Seksuell og reproduktiv helse

Seksuell opphisselse involverer samspill mellom hjernen, nervesystemet, blodårene og kjønnsorganene.

Når kroppen reagerer på seksuell stimulering, kan blodtilførselen til klitoris, vulva og skjede øke. Dette kan føre til hevelse i erektilt vev og økt fuktighet.

Klitoris består av mer enn den synlige delen. Store deler av organet ligger under huden og består blant annet av erektilt vev.

Seksuell respons varierer mellom personer og situasjoner. Fysisk respons og subjektiv opplevelse av lyst følger heller ikke alltid hverandre.

Seksuell lyst påvirkes av biologiske, psykiske og sosiale forhold. Hormoner kan ha betydning, men forklarer ikke alene hvor mye lyst en person opplever.

Søvn, stress, relasjoner, tidligere erfaringer, smerter, sykdom og legemidler kan påvirke lysten.

Lyst kan oppstå spontant eller utvikle seg som respons på nærhet og stimulering. Det finnes stor normal variasjon.

Endringer i lyst bør først og fremst vurderes ut fra om personen selv opplever dem som problematiske.

Smerter ved seksuell aktivitet kan oppstå fra hud, slimhinner, muskler, nerver eller organer i bekkenet.

Tørrhet og redusert fuktighet kan bidra til friksjon og ubehag. Dette kan forekomme ved blant annet amming, overgangsalder og enkelte legemidler.

Vulvodyni er en tilstand med vedvarende smerter i vulva uten at en tydelig årsak alltid kan påvises. Bekkenbunnsmuskulaturen kan også være spent eller smertefull.

Dype smerter kan blant annet være forbundet med endometriose eller andre tilstander i bekkenet.

Behandlingen avhenger av årsaken. Vedvarende smerter fortjener en grundig medisinsk vurdering.

Ved eggløsning frigjøres en eggcelle fra eggstokken. Eggcellen kan fanges opp av egglederen.

Hvis sædceller er til stede, kan befruktning vanligvis skje i egglederen. Den befruktede eggcellen begynner deretter å dele seg.

Et tidlig embryo kan transporteres videre til livmoren, hvor det kan feste seg i livmorslimhinnen.

Sannsynligheten for graviditet påvirkes blant annet av alder, eggløsning, sædkvalitet og forhold i eggledere og livmor.

Ulike prevensjonsmetoder hindrer graviditet gjennom forskjellige mekanismer.

Kombinert hormonell prevensjon inneholder østrogen og gestagen og virker hovedsakelig ved å hemme eggløsning.

Gestagenbasert prevensjon kan gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller og kan i ulik grad hemme eggløsning.

Hormonspiral virker i stor grad lokalt i livmor og livmorhals. Eggløsningen fortsetter hos mange som bruker hormonspiral.

Kobberspiral inneholder ikke hormoner. Kobber påvirker sædcellenes funksjon og miljøet i livmor og eggledere, slik at befruktning hindres.

Et godt prevensjonsvalg avhenger av egne ønsker, medisinsk historie og behov.

Noen ønsker å redusere menstruasjonsblødninger eller smerter. Andre prioriterer en hormonfri metode, kortvarig virkning eller lite behov for daglig oppfølging.

Medisinsk egnethet varierer mellom metodene. Ved migrene med aura eller tidligere blodpropp er det særlig viktig å vurdere risiko ved østrogenholdig kombinert hormonell prevensjon; gestagenmetoder og hormonfrie alternativer vurderes etter egne kriterier. Helsepersonell må ta hensyn til øvrig sykdom og individuelle forhold.

Kondom reduserer risikoen for mange seksuelt overførbare infeksjoner. Hormonell prevensjon og spiral gir ikke slik beskyttelse.