Hopp til innhold
TidlignokKvinnehelse
Søk
Utforsk kvinnehelse
Hopp til innholdet
TidlignokKvinnehelse
← Tilbake

Forskning og ny kunnskap

Forskningpå kvinnehelse.

Hva lærer vi om kvinners helse gjennom forskning? Utforsk studiene, forstå resultatene og se hva funnene kan bety.

Vi prioriterer forskning som er relevant for kvinner i Norge, og supplerer med internasjonale studier. Hver omtale viser både hva forskerne fant, og hva som fortsatt er usikkert.

Utforsk forskningen

Vårt faglige prinsipp

Nytt erén del av bildet.

En enkelt studie gir sjelden et endelig svar. Resultater må forstås i lys av forskningsmetode, deltakerne som ble undersøkt, studiens begrensninger og annen tilgjengelig kunnskap.

Derfor skiller vi mellom funn fra grunnforskning, observasjonsstudier, kliniske studier og kunnskapsoppsummeringer. Vi forklarer også når forskning gir grunnlag for praktiske anbefalinger, og når videre undersøkelser er nødvendig.

Forskningsoversikten

Utforsk studiene.

Her finner du ny forskning og tidligere studier som fortsatt bidrar med viktig kunnskap om kvinnehelse. Vi vurderer funnene i lys av forskningen som er tilgjengelig i dag.

Antall forskningsomtaler

34

Studier legges til etter vurdering av originalkilder, vitenskapelig kvalitet og relevans.

Søket omfatter forskningsomtalene som er publisert på denne siden.

Velg tema

Geografisk inndeling

Utforsk hvordan studiene foreløpig er kategorisert som norsk eller internasjonal forskning.

Viser 34 av 34 omtaler

Journal of Minimally Invasive GynecologyInternasjonalt

Er robotassistert kirurgi bedre enn vanlig kikkhullskirurgi ved endometriose?

En ny kunnskapsoppsummering sammenlignet operasjonstid og komplikasjoner ved to kirurgiske metoder.

EndometrioseHelsetjenesterKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk oversikt og metaanalyse

Forfattere

Servidoni og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne gjennomgikk studier som sammenlignet robotassistert kirurgi med vanlig laparoskopi, også kalt kikkhullskirurgi, hos kvinner med endometriose. Totalt ble 16 studier inkludert. Analysen av operasjonstid omfattet 14 studier og 2450 pasienter.

Hva fant de?

Vanlig laparoskopi hadde i gjennomsnitt 26,47 minutter kortere operasjonstid enn robotassistert kirurgi (95 prosent konfidensintervall 13,54–39,41 minutter kortere). Forskerne fant ingen statistisk sikre forskjeller i de fleste undersøkte komplikasjonene eller andre utfall rundt operasjonen. Langsiktige resultater som smerter og livskvalitet kunne ikke sammenlignes tilstrekkelig.

Hva kan funnene bety?

Studien gir kvinner som vurderer kirurgi, bedre grunnlag for å stille spørsmål om valg av operasjonsmetode. Den viser at robotassistert kirurgi ikke automatisk gir bedre dokumenterte resultater. Valget bør blant annet vurderes ut fra sykdommens utbredelse, hvor komplisert inngrepet er, og kirurgens erfaring.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studiene hadde betydelig variasjon, særlig for operasjonstid. Flere utfall hadde begrenset dokumentasjon. At forskerne ikke fant statistisk sikre forskjeller, betyr ikke at metodene er like gode i alle situasjoner. Studien avgjør heller ikke hvilken metode som gir best langsiktig smertelindring, fertilitet eller livskvalitet.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Forstå endometrioseLes originalkilden
The Lancet Obstetrics, Gynaecology, & Women's HealthInternasjonalt

Kan urin- og vaginalprøver bidra til utredning av livmorkreft?

DETECT-studien undersøkte celleprøver hos kvinner med blødning etter menopause. Metoden kan bli et hjelpemiddel til å velge videre undersøkelser.

OvergangsalderHelsetjenesterLivmorkreftKlinisk forskning

Kildetype

Prospektiv diagnostisk nøyaktighetsstudie ved flere sykehus

Forfattere

Jones og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

1 864 deltakere med blødning etter menopause leverte urin- og vaginalprøver før vanlig utredning. Celleprøvene ble vurdert uten kjennskap til kreftstatus. 99 deltakere hadde kreft i livmorslimhinnen, også kalt endometriekreft.

Hva fant de?

Kombinert analyse hadde 80,8 prosent sensitivitet og 92,6 prosent spesifisitet for endometriekreft. Det betyr at metoden fanget opp omtrent 81 av 100 krefttilfeller og ga negativt svar hos omtrent 93 av 100 uten denne kreftformen. 19 av de 99 krefttilfellene ble oversett.

Hva kan funnene bety?

Metoden kan på sikt bidra til å prioritere videre utredning. Den negative prediktive verdien var 98,8 prosent i dette utvalget. Tallet beskriver andelen med negativ prøve som var uten endometriekreft, og avhenger av hvor vanlig sykdommen er i gruppen.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Et negativt prøvesvar utelukket ikke kreft. Klinisk nytte og trygg bruk i vanlig helsetjeneste må undersøkes videre. Studien gjelder symptomutredning, fremfor screening av symptomfrie. I Norge skal blødning etter menopause vurderes av lege; utredningen kan omfatte ultralyd og vevsprøve.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Klinisk forskning

Forskning som undersøker helse, sykdom eller behandling hos mennesker. Hvordan studien er utformet, har betydning for hvilke konklusjoner vi kan trekke.

Forstå kreftutredning og prøvesvarLes originalkilden
European Journal of Preventive CardiologyInternasjonalt

Hva kan tidspunktet for overgangsalderen fortelle om hjertehelsen?

En systematisk kunnskapsoppsummering undersøkte sammenhenger mellom reproduktiv helsehistorie og senere hjerte- og karsykdom.

OvergangsalderHjerte- og karhelseKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk oversikt og metaanalyse

Forfattere

Mesa Ramírez og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne gjennomgikk 34 observasjonsstudier om reproduktive faktorer og hjerte- og karhelse hos kvinner etter menopause, uten tidligere hjerte- og karsykdom. Atten studier inngikk i metaanalysen. Blant faktorene var alder ved menopause, fødselshistorie, svangerskapstap og hormonell prevensjon.

Hva fant de?

Senere menopause var forbundet med noe lavere risiko for hjerte- og karhendelser. For hvert femte år senere menopause var det samlede relative risikoestimatet 0,94 (95 prosent konfidensintervall 0,90–0,98). Dette tilsvarer omtrent seks prosent lavere relativt risikoestimat, ikke seks prosentpoeng lavere absolutt risiko. Forskerne fant ingen tydelig sammenheng med dødelighet av hjerte- og karsykdom.

Hva kan funnene bety?

Studien understreker at tidspunktet for menopause kan være relevant informasjon i en helhetlig vurdering av hjertehelse. Kvinner som opplever tidlig menopause, kan ha nytte av å diskutere blodtrykk, kolesterol, andre risikofaktorer og forebyggende oppfølging med helsepersonell.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Kunnskapssikkerheten ble vurdert som lav til svært lav. Studiene var forskjellige i metode og deltakere, og funnene bygger på observasjoner. De viser derfor ikke at senere menopause i seg selv beskytter mot hjerte- og karsykdom. Studien gir ikke grunnlag for å forsøke å utsette menopause eller endre hormonbehandling for å redusere hjerterisiko.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Les om helse etter menopauseLes originalkilden
International Journal of CancerNorge

Hvordan har HPV-vaksinasjon påvirket hvilke HPV-typer som finnes ved alvorlige celleforandringer?

Norsk forskning undersøker hvordan forekomsten av kreftfremkallende HPV-typer har endret seg etter innføringen av HPV-vaksinasjon.

HPV og livmorhalskreftObservasjonsfunn

Kildetype

Register- og laboratoriebasert observasjonsstudie

Forfattere

Bekkevold og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne koblet nasjonal HPV-overvåking med vaksinasjonsopplysninger. De undersøkte HPV-typefordeling i livmorhalskreft og alvorlige celleforandringer. Sammenligningen av CIN2/3 hos kvinner født i 1997 eller senere omfattet 154 tilfeller.

Hva fant de?

Blant undersøkte CIN2/3-tilfeller hos kvinner født i 1997 eller senere ble anslagsvis 49,9 prosent tilskrevet HPV16 hos uvaksinerte, mot 1,1 prosent hos dem vaksinert før 15 år. CIN2/3 betyr moderate eller alvorlige celleforandringer i livmorhalsen. Tallene gjelder HPV-typefordelingen blant påviste celleforandringer.

Hva kan funnene bety?

Funnene tyder på at tidlig vaksinasjon endrer hvilke HPV-typer som forårsaker alvorlige celleforandringer, med langt mindre HPV16 i den undersøkte vaksinerte gruppen.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Sammenligningen av de yngste fødselskullene bygger på få tilfeller. Tallene måler ikke den enkelte kvinnes risiko eller vaksinens beskyttelseseffekt direkte. Vaksinerte skal fortsatt følge screeninganbefalingene.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les originalkilden
Acta Obstetricia et Gynecologica ScandinavicaNorge

Kan veiledet trening bedre seksuell funksjon ved endometriose?

En norsk studie undersøkte seksuell funksjon etter veiledet trening.

EndometrioseBekkenhelseKlinisk forskning

Kildetype

Planlagt sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie

Forfattere

Gabrielsen og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

81 kvinner med endometriose og bekken- eller underlivssmerter fikk smertemestringskurs. 41 fikk i tillegg fire måneder med veiledet generell trening, bekkenbunnstrening og hjemmetrening. Seksuell funksjon ble målt med spørreskjemaet FSFI.

Hva fant de?

Ved avsluttet program var samlet FSFI-skår 3,52 poeng høyere i treningsgruppen (95 prosent konfidensintervall 0,49–6,54). Høyere skår betyr bedre rapportert funksjon. Forskjellen i smerte ved seksuell aktivitet var ikke statistisk sikker. Ved tolvmånedersoppfølgingen var ingen forskjeller statistisk sikre.

Hva kan funnene bety?

Funnene kan begrunne videre forskning på veiledet trening som del av oppfølgingen.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Dette var en liten sekundæranalyse med forskjeller i seksuell aktivitet mellom gruppene. Effekten av generell trening og bekkenbunnstrening kan ikke skilles. Varig bedring er uavklart.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Klinisk forskning

Forskning som undersøker helse, sykdom eller behandling hos mennesker. Hvordan studien er utformet, har betydning for hvilke konklusjoner vi kan trekke.

Les om seksuell og reproduktiv helseLes originalkilden
Women's HealthNorge

Endometriose og psykisk helse: Hva viste åtte års oppfølging etter fødsel?

Norsk MoBa-forskning undersøkte både psykisk helse og parforhold flere år etter fødsel.

EndometriosePsykisk helseGraviditet og barselObservasjonsfunn

Kildetype

Longitudinell befolkningsbasert kohortstudie

Forfattere

Johansen og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Kvinner med og uten selvrapportert endometriose i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen ble fulgt i opptil åtte år etter fødsel. Forskerne undersøkte psykisk helse, samlivsbrudd og tilfredshet med parforholdet.

Hva fant de?

Ved åtte år var endometriose forbundet med høyere forekomst av angst og depresjon: justert relativ risiko henholdsvis 1,30 (95 prosent konfidensintervall 1,06–1,58) og 1,32 (1,16–1,50). Studien fant ingen statistisk sikker økning i samlivsbrudd eller utilfredshet med parforholdet.

Hva kan funnene bety?

Funnene synliggjør at psykisk helse ved endometriose kan fortjene oppmerksomhet også flere år etter barseltiden.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Observasjonsdata viser sammenhenger, og kan ikke avgjøre om endometriose forårsaket plagene. Relativ risiko er ikke en individuell sannsynlighet. Selvrapportering og utvalg kan påvirke resultatene. Manglende statistisk forskjell i samlivsutfall beviser ikke at endometriose aldri belaster et parforhold.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les om psykisk helse og søvnLes originalkilden
European Journal of Endocrinology, 195(1), 22–34Internasjonalt

Kan hormonmønstre i blod bidra til en fremtidig endometriosetest?

En studie fant forskjeller i androgener mellom kvinner med kjent endometriose og friske kontrollpersoner. En analysemodell må nå undersøkes i uavhengige grupper.

EndometrioseMenstruasjon og hormonerTidlige funn

Kildetype

Kasus-kontrollstudie med utvikling og intern validering av en analysemodell

Forfattere

Simitsidellis og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne undersøkte steroidhormoner i serum fra 159 kvinner med operasjonsbekreftet endometriose og 57 friske kontrollpersoner. Androgener finnes naturlig hos kvinner. Modellen ble utviklet og prøvd ut i separate deler av det samme datasettet.

Hva fant de?

Gruppene hadde ulike androgenmønstre, blant annet høyere nivå av 11-ketotestosteron ved endometriose. En videreutviklet modell hadde 95,65 prosent sensitivitet i den interne valideringsgruppen. Det beskriver andelen med endometriose modellen fanget opp, fremfor samlet treffsikkerhet hos alle som testes.

Hva kan funnene bety?

Funnene gir et mulig utgangspunkt for utvikling av en blodbasert test. Studien gjelder serum fra vanlig blodprøve og bruker en annen metode enn forskning på menstruasjonsblod.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Modellen er foreløpig prøvd innenfor den opprinnelige studien. Sammenligning med friske kontrollpersoner kan gi andre resultater enn utredning av pasienter med lignende symptomer og andre tilstander. Uavhengig validering i relevante pasientgrupper og dokumentasjon av klinisk nytte gjenstår. Studien etablerer ingen rutinetest eller anbefaling om androgenbehandling.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Tidlige funn

Forskning som gir ny kunnskap, men hvor flere studier kan være nødvendige for å forstå betydningen av resultatene.

Forstå endometriose og utredningLes originalkilden
Cancer Causes & ControlNorge

Hva forteller norske data om trening gjennom livet og brystkreftrisiko?

En stor norsk studie undersøkte treningsmønstre fra ungdomstid til voksenliv blant deltakere i Mammografiprogrammet.

BrysthelseObservasjonsfunn

Kildetype

Befolkningsbasert kohortstudie med registeroppfølging

Forfattere

Robsahm og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

325 953 kvinner, 50–69 år ved undersøkelsen, rapporterte trening i tidligere livsfaser. Opplysningene ble koblet til senere brystkreftdiagnoser. Trening var definert som planlagt aktivitet med høy intensitet, og omfattet ikke all hverdagsbevegelse.

Hva fant de?

Sammenlignet med vedvarende lavt treningsnivå var økende treningsnivå forbundet med hasardratio 0,94 (95 prosent konfidensintervall 0,89–0,99), og vedvarende høyt nivå med 0,92 (0,87–0,98). Dette tilsvarer omtrent 6 og 8 prosent lavere relativ rate, ikke prosentpoeng.

Hva kan funnene bety?

Studien tilfører norsk kunnskap om hvordan endringer i treningsvaner gjennom livet henger sammen med brystkreftrisiko.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Tidligere aktivitet ble husket i ettertid. Utvalg og andre forskjeller mellom kvinnene kan påvirke sammenhengene. Studien fastslår ikke årsak, gir ingen individuell garanti og etablerer ingen bestemt treningsdose som forebygger brystkreft.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les om brysthelse og stoffskifteLes originalkilden
F&S Reports (2024), BMJ (2026) og Communications Medicine (2026)Internasjonalt

Hva kan menstruasjonsblod fortelle om helsen vår?

Studier undersøker menstruasjonsblod til måling av langtidsblodsukker, HPV-testing og utvikling av en endometriosetest. Dokumentasjonen og bruksområdene er forskjellige.

Menstruasjon og hormonerHPV og livmorhalskreftEndometrioseTidlige funn

Kildetype

Redaksjonell omtale av tre originalstudier

Forfattere

Naseri og medarbeidere; Tian og medarbeidere; Tiniakou og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Omtalen sammenstiller tre studier med ulike formål og er ingen systematisk kunnskapsoversikt. Naseri og medarbeidere sammenlignet HbA1c i menstruasjonsblod og venøst blod hos 152 deltakere med regelmessig menstruasjon. Tian og medarbeidere undersøkte HPV-testing hos 3 068 kvinner i Kina ved å sammenligne menstruasjonsblod samlet på minipad med legetatte livmorhalsprøver og undersøkelser for celleforandringer. Tiniakou og medarbeidere analyserte DNA-metylering i stamceller isolert fra menstruasjonsblod hos 19 deltakere med endometriose og 23 kontroller. DNA-metylering er kjemiske markeringer på DNA som kan påvirke genregulering. Endometrioseprøvene ble samlet med menskopp, mens de to andre studiene brukte spesialtilpassede bind.

Hva fant de?

HbA1c-studien fant sterk korrelasjon mellom prøvetypene (r = 0,96). Det beskriver samvariasjon i målingene, fremfor 96 prosent diagnostisk treffsikkerhet. I HPV-studien hadde minipad-metoden 94,7 prosent sensitivitet og 89,1 prosent spesifisitet for CIN2+, som betyr moderate eller mer alvorlige celleforandringer. HPV ble målt i prøven, mens celleforandringene ble avklart gjennom videre undersøkelser. Endometriosestudien oppnådde 81 prosent korrekt klassifisering, 79 prosent sensitivitet og 83 prosent spesifisitet ved intern kryssvalidering. Sensitivitet beskriver hvor stor andel med tilstanden testen fanger opp, og spesifisitet hvor stor andel uten tilstanden som får negativt resultat.

Hva kan funnene bety?

Menstruasjonsblod kan gi tilgang til både blodmarkører og celler fra livmorslimhinnen. Mer tilgjengelig prøvetaking kan på sikt senke terskelen for enkelte undersøkelser. I USA er Q-Pad A1c klarert av FDA for oppfølging av langtidsblodsukker hos kvinner med diabetes; denne klareringen omfatter verken screening eller diagnostisering av diabetes. Å måle en markør, å påvise sykdom og å dokumentere nytte i helsetjenesten er forskjellige trinn. I Norge finnes allerede HPV-hjemmetest med vaginal prøvepinne via fastlegen for aktuelle målgrupper. Den norske hjemmetesten tas utenom menstruasjonen og bruker en annen prøvemetode.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studiene dokumenterer ulike analyser, fremfor én ferdig test for alle tre formål. Endometriosemodellen er undersøkt i et lite, utvalgt datasett, hovedsakelig hos deltakere med kjent ovarial endometriose. Resultatene trenger validering i større, uavhengige grupper med mistanke om sykdommen. HPV-funnene trenger vurdering i andre befolkninger og screeningsystemer. HbA1c-studien var produsentfinansiert, og flere forfattere i både HbA1c- og endometriosestudien hadde selskapsinteresser. FDA-vurderingen K231465 og FHIs informasjon om HPV-hjemmetest supplerer originalstudiene. Omtalen gir ingen anbefaling om å erstatte norsk utredning eller screening med menstruasjonsblodtesting.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Tidlige funn

Forskning som gir ny kunnskap, men hvor flere studier kan være nødvendige for å forstå betydningen av resultatene.

Forstå endometriose og utredningLes originalkilden
Kreftregisteret ved FolkehelseinstituttetNorge

Hva viser norske registerdata om kreft?

Cancer in Norway 2025 gir nasjonal statistikk. Dette er en registerrapport, og skal leses som befolkningsdata.

Kreft og kjønnsforskjellerObservasjonsfunn

Kildetype

Nasjonal registerrapport, fremfor en enkelt klinisk studie

Forfattere

Inger Kristin Larsen og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Nasjonale registreringer av forekomst, dødelighet, overlevelse og personer som lever etter kreft. Rapporten fordeler data etter blant annet alder, kjønn og diagnose. Aldersstandardiserte rater gjør sammenligning mindre påvirket av ulik aldersfordeling.

Hva fant de?

40 364 nye krefttilfeller ble rapportert for 2025. Samlede forekomstrater sank litt blant menn og økte blant kvinner gjennom siste tiår. Retningen varierte mellom diagnoser; lungekreftratene sank hos begge kjønn.

Hva kan funnene bety?

Antall tilfeller og rater besvarer ulike spørsmål. Antall påvirkes av befolkningens størrelse og aldring. Flere krefttilfeller kan forekomme hos samme person. Utviklingen gir norsk kontekst til internasjonale funn.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Registertall kan revideres ved etterregistrering. Screening, diagnostikk og eksponering kan påvirke ratene. Samlet kreftstatistikk sammenligner også ulike diagnosesammensetninger, inkludert kjønnsspesifikke organer. Tallene alene forklarer verken årsaker, kvaliteten på et bestemt forløp eller en enkeltpersons prognose.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Sett kjønnsforskjellene i sammenhengLes originalkilden
European Journal of EpidemiologyNorge

Har kvinner med endometriose økt risiko for depressive symptomer etter fødsel?

En norsk MoBa-studie undersøkte sammenhengen mellom endometriose og fødselsdepresjon, og betydningen av tidligere depresjon.

Psykisk helseEndometrioseGraviditet og barselObservasjonsfunn

Kildetype

Befolkningsbasert kohortstudie fra MoBa

Forfattere

Johansen og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne sammenlignet 1 159 svangerskap hos kvinner med selvrapportert endometriose med 74 590 svangerskap hos kvinner uten endometriose. Analysene tok blant annet hensyn til alder, kroppsmasseindeks, utdanning og inntekt.

Hva fant de?

Seks måneder etter fødsel hadde 13 prosent i gruppen med endometriose og 10 prosent i gruppen uten endometriose skårer som tydet på fødselsdepresjon. Justert relativ risiko var 1,34 (95 prosent konfidensintervall 1,15–1,55). Tidligere alvorlig depresjon forklarte en betydelig del av den observerte sammenhengen.

Hva kan funnene bety?

Resultatene gir grunn til å være oppmerksom på psykisk helse gjennom svangerskap og barseltid, særlig når kvinnen har endometriose eller tidligere depressive plager.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien er observasjonsbasert og viser sammenhenger på gruppenivå. Utfallet ble undersøkt med symptomskårer i spørreskjema seks måneder etter fødsel, og tilsvarer ikke nødvendigvis en klinisk depresjonsdiagnose. Studien kan verken fastslå at endometriose i seg selv forårsaker depresjon eller forutsi hvem som rammes.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les om barseltidenLes originalkilden
Journal of Attention Disorders, 30(3), 329–341Internasjonalt

Varierer ADHD-symptomer gjennom syklusen under behandling?

En pilotstudie fulgte symptomer og humør hos 30 deltakere som brukte sentralstimulerende ADHD-medisin.

Menstruasjon og hormonerPsykisk helseTidlige funn

Kildetype

Observasjonell pilotstudie med daglige selvrapporteringer

Forfattere

Rebecca Zaritsky, Stephanie C. Reed og Suzette M. Evans

Hva undersøkte forskerne?

30 deltakere behandlet med amfetaminsalter ble bedt om å fylle ut daglige nettskjemaer i 35 dager om ADHD-symptomer, humør og medisinbruk. Forskerne undersøkte sammenhenger med syklusfase.

Hva fant de?

ADHD-symptomene var mest uttalte under menstruasjonen og mildere midt i follikkelfasen, tiden før eggløsning. Mer symptomer hang sammen med mer negativt humør.

Hva kan funnene bety?

Symptomer kan variere selv under behandling. En oversikt over syklus, symptomer, søvn og medisinbruk kan være et utgangspunkt for samtale med forskrivende lege.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Utvalget var lite og oppfølgingen kort. Symptomvariasjon viser verken at medisinen brytes ned raskere eller at en høyere dose hjelper. Studien etablerer ingen doseringsregel. Omtalen bygger på originalpublikasjonens sammendrag; fulltekstens metoder og frafall er foreløpig uavklart her.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Tidlige funn

Forskning som gir ny kunnskap, men hvor flere studier kan være nødvendige for å forstå betydningen av resultatene.

Forstå legemidler og individuell behandlingLes originalkilden
Journal of the National Cancer Institute, 117, 2643–2652Internasjonalt

Bivirkninger og behandlingseffekt må vurderes hver for seg

En analyse av FOLFOX etter operasjon for stadium III tykktarmskreft undersøkte både gjennomføring og overlevelse.

Kreft og kjønnsforskjellerKlinisk forskning

Kildetype

Observasjonell sekundæranalyse av en randomisert studie

Forfattere

En Cheng og medarbeidere (CALGB/SWOG 80702, Alliance)

Hva undersøkte forskerne?

2 201 deltakere med operert stadium III tykktarmskreft fikk fluorouracil, leukovorin og oksaliplatin (FOLFOX). Redusert relativ doseintensitet betydde under 85 prosent av planlagt dose per tidsenhet. Kjønnssammenligningen var observasjonell.

Hva fant de?

Kvinner hadde høyere odds for redusert doseintensitet (justert oddsratio 1,59; 95 prosent konfidensintervall 1,29–1,96) og alvorlige bivirkninger (1,72; 1,41–2,11). Samtidig hadde kvinnene bedre sykdomsfri overlevelse: justert hasardratio 0,72 (0,59–0,87). Endepunktet var tilbakefall eller død uansett årsak.

Hva kan funnene bety?

Doseintensitet beskriver levert behandling over tid. Hasardratio sammenligner hendelsesraten under oppfølging, fremfor en fast prosentandel som overlever. Bivirkninger og effekt må vurderes hver for seg.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Resultatene gjelder FOLFOX og studiedeltakere, som gjerne er friskere enn andre pasienter. Enkelte behandlingsrelevante biomarkører manglet i justeringen. Resterende gruppeforskjeller kan påvirke funnene. Bedre overlevelse beviser ingen fordel ved dosereduksjon.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Klinisk forskning

Forskning som undersøker helse, sykdom eller behandling hos mennesker. Hvordan studien er utformet, har betydning for hvilke konklusjoner vi kan trekke.

Les om behandlingsvalgLes originalkilden
Tidsskrift for Den norske legeforeningNorge

Hva forteller norske helseregistre om endometriose og adenomyose?

En norsk registerstudie undersøkte registrerte diagnoser hos over 1,9 millioner kvinner.

EndometrioseMenstruasjon og hormonerObservasjonsfunn

Kildetype

Nasjonal registerstudie

Forfattere

Magnus og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne undersøkte registrerte diagnoser i spesialisthelsetjenesten for 1 910 661 kvinner i alderen 15–49 år i perioden 2008–2021.

Hva fant de?

1,5 prosent hadde registrert endometriose og 0,3 prosent adenomyose. De 0,2 prosentene som hadde begge diagnosene, inngår i begge tallene. Registreringene av begge tilstander økte gjennom perioden.

Hva kan funnene bety?

Studien gir viktig kunnskap om hvor mange kvinner som har fått registrert endometriose og adenomyose i den norske helsetjenesten. Den synliggjør også hvorfor diagnostisering og tilgang til helsehjelp er viktige deler av kvinnehelseforskningen.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Registrerte diagnoser er ikke det samme som faktisk sykdomsforekomst. Kvinner uten registrert diagnose, eller med diagnose før 2008 og ingen senere registrering, kan falle utenfor. Flere registreringer kan blant annet gjenspeile økt oppmerksomhet og bedre diagnostikk.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Forstå endometrioseLes originalkilden
Human ReproductionInternasjonalt

Endometriose og menopause: Hva viser en stor internasjonal studie?

Nesten 280 000 kvinner inngikk i en studie av endometriose og tidspunktet for menopause, den siste menstruasjonen.

EndometrioseOvergangsalderObservasjonsfunn

Kildetype

Samlet analyse av individdata fra fem kohortstudier

Forfattere

Chung og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne analyserte 279 948 kvinner fra Storbritannia, Australia, Sverige og Japan. Kirurgisk menopause betydde at begge eggstokkene var fjernet før naturlig menopause.

Hva fant de?

Endometriose var forbundet med høyere forekomst av kirurgisk menopause (justert hasardratio 7,54; 95 prosent konfidensintervall 6,84–8,32). Dette er et relativt mål over tid, ikke en individuell sannsynlighet. Blant kvinner med naturlig menopause var tidspunktet omtrent fem måneder tidligere etter justering. Kirurgisk menopause inntraff omtrent 19 måneder tidligere. Tidlig menopause ved 40–44 år og menopause før 40 år var også vanligere.

Hva kan funnene bety?

Studien gir grunnlag for å ta endometriosehistorien med i samtaler om overgangsalder og langsiktig oppfølging. Forskjellen på fem måneder gjelder et gjennomsnitt og forutsier ikke tidspunktet hos den enkelte.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Observasjonsdata fastslår ikke årsak. Forskerne manglet tilstrekkelige opplysninger om sykdommens type, alvorlighetsgrad og behandling av endometriosecyster. De kunne derfor ikke skille sikkert mellom sykdommens og behandlingens betydning. Selvrapportering og utelatte deltakere kan påvirke resultatene.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Forstå endometrioseLes originalkilden
Expert Opinion on Drug Metabolism & Toxicology, 21(4), 481–490Internasjonalt

Endrer syklusen blodnivået av epilepsimedisiner?

En systematisk oversikt undersøkte legemiddelkonsentrasjoner i ulike syklusfaser, med enkelte forskjeller mellom preparater.

Menstruasjon og hormonerKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk oversikt og metaanalyse

Forfattere

Maximilian Gillessen, Chiara Theresa Schmidt, Kristina M. Deligiannidis, Sarah Kittel-Schneider, Erich Seifritz, Torbjörn Tomson, Olav Spigset, Michael Paulzen og Georgios Schoretsanitis

Hva undersøkte forskerne?

15 studier med 224 deltakere undersøkte seks epilepsimedisiner og litium. Konsentrasjoner i tidlig follikkelfase ble sammenlignet med lutealfasen, tiden etter eggløsning. Farmakokinetikk beskriver kroppens opptak, fordeling, nedbrytning og utskillelse av et legemiddel.

Hva fant de?

Samlet tydet dataene på begrensede endringer i epilepsimedisinenes farmakokinetikk. For fenytoin var konsentrasjonsfallet i tidlig follikkelfase større hos deltakere med syklusrelatert anfallsforverring enn hos deltakere uten slik forverring.

Hva kan funnene bety?

Syklusrelaterte anfall og endret legemiddelnivå er forskjellige spørsmål. Funnene taler for å vurdere det aktuelle preparatet og personens symptomer fremfor å anta at alle medisiner påvirkes likt.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Datagrunnlaget var lite og fordelt på flere legemidler. Blodkonsentrasjon alene avgjør verken effekt eller bivirkninger. Konklusjonen om epilepsimedisiner kan verken generaliseres til alle medisiner eller brukes som egen doseringsplan. Omtalen bygger på originaloversiktens sammendrag; fulltekstkontroll gjenstår.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Forstå legemidler og individuell behandlingLes originalkilden
Journal of Epidemiology and Community HealthNorge

Hvordan endret angst- og depresjonssymptomer seg hos kvinner etter pandemien?

En norsk HUNT-studie sammenlignet symptomer på angst og depresjon før og i tiden etter starten av koronapandemien.

Psykisk helseHelsetjenesterObservasjonsfunn

Kildetype

Observasjonsstudie med gjentatte befolkningsundersøkelser

Forfattere

Weiss og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne sammenlignet svar fra HUNT4 (2017–2019) og HUNT-COVID (2021–2023) ved hjelp av spørsmål om symptomer på angst og depresjon. Resultatene ble undersøkt etter blant annet alder, kjønn og utdanning.

Hva fant de?

Angstsymptomer var vanligere blant kvinner enn menn i undersøkelsene. Fra HUNT4 til HUNT-COVID sank andelen med angstsymptomer i flere grupper, men ikke blant kvinner i alderen 18–29 og 30–39 år. Depresjonssymptomer økte i de fleste aldersgruppene.

Hva kan funnene bety?

Studien viser hvorfor psykisk helse bør forstås i lys av både kjønn, alder og samfunnsmessige forhold, og hvorfor utviklingen hos yngre kvinner fortjener oppmerksomhet.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien måler symptomer med spørreskjema, ikke kliniske diagnoser, og kan ikke alene tilskrive endringene pandemien. Artikkelen ble først publisert på nett i 2024. Datoen her viser tidsskriftutgaven registrert i PubMed.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les originalkilden
Nature Neuroscience, Medical Journal of Australia, Nature Communications og BMC Pregnancy and ChildbirthInternasjonalt

Hvordan endrer hjernen seg under graviditet og etter fødsel?

MR-studier viser endringer i hjernens struktur. Hukommelsesstudier undersøker et annet spørsmål: hvordan gravide presterer på ulike tester.

Graviditet og barselAnatomiObservasjonsfunn

Kildetype

Redaksjonell omtale av to MR-studier og to kunnskapsoppsummeringer

Forfattere

Hoekzema; Davies; Servin-Barthet; Younis og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Omtalen setter to langsgående MR-studier i sammenheng med to kunnskapsoppsummeringer om kognisjon. Studiene undersøker ulike deltakere og målinger, og omtalen er ingen systematisk oversikt.

Hva fant de?

MR-studiene fant endringer i gråsubstansvolum. I studien fra 2025 sank volumet under graviditeten og økte delvis igjen etter fødselen. Oppsummeringene fant forskjeller på enkelte hukommelses- og oppmerksomhetstester, med variasjon mellom studiene.

Hva kan funnene bety?

Hjernens struktur kan endres gjennom graviditeten. Målt volum alene forteller lite om hvordan en bestemt person husker, lærer eller fungerer i hverdagen.

Hva vet vi fortsatt ikke?

MR-funnene forklarer foreløpig ikke den enkeltes glemsomhet. Dokumentasjonen om kognisjon etter fødsel er mer begrenset. Funnene gir heller ingen test for å vurdere individuelle hukommelsesplager. Fordypningen lenker til hver publikasjon og forklarer forskjellen mellom målingene.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Forstå hjernen under graviditet og etter fødselLes originalkilden
Osteoporosis InternationalNorge

Kan systematisk oppfølging etter brudd forebygge nye brudd?

Den norske NoFRACT-studien undersøkte betydningen av organisert oppfølging etter beinbrudd.

SkjeletthelseHelsetjenesterOvergangsalderKlinisk forskning

Kildetype

Klyngerandomisert studie med trinnvis innføring

Forfattere

Andreasen og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Studien omfattet 100 198 kvinner og menn fra 50 år med brudd. Et oppfølgingsprogram med vurdering av beinskjørhet og behandling ble innført trinnvis ved sykehusene. Registerdata fra kontrollperioden 2011–2015 ble sammenlignet med intervensjonsperioden 2015–2018.

Hva fant de?

Blant kvinner var programmet forbundet med omtrent 13 prosent lavere relativ rate av nye lavenergibrudd (justert hasardratio 0,87; 95 prosent konfidensintervall 0,83–0,92). Dette betyr ikke at risikoen sank med 13 prosentpoeng.

Hva kan funnene bety?

Studien viser at organisert oppfølging etter beinbrudd kan være et viktig tiltak for å forebygge nye brudd. Resultatene viser også hvordan organiseringen av helsetjenester kan bidra til bedre forebygging og oppfølging.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien undersøkte en samlet tjeneste med trinnvis innføring og sammenligning over tid. Resultatet kan påvirkes av tidsutvikling og gjennomføring, og viser ikke hvilken enkelt del av programmet som hadde effekt. Effekten for den enkelte kan variere.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Klinisk forskning

Forskning som undersøker helse, sykdom eller behandling hos mennesker. Hvordan studien er utformet, har betydning for hvilke konklusjoner vi kan trekke.

Utforsk skjeletthelse senere i livetLes originalkilden
International Urogynecology JournalNorge

Får kvinner med urinlekkasje og underlivsfremfall riktig behandling?

En norsk studie undersøkte hvilken behandling kvinner hadde fått før de ble henvist til gynekologisk poliklinikk.

BekkenhelseHelsetjenesterObservasjonsfunn

Kildetype

Deskriptiv tverrsnittsstudie

Forfattere

Bø og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

102 kvinner som oppsøkte en gynekologisk poliklinikk, svarte på spørsmål om tidligere behandling for urinlekkasje og underlivsfremfall. Forskerne undersøkte blant annet om kvinnene hadde fått veiledning i bekkenbunnstrening, om evnen til å trekke sammen musklene var vurdert, og hvilke behandlingsmetoder de hadde prøvd.

Hva fant de?

37,3 prosent hadde aldri fått behandling for plagene av helsepersonell før sykehusbesøket. Omtrent 33 prosent hadde trent med fysioterapeut. Over 35 prosent oppga at evnen til å trekke sammen bekkenbunnsmusklene ikke var undersøkt, eller at de var usikre på om den var undersøkt. Flere oppga manglende veiledning og kunnskap som årsaker til at de ikke hadde gjennomført bekkenbunnstrening.

Hva kan funnene bety?

Studien synliggjør mulige mangler i oppfølgingen av kvinner med bekkenbunnsplager. Målrettet bekkenbunnstrening er en anbefalt førstelinjebehandling ved blant annet anstrengelsesurinlekkasje og underlivsfremfall. Kvinner med slike plager kan ha nytte av å få vurdert muskelaktivitet og behov for individuelt tilpasset veiledning.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien omfattet bare 102 kvinner ved én poliklinikk. Den beskriver tidligere behandling ut fra kvinnenes egne opplysninger og dokumenterer ikke behandlingstilbudet til alle kvinner i Norge. Resultatene viser heller ikke hvilken behandling den enkelte kvinnen burde ha fått.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Forstå urinlekkasjeLes originalkilden
Cochrane Database of Systematic Reviews, 8, CD001396Internasjonalt

Kan SSRI hjelpe ved PMS og PMDD i deler av syklusen?

En Cochrane-oversikt undersøkte effekt og bivirkninger ved daglig behandling og behandling bare i tiden etter eggløsning.

Menstruasjon og hormonerPsykisk helseKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte studier

Forfattere

Cecilie Jespersen, Mette Petri Lauritsen, Vibe G. Frokjaer og Jeppe B. Schroll

Hva undersøkte forskerne?

34 randomiserte studier med 4 563 kvinner med PMS eller PMDD sammenlignet SSRI med placebo. SSRI hemmer gjenopptak av signalstoffet serotonin. Forskerne sammenlignet også undergrupper med kontinuerlig behandling og behandling bare i lutealfasen, tiden etter eggløsning.

Hva fant de?

SSRI reduserte trolig premenstruelle symptomer ved begge behandlingsmåter. Kontinuerlig behandling hadde trolig større effekt i undergruppeanalysen. Kvalme, redusert energi og søvnighet forekom oftere med SSRI enn med placebo.

Hva kan funnene bety?

Avgrenset behandling i deler av syklusen kan være aktuelt ved PMS eller PMDD etter medisinsk vurdering. Dette er behandling av syklusbundne symptomer, fremfor bevis for at medisinen generelt virker bedre i én fase.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Dokumentasjonen hadde moderat sikkerhet, og mange studier var industrifinansiert. Undergruppeanalysen gir mindre sikker sammenligning av doseringsmåtene enn direkte randomisering mellom dem. Resultatene gjelder PMS og PMDD; behandlingsopplegg ved depresjon må vurderes separat med lege.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Forstå PMDDLes originalkilden
Neurourology and UrodynamicsInternasjonalt

Hva skjer med bekkenbunnen når vi trener musklene?

En forskningsgjennomgang undersøkte hvordan bekkenbunnstrening kan påvirke musklenes anatomi og støttefunksjon.

BekkenhelseAnatomiKunnskapsoppsummering

Kildetype

Narrativ forskningsoversikt

Forfattere

Kari Bø

Hva undersøkte forskerne?

Forskeren gjennomgikk studier av anatomiske endringer etter bekkenbunnstrening og sammenhenger mellom endret muskelfunksjon, urinlekkasje og underlivsfremfall. Gjennomgangen omfattet ti studier av anatomiske endringer og tjue studier av sammenhenger mellom muskelvariabler og symptomer.

Hva fant de?

Studiene beskrev blant annet endringer i urinblærehalsens posisjon, mindre åpning mellom bekkenbunnsmusklene, økt tykkelse i den ytre lukkemuskelen rundt urinrøret og endringer i muskelstørrelse. Flere studier fant sammenhenger mellom bedre muskelfunksjon og reduserte symptomer, men resultatene varierte.

Hva kan funnene bety?

Gjennomgangen bidrar til å forklare hvorfor bekkenbunnstrening kan ha effekt. Bekkenbunnsmusklene støtter organene i bekkenet og bidrar til kontroll over urinrør og endetarm. Trening kan påvirke både muskelstyrke og anatomiske forhold som er relevante ved urinlekkasje og underlivsfremfall.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Dette var en narrativ forskningsoversikt, og studiene hadde ulike metoder og målinger. Anatomiske endringer forklarer ikke nødvendigvis all symptomforbedring. Flere studier fant svake eller ingen sammenhenger mellom endret muskelfunksjon og symptomer.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Forstå urinlekkasjeLes originalkilden
American Journal of Obstetrics and GynecologyInternasjonalt

Kan bekkenbunnstrening hjelpe ved seksuelle plager?

En systematisk forskningsoversikt undersøkte om bekkenbunnstrening kan bedre seksuell funksjon hos kvinner.

BekkenhelseKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk oversikt og metaanalyse

Forfattere

Jorge, Bø og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne gjennomgikk 21 randomiserte kontrollerte studier av bekkenbunnstrening ved seksuelle plager hos kvinner. Fire studier inngikk i metaanalysen. Seksuell funksjon ble blant annet undersøkt med spørreskjemaet Female Sexual Function Index (FSFI), som måler flere sider ved seksuell funksjon.

Hva fant de?

Metaanalysen fant høyere samlet FSFI-skår etter bekkenbunnstrening, med en gjennomsnittlig forskjell på 7,67 poeng (95 prosent konfidensintervall 0,77–14,57). Analysene viste også forbedringer i rapportert opphisselse, orgasme, tilfredshet og smerte. Forskerne vurderte sikkerheten i dokumentasjonen som svært lav.

Hva kan funnene bety?

Funnene tyder på at bekkenbunnstrening kan være nyttig for noen kvinner med seksuelle plager. Bekkenbunnen har betydning for muskelkontroll og seksuell funksjon. Kvinner med smerter, spenninger eller andre bekkenbunnsplager kan ha behov for en individuell vurdering, der både muskelstyrke og evnen til avspenning inngår.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studiene var svært forskjellige, og bare fire inngikk i metaanalysen. Sikkerheten i dokumentasjonen var svært lav. Resultatene kan derfor ikke brukes til å konkludere med at bekkenbunnstrening hjelper alle kvinner med seksuelle plager. Økt muskelspenning kan være uheldig ved enkelte smertetilstander, og behandling bør tilpasses årsaken til plagene.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Les om seksuell og reproduktiv helseLes originalkilden
Frontiers in Psychiatry, 14, 1306194Internasjonalt

Kan tilpasset ADHD-behandling før menstruasjonen hjelpe?

En liten kasusserie beskrev erfaringer med legejustert behandling hos ni kvinner med forverring før menstruasjonen.

Menstruasjon og hormonerPsykisk helseTidlige funn

Kildetype

Ukontrollert klinisk kasusserie

Forfattere

M. de Jong, D. S. M. R. Wynchank, E. van Andel, A. T. F. Beekman og J. J. S. Kooij

Hva undersøkte forskerne?

Ni kvinner med ADHD og samtidige plager fikk individuelt økt dose sentralstimulerende medisin før menstruasjonen under behandleroppfølging. Symptomendringer og bivirkninger ble fulgt. Studien hadde verken randomisering, blinding eller kontrollgruppe.

Hva fant de?

Alle ni rapporterte bedring i ADHD-symptomer og humør ved den tilpassede behandlingen. Forfatterne beskrev få bivirkninger i denne lille gruppen.

Hva kan funnene bety?

Funnene gir en hypotese for større kontrollerte studier. Østrogen og progesteron kan påvirke hjernens signalering, men denne studien dokumenterer ingen bestemt hormonmekanisme. Ved gjentatt forverring kan symptommønsteret drøftes med forskrivende lege.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Forventninger, andre plager og naturlige svingninger kan forklare deler av bedringen. Ni utvalgte pasienter gir begrenset kunnskap om effekt og sikkerhet. Studien begrunner verken rutinemessig doseøkning for alle eller doseendringer på egen hånd.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Tidlige funn

Forskning som gir ny kunnskap, men hvor flere studier kan være nødvendige for å forstå betydningen av resultatene.

Forstå legemidler og individuell behandlingLes originalkilden
Neurourology and UrodynamicsInternasjonalt

Kan pusteøvelser erstatte bekkenbunnstrening?

En systematisk forskningsoversikt undersøkte om pusteøvelser har dokumentert effekt på bekkenbunnen og kan erstatte eller supplere målrettet trening.

BekkenhelseKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk forskningsoversikt

Forfattere

Bø, Driusso og Jorge

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne gjennomgikk 18 studier. Ni var kortvarige eksperimentelle studier med totalt 374 deltakere, og ni var randomiserte kontrollerte studier med totalt 765 deltakere. De undersøkte hvordan pust påvirket bekkenbunnsmusklene, og om pusteøvelser alene eller sammen med bekkenbunnstrening bedret urinlekkasje eller underlivsfremfall.

Hva fant de?

De randomiserte studiene viste generelt bedre resultater med målrettet bekkenbunnstrening enn med pusteøvelser. Forskerne fant heller ingen tydelig tilleggseffekt av å kombinere pusteøvelser med bekkenbunnstrening. Bekkenbunnsmusklene kan aktiveres under pust, men aktiviteten var generelt lavere enn ved en viljestyrt sammentrekning.

Hva kan funnene bety?

Studien bidrar til å skille mellom ulike former for trening og hva de har dokumentert effekt på. Kvinner med urinlekkasje eller underlivsfremfall bør få informasjon om behandlingsmetoder med best tilgjengelig dokumentasjon. Pusteøvelser kan ha andre formål, men forskningen gir ikke grunnlag for å bruke dem som erstatning for målrettet bekkenbunnstrening ved disse plagene.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studiene varierte betydelig i treningsmetoder, deltakere og målinger. Mange var små, og resultatene kunne ikke slås sammen i en metaanalyse. Manglende dokumentert tilleggseffekt betyr ikke at pusteøvelser aldri kan være nyttige til andre formål, som avspenning.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Forstå urinlekkasjeLes originalkilden
ESMO Open, 8(2), 101204Internasjonalt

Har tarmkreft ulike kjennetegn hos kvinner og menn?

En narrativ oversikt skiller mellom biologiske forhold og sosiale påvirkninger ved tykk- og endetarmskreft.

Kreft og kjønnsforskjellerKunnskapsoppsummering

Kildetype

Narrativ forskningsoversikt

Forfattere

I. Baraibar, J. Ros, N. Saoudi, F. Salvà, A. García, M. R. Castells, J. Tabernero og E. Élez

Hva undersøkte forskerne?

Forfatterne gjennomgår litteratur om eksponering, kjønnskromosomer, hormoner, immunforsvar, svulstbiologi og behandling. Oversikten har ingen felles deltakergruppe eller samlet effektberegning.

Hva fant de?

Blant pasienter med tarmkreft er andelen høyresidige svulster og BRAF-muterte svulster høyere hos kvinner. BRAF er et gen i cellenes vekstsignalering. Flere studier beskriver mer cellegifttoksisitet hos kvinner, blant annet ved fluoropyrimidiner.

Hva kan funnene bety?

Svulstens plassering og molekylære egenskaper kan ha betydning for behandling. En høyresidig svulst kan gi skjult blødning og blodmangel. Symptomer skal vurderes hos alle kjønn.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Mye av kunnskapen er observasjonell eller fra laboratorier. Aldersfordeling, eksponering og helsetjenester påvirker sammenligningene. Hormon- og immunmekanismer er delvis hypoteser. Oversikten beviser verken at kvinner generelt får senere diagnose, eller én forklaring på overlevelsesforskjeller.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Forstå symptomer og utredningLes originalkilden
International Urogynecology JournalNorge

Hvordan endrer bekkenbunnens styrke seg det første året etter fødsel?

En norsk studie fulgte førstegangsfødende fra svangerskapet til ett år etter fødselen og undersøkte endringer i bekkenbunnsmusklene.

BekkenhelseGraviditet og barselAnatomiObservasjonsfunn

Kildetype

Prospektiv kohortstudie

Forfattere

Bø og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne fulgte 235 førstegangsfødende fra omtrent uke 22 i svangerskapet til seks og tolv måneder etter fødselen. De målte vaginalt hviletrykk, bekkenbunnsmusklenes styrke og utholdenhet ved hjelp av trykkmålinger. Resultatene ble undersøkt i sammenheng med blant annet fødselsmåte.

Hva fant de?

Blant kvinner med normal vaginal fødsel var vaginalt hviletrykk omtrent 20 prosent lavere og målt muskelstyrke 7,5 prosent lavere tolv måneder etter fødselen enn midt i svangerskapet. Muskelutholdenheten var samtidig omtrent 9 prosent høyere. Fødselsmåte hadde betydning for endringene i muskelvariablene.

Hva kan funnene bety?

Studien viser at ulike egenskaper ved bekkenbunnen kan utvikle seg forskjellig etter fødsel. Styrke, utholdenhet og hviletrykk beskriver ulike sider av muskelfunksjonen. Resultatene gir bedre forståelse av hvorfor bekkenbunnens restitusjon kan ta tid, og hvorfor vedvarende symptomer bør vurderes individuelt.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien fulgte en avgrenset gruppe førstegangsfødende. Resultatene er gjennomsnittsmål og beskriver ikke nødvendigvis funksjonen hos den enkelte. Sammenligningen tok utgangspunkt i midten av svangerskapet og ikke før graviditeten. Endringer i målte muskelvariabler betyr heller ikke automatisk at kvinnen opplever symptomer.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les om barseltidenLes originalkilden
British Journal of CancerNorge

Hvorfor deltok flere kvinner i livmorhalsscreening da de fikk tilbud om selvprøve?

En norsk randomisert studie undersøkte hvordan ulike tilbud om HPV-selvprøvetaking påvirket deltakelsen.

HPV og livmorhalskreftHelsetjenesterKlinisk forskning

Kildetype

Randomisert kontrollert studie

Forfattere

Aasbø og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

6000 kvinner i alderen 35–69 år som hadde uteblitt fra screening i minst ti år, ble tilfeldig fordelt mellom vanlig påminnelse, tilbud om å bestille selvprøve og selvprøvesett sendt hjem.

Hva fant de?

Deltakelsen var 4,8 prosent ved vanlig påminnelse, 17,0 prosent ved tilbud om bestilling og 27,7 prosent når selvprøvesettet ble sendt hjem. Forskjellene var statistisk signifikante.

Hva kan funnene bety?

Studien viser hvordan tilgjengeligheten av helsetjenester kan påvirke hvem som benytter seg av dem. Den gir kunnskap om hvordan organisering av screeningtilbud kan bidra til at flere kvinner deltar.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien undersøkte deltakelse i screening blant kvinner som hadde uteblitt over lang tid. Den målte ikke direkte hvordan tilbudet påvirket dødelighet av livmorhalskreft. Resultatene kan heller ikke uten videre overføres til alle grupper av kvinner.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Klinisk forskning

Forskning som undersøker helse, sykdom eller behandling hos mennesker. Hvordan studien er utformet, har betydning for hvilke konklusjoner vi kan trekke.

Forstå rettighetene dine i helsetjenestenLes originalkilden
International Urogynecology JournalInternasjonalt

Kan bekkenbunnstrening redusere plager ved underlivsfremfall?

En internasjonal forskningsoversikt undersøkte effekten av bekkenbunnstrening ved underlivsfremfall og hva vi vet om forebygging.

BekkenhelseGraviditet og barselKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk kunnskapsoppsummering

Forfattere

Bø og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

En internasjonal forskergruppe gjennomgikk randomiserte studier av bekkenbunnstrening for forebygging og behandling av underlivsfremfall. Studiene undersøkte blant annet symptomlindring, endring i graden av fremfall, trening etter fødsel og trening i forbindelse med kirurgi.

Hva fant de?

Elleve behandlingsstudier ga god dokumentasjon for at bekkenbunnstrening kan redusere symptomer og i noen tilfeller bedre graden av underlivsfremfall hos kvinner med grad I–III. Dokumentasjonen for forebygging og tidlig trening etter fødsel var begrenset og sprikende. Studiene fant generelt ingen tydelig tilleggseffekt av bekkenbunnstrening før eller etter operasjon for fremfall.

Hva kan funnene bety?

Underlivsfremfall oppstår når ett eller flere organer i bekkenet synker ned mot eller inn i skjeden. Bekkenbunnstrening kan være et aktuelt første behandlingstiltak for kvinner med symptomer. Studien støtter betydningen av grundig instruksjon, veiledning og tilpasset oppfølging.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Dokumentasjonen er sterkere for behandling av eksisterende fremfall enn for forebygging. Langtidsresultatene varierer, og effekten er ikke lik for alle kvinner eller alle grader av fremfall. Studien gir heller ikke grunnlag for å erstatte nødvendig kirurgisk vurdering med trening.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Utforsk plager, symptomer og diagnoserLes originalkilden
Journal of Clinical Oncology, 40, 1474–1486Internasjonalt

Opplever kvinner oftere alvorlige bivirkninger av kreftbehandling?

En sekundæranalyse sammenlignet registrerte bivirkninger i 202 kliniske studier.

Kreft og kjønnsforskjellerHelsetjenesterKlinisk forskning

Kildetype

Retrospektiv samlet analyse av studiedata

Forfattere

Joseph M. Unger og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

23 296 deltakere, hvorav 8 838 kvinner, fra SWOG-studier med cellegift, målrettet behandling eller immunterapi. Kjønnsspesifikke og sterkt kjønnsskjeve kreftformer var utelatt. Forskerne justerte blant annet for alder og sykdomsprognose; kjønn var ingen randomisert behandling.

Hva fant de?

Kvinner hadde høyere odds for behandlingsrelaterte bivirkninger av grad 3 eller høyere: justert oddsratio 1,34 (95 prosent konfidensintervall 1,27–1,42). Grad 3 betyr alvorlig; høyere grader omfatter livstruende hendelser og død. Resultatet betyr 34 prosent høyere odds, fremfor 34 prosentpoeng flere rammede.

Hva kan funnene bety?

Bivirkninger bør etterspørres og vurderes systematisk. Både symptomer og blodcelleforandringer bidro til forskjellene. Odds er forholdet mellom sannsynligheten for en hendelse og sannsynligheten for at den uteblir.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Utvalgte studiedeltakere og ulike behandlingsepoker begrenser overførbarheten. Registreringsmåte, legemiddelomsetning og doseeksponering kan bidra; analysen avklarer ingen enkelt årsak. Den gir ingen generell doseringsregel for kvinner.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Klinisk forskning

Forskning som undersøker helse, sykdom eller behandling hos mennesker. Hvordan studien er utformet, har betydning for hvilke konklusjoner vi kan trekke.

Forstå behandling og bivirkningerLes originalkilden
JAMA Oncology, 5, 529–536Internasjonalt

Hva forteller forskningen om kjønn og effekt av immunterapi?

En systematisk oversikt fra 2019 undersøkte overlevelsesgevinst ved avansert kreft. Nyere forskning må leses sammen med den.

Kreft og kjønnsforskjellerKunnskapsoppsummering

Kildetype

Systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte studier

Forfattere

Christopher J. D. Wallis og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

23 studier med 9 322 menn og 4 399 kvinner sammenlignet kontrollpunkthemmere, en type immunterapi, med annen systemisk kreftbehandling. Analysen brukte publiserte gruppedata, fremfor individuelle pasientdata.

Hva fant de?

Samlet hasardratio for død var 0,77 hos kvinner (95 prosent konfidensintervall 0,67–0,88) og 0,75 hos menn (0,69–0,81). Begge gruppene hadde overlevelsesgevinst; testen av forskjell mellom kjønnene ga p = 0,60.

Hva kan funnene bety?

Immunterapi kan frigjøre immuncellenes angrep på kreftceller. Hasardratio under 1 betyr lavere dødsrate under oppfølging enn kontrollbehandlingen, fremfor en bestemt absolutt overlevelsesgevinst.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Manglende statistisk forskjell beviser ingen identisk effekt. Krefttyper og regimer varierer, og kvinner var underrepresentert. Nyere analyser skiller mellom totaloverlevelse, sykdomsprogresjon og behandlingssituasjon; se fordypningen. Kjønn alene er utilstrekkelig som grunnlag for behandlingsvalg.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Kunnskapsoppsummering

Forskere gjennomgår eksisterende studier for å vurdere hva den samlede forskningen viser. Hvor sikre konklusjonene er, avhenger blant annet av kvaliteten på studiene.

Les også nyere immunterapiforskningLes originalkilden
Journal of the American Heart AssociationNorge

Kan høyt blodtrykk i svangerskapet fortelle noe om hjertehelsen senere i livet?

Norsk registerforskning undersøkte sammenhengen mellom svangerskapshypertensjon og senere hjerte- og karsykdom.

Graviditet og barselHjerte- og karhelseObservasjonsfunn

Kildetype

Nasjonal registerbasert kohortstudie

Forfattere

Riise og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne koblet helseopplysninger for 617 589 norske kvinner og undersøkte forekomsten av senere hjerte- og karsykdom.

Hva fant de?

Kvinner med svangerskapshypertensjon i sitt første svangerskap hadde omtrent 1,8 ganger så høy relativ rate av senere hjerte- og karsykdom som kvinner uten en hypertensiv svangerskapslidelse (hasardratio 1,8; 95 prosent konfidensintervall 1,7–2,0).

Hva kan funnene bety?

Svangerskapshistorien kan være relevant for vurdering av hjerte- og karhelse senere i livet. Funnene viser hvorfor tidligere svangerskapskomplikasjoner kan være viktige opplysninger i møte med helsetjenesten.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien viser en sammenheng på gruppenivå. Den kan ikke alene fastslå årsakssammenheng eller forutsi sykdom hos en enkelt kvinne. Den relative risikoen må også forstås i lys av den absolutte risikoen.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les originalkilden
BJOGNorge

Kan trening i svangerskapet redusere urinlekkasje?

En norsk randomisert studie undersøkte effekten av et treningsprogram som inkluderte bekkenbunnstrening.

BekkenhelseGraviditet og barselKlinisk forskning

Kildetype

Randomisert kontrollert studie

Forfattere

Stafne og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

855 gravide deltok i en studie ved St. Olavs hospital og Stavanger universitetssjukehus. Treningsgruppen gjennomførte et 12-ukers program med generell trening og bekkenbunnstrening. Kontrollgruppen fikk vanlig svangerskapsoppfølging.

Hva fant de?

11 prosent i treningsgruppen rapporterte ukentlig urinlekkasje, sammenlignet med 19 prosent i kontrollgruppen. Forskjellen var statistisk signifikant (p = 0,004). Forskjellen i avføringslekkasje var ikke statistisk signifikant.

Hva kan funnene bety?

Studien gir støtte for at et treningsprogram som inkluderer bekkenbunnstrening, kan redusere urinlekkasje sent i svangerskapet. Den absolutte forskjellen mellom gruppene var åtte prosentpoeng.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Studien undersøkte et sammensatt treningsprogram. Resultatene kan derfor ikke utelukkende tilskrives bekkenbunnstreningen. Den dokumenterte heller ikke en sikker effekt på avføringslekkasje.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Klinisk forskning

Forskning som undersøker helse, sykdom eller behandling hos mennesker. Hvordan studien er utformet, har betydning for hvilke konklusjoner vi kan trekke.

Utforsk urinlekkasjeLes originalkilden
New England Journal of MedicineNorge

Kan svangerskapsforgiftning være et tegn på økt risiko for nyresykdom senere i livet?

En stor norsk registerstudie undersøkte sammenhengen mellom svangerskapsforgiftning og alvorlig nyresykdom mange år senere.

Graviditet og barselNyrehelseHjerte- og karhelseObservasjonsfunn

Kildetype

Nasjonal registerbasert kohortstudie

Forfattere

Vikse og medarbeidere

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne koblet Medisinsk fødselsregister og Norsk nyreregister for 570 433 kvinner med første fødsel i 1967–1991. Terminal nyresvikt betydde behov for langvarig dialyse eller nyretransplantasjon.

Hva fant de?

477 kvinner utviklet terminal nyresvikt. I hele studiegruppen var forekomsten 3,7 tilfeller per 100 000 kvinner per år. Svangerskapsforgiftning i første svangerskap var forbundet med 4,7 ganger så høy relativ risiko (95 prosent konfidensintervall 3,6–6,1).

Hva kan funnene bety?

Studien viser at svangerskapshistorien kan gi viktig informasjon om risiko for sykdom senere i livet. Den synliggjør sammenhengen mellom svangerskapskomplikasjoner og langsiktig nyrehelse.

Hva vet vi fortsatt ikke?

Den absolutte forekomsten var lav, selv om den relative risikoen var forhøyet. Tallet 3,7 per 100 000 per år gjelder hele studiegruppen, ikke bare kvinner med svangerskapsforgiftning. Studien viser en sammenheng, uten å fastslå at svangerskapsforgiftning alene er årsaken.

Hvordan skal forskningen forstås?

Forskningsstatusen beskriver hvilken type kunnskap studien bidrar med. Den forteller ikke alene hvor pålitelige resultatene er. Derfor forklarer vi også hvordan forskningen er gjennomført, hva forskerne fant, og hva vi fortsatt er usikre på.

Observasjonsfunn

Forskning som undersøker sammenhenger mellom ulike forhold. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.

Les originalkilden

Slik leser du forskning

Hva gjørforskning troverdig?

Vitenskapelig kvalitet handler om hvordan et spørsmål undersøkes, hvor gode dataene er, og hvor godt konklusjonene støttes av resultatene.

01

Hvem ble undersøkt?

En studie på mus, en liten gruppe pasienter og en stor befolkningsstudie kan besvare ulike spørsmål. Resultater gjelder først og fremst gruppen som faktisk ble undersøkt.

02

Hvordan ble studien gjennomført?

Eksperimenter, observasjonsstudier og randomiserte studier har forskjellige styrker og begrensninger. Metoden avgjør hvilke konklusjoner forskerne kan trekke.

03

Hva betyr en sammenheng?

Når to forhold forekommer sammen, betyr det ikke automatisk at det ene forårsaker det andre. Andre faktorer kan påvirke resultatet.

04

Hvor sikre er resultatene?

Usikkerhet kan komme fra blant annet få deltakere, målemetoder, utvalg eller manglende kontroll for andre forhold. Også store studier kan ha begrensninger.

05

Hva sier forskningen samlet?

Et funn blir ofte mer relevant når flere uavhengige studier peker i samme retning. Systematiske kunnskapsoppsummeringer og faglige retningslinjer kan bidra til å vurdere helheten.

Kilder og videre lesning

Utforsk kunnskapenved kilden.

Hver forskningsomtale lenker til originalkilden. Du kan også undersøke forskningslitteraturen gjennom vitenskapelige databaser og kunnskapsoppsummeringer.

PubMed

Søk etter vitenskapelige publikasjoner innen medisin og helse.

Cochrane

Les systematiske oppsummeringer av forskning om helsetiltak.

Folkehelseinstituttet

Finn norsk forskning, statistikk og kunnskapsgrunnlag.

Siste kreftoppdatering: 21. oktober 2026. Øvrig forskningsoppdatering: 23. oktober 2026.

Krefttemaet omfatter to narrative oversikter, to analyser av kliniske studiedata, én systematisk oversikt og én norsk registerrapport. Kildetypene har forskjellige styrker og begrensninger. Lungekreftoversiktens fulltekstkontroll gjenstår; dette er opplyst i omtalen.

Tidligere forskningsomtaler er fortsatt tilgjengelige. Oppdateringsdatoen viser siste redaksjonelle oppdatering, mens den enkelte studiens publiseringsdato vises i forskningskortet.

Tidlignok Kvinnehelse

Kunnskap utvikler seg.Forståelsen gjør det samme.

Gå videre til forklaringer om kroppens funksjoner, symptomer og helse gjennom livet.

Forstå kroppenSymptomer og diagnoser