr ikke at forskerne tok blodprøver av så mange deltakere. Det globale gjennomsnittetLukkGjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten sier heller ikke hvor vanlig blodmangel er blant jenter i Norge.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Analysen kan hjelpe myndigheter og helsetjenester med å se hvor behovene er store, og hvilke årsaker som må undersøkes nærmere. Tiltak må tilpasses situasjonen i befolkningen de skal hjelpe.

For leseren er det viktigste poenget at blodmangel ikke alltid har samme forklaring. Et generelt råd om mer jern gir ikke svar på hva som ligger bak hos en bestemt person. Studien sammenligner heller ikke behandlinger og viser ikke hvilken behandling som er best for den enkelte.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Den svenske studien i omtale 002 undersøker jernlagre, blødninger og kosthold hos tenåringer. Denne globale analysen belyser hvor utbredt blodmangel er og hvilke årsaker som bidrar i forskjellige befolkninger. Studiene utfyller hverandre, men måler ikke samme tilstand: lave jernlagre og lav blodprosent er forskjellige funn.

Analysen beskriver utviklingen fram til 2021. Den er ikke en måling av situasjonen i 2026, og må skilles fra nyere oppdateringer av globale helsetall.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

I land og befolkningsgrupper med få blodprøver bygger tallene mer på beregninger. Flere faktiske målinger vil gjøre anslagene sikrere.

Vi trenger også å undersøke personer som har flere mulige årsaker til blodmangel samtidig. Det kan gi et mer realistisk bilde enn å plassere hver person i bare én årsaksgruppe. Lokale tiltak må deretter prøves ut og følges over tid, slik at vi vet hva som reduserer blodmangel i akkurat den befolkningen.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

GBD 2021 Anaemia Collaborators. Prevalence, years lived with disability, and trends in anaemia burden by severity and cause, 1990–2021: findings from the Global Burden of Disease Study 2021. The Lancet Haematology, 2023.

Les originalpublikasjonen

Fulltekst i Coventry Universitys forskningsarkiv. Publisert fulltekst, CC BY 4.0. Coventry University, 2023.

Les originalpublikasjonen

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Exploring the effect of menstrual loss and dietary habits on iron deficiency in teenagers: A cross-sectional study. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.