Kvinnehelse i møte med helsetjenesten
Hva gjør du når kroppen gir signaler du ønsker å forstå? Hvor får du hjelp, hva skjer under utredning, og hvilke rettigheter har du?
Her får du kunnskap om veien gjennom helsetjenesten, fra den første samtalen til undersøkelser, behandling og videre oppfølging.
Finn det du trengerFastlegen
Ved symptomer som kan vurderes i en vanlig konsultasjon, og for behandling og oppfølging over tid.
Legevakt · 116 117
Når du trenger rask medisinsk vurdering og hjelpen ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig.
Akutt medisinsk hjelp · 113
Ved alvorlige akutte symptomer eller fare for liv og helse.
Velg hvor du vil begynne
Finn riktig hjelpetilbud, og lær hvilke symptomer som trenger rask vurdering.
Beskriv symptomene og finn spørsmål du kan ta med til helsepersonell.
Forstå undersøkelser, henvisninger, ventetider og fristbrudd.
Lær om informasjon, medvirkning, samtykke, journal og tolk.
Se mulighetene når symptomene vedvarer, eller du ønsker en ny vurdering.
Forstå forskjellen mellom rettighetsklage, tilsyn og pasientskadeerstatning.
Finn veien videre
Velg det som ligner mest på det du trenger hjelp med. Dette er en navigasjonshjelp, ikke en medisinsk vurdering.
Les om behandling på sykehus, trygghet hjemme, smertelindring og oppfølging.
Begynn med hvor du kan få helsehjelp, og når du bør kontakte lege.
Forbered en oversikt over symptomene dine og spørsmål du vil stille.
Forstå vurderingsfrister, ventetid og hva som skjer ved fristbrudd.
Lær om samtykke og hva som skjer under en gynekologisk undersøkelse.
Se hva du kan gjøre når undersøkelser er normale eller behandling ikke hjelper.
Finn ut hvilken ordning som passer til det du ønsker vurdert.
01 / Hjelp og rettigheter
Ulike helseplager trenger ulik oppfølging. For mange symptomer er fastlegen et godt sted å begynne. Enkelte situasjoner trenger raskere vurdering.
Vanlig helsehjelp
Fastlegen vurderer symptomer, undersøker mulige årsaker, foreslår behandling og følger opp over tid. Fastlegen kan også henvise til spesialisthelsetjenesten.
Aktuelt ved blant annet menstruasjonsplager, vedvarende bekkensmerter, urinlekkasje, hormonelle spørsmål og endringer i brystene.
Hjelp som haster
Ring 116 117 dersom du trenger rask medisinsk vurdering og fastlegen ikke er tilgjengelig. Legevakten vurderer hvor mye det haster.
Aktuelt ved blant annet plutselige sterke underlivssmerter, betydelige blødninger eller feber med tydelig sykdomsfølelse.
Akutt hjelp
Ring 113 ved fare for liv og helse, for eksempel alvorlig pustebesvær, nedsatt bevissthet eller mistanke om alvorlig akutt sykdom.
Ved kraftig blødning med besvimelse eller tegn på sirkulasjonssvikt trenger du akutt hjelp.
Når bør symptomene undersøkes?
Noen symptomer trenger rask hjelp, mens andre kan tas opp i en vanlig legetime. Eksemplene nedenfor forklarer forskjellen. Listen dekker ikke alle akutte situasjoner.
Sterke eller raskt økende smerter, særlig sammen med kvalme, oppkast, svimmelhet eller besvimelse, bør vurderes raskt. Kontakt legevakt dersom fastlegen ikke er tilgjengelig.
Sterke eller ensidige underlivssmerter, blødning, skuldersmerter, uttalt svimmelhet eller besvimelse ved mulig eller kjent graviditet kan være tegn på en alvorlig tilstand, blant annet svangerskap utenfor livmoren. Søk rask hjelp. Ring 113 ved kollaps eller alvorlige akutte symptomer.
Uvanlig kraftig blødning, særlig med svimmelhet, svakhet eller besvimelse, trenger rask vurdering. Ved tegn på sirkulasjonssvikt skal du ringe 113.
Feber sammen med betydelige smerter i underlivet, særlig ved tydelig sykdomsfølelse, kan kreve rask medisinsk vurdering.
Blødning etter minst 12 måneder uten menstruasjon bør undersøkes av lege, også hvis blødningen er liten. Mange årsaker er godartede, men årsaken bør avklares hos fastlegen.
Langvarige smerter, smerter ved samleie, nye blødningsforstyrrelser eller endret utflod er relevante grunner til å kontakte fastlegen, selv om symptomene ikke er akutte.
Et gratis tilbud til ungdom. Her kan du få råd og hjelp om blant annet menstruasjon, prevensjon, seksualitet og seksuell helse. Alle kommuner skal ha tilbud til ungdom opptil 20 år, og noen har høyere aldersgrense.
Helsenorge · Helsestasjon for ungdomTilbyr medisinsk hjelp og oppfølging etter seksuelle overgrep. Du trenger ingen henvisning, og du kan få hjelp uavhengig av om du ønsker å anmelde. Kontakt legevakt på 116 117 hvis du trenger hjelp til å finne nærmeste mottak.
Helsenorge · Vold og overgrepKan gi oppfølging knyttet til blant annet graviditet, barseltid og seksuell og reproduktiv helse. Hvilke tjenester som tilbys, avhenger av den kommunale tjenesten og situasjonen din.
HelsenorgeKan være aktuell ved for eksempel urinlekkasje, bekkenbunnsplager og enkelte smerteproblemer. Behandling og eventuell refusjon avhenger av tilbyder og avtaleordning.
Helsenorge · Betaling og frikortAvhengig av problemstillingen kan jordmor, helsesykepleier, gynekolog, psykolog, fysioterapeut med kompetanse på bekkenhelse eller annet helsepersonell være aktuelt. Hvordan du får tilgang, varierer.
Utforsk symptomer og mulige årsaker02 / Hjelp og rettigheter
En god samtale blir lettere når både du og helsepersonellet får et tydelig bilde av symptomene. Du trenger ikke å vite hva årsaken er på forhånd.
Fortell om første gang du la merke til dem, og om de har endret seg.
Beskriv om de er konstante, kommer i perioder eller henger sammen med menstruasjon eller aktivitet.
Fortell om søvn, arbeid, studier, trening, seksualitet eller andre aktiviteter du må tilpasse.
Nevn legemidler, egenbehandling, tidligere undersøkelser og eventuell effekt.
Forslag til spørsmål
Hva kan forklare symptomene mine?
Hvilke årsaker vurderer du som mest sannsynlige?
Hva kan denne undersøkelsen vise?
Hva kan undersøkelsen ikke utelukke?
Finnes det andre relevante undersøkelser?
Hvilke behandlingsalternativer finnes?
Hva vet vi om nytte, risiko og mulige bivirkninger?
Når bør vi vurdere om behandlingen hjelper?
Hva gjør jeg hvis symptomene fortsetter eller forverres?
Når kan en henvisning være aktuell?
Velg spørsmålene som passer situasjonen din. Du kan gjerne ha dem på mobilen under timen.
Praktisk forberedelse / Verktøy 05
Det kan være vanskelig å huske alt man ønsker å fortelle i en legetime. Her kan du samle symptomene dine, beskrive hvordan de påvirker hverdagen og forberede spørsmål du ønsker svar på.
Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å fylle ut. Alle feltene er frivillige.
Skjemaet er til forberedelse av en vanlig legetime. Ved akutte eller alvorlige symptomer skal du søke hjelp med en gang.Se kontaktguiden på denne siden.
01 / Start med det viktigste
Kanskje er det ett symptom som bekymrer deg spesielt, et spørsmål du ønsker svar på eller noe som påvirker hverdagen din betydelig. Skriv det gjerne her.
02 / Beskriv det du opplever
Bruk feltene som er relevante for deg. Du trenger ingen medisinske begreper for å forklare hvordan du har det. Beskriv opplevelsene med dine egne ord.
Hva kjenner du, og hvor på kroppen merker du det?
Når begynte det? Hvor ofte skjer det? Er det knyttet til menstruasjonssyklus eller aktivitet?
Hvordan påvirker symptomene søvn, arbeid, studier, fritid eller daglige aktiviteter?
Hva har du forsøkt, hvilke undersøkelser har du fått, og hva hjalp?
Noter legemidler, hormonell prevensjon, hormonbehandling eller andre behandlinger du ønsker å nevne.
Hva ønsker du svar på, og hva er viktigst å få avklart?
03 / Forbered spørsmål
Noen ganger vet vi at noe plager oss, men det kan være vanskelig å vite hva vi skal spørre om. Her finner du forslag til spørsmål som kan være nyttige.
Velg de spørsmålene du ønsker å ta med til legetimen. Du kan velge flere.
04 / Din oppsummering
Nedenfor samler vi det du har skrevet og spørsmålene du har valgt. Forhåndsvisningen oppdateres automatisk mens du fyller ut skjemaet.
FORBEREDELSE TIL LEGETIMEN Fyll ut ett eller flere felt for å lage oversikten. Laget med Tidlignok Kvinnehelse.
Det du skriver, brukes lokalt i skjemaet mens siden er åpen. Komponenten sender ikke opplysningene til en database og lagrer dem ikke mellom besøk.
Opplysningene forsvinner ved oppfriskning eller når siden lukkes. Dersom du ønsker å bevare oversikten, kan du kopiere eller skrive den ut.
Unngå å fylle inn fødselsnummer eller andre unødvendige identifiserende opplysninger. Ved utskrift eller kopiering er du selv ansvarlig for hvor oversikten oppbevares.
Eventuelle analyseverktøy eller sporingsfunksjoner på nettstedet må vurderes separat fra denne komponenten.
03 / Hjelp og rettigheter
Utredning er arbeidet med å undersøke hva symptomer kan skyldes. En henvisning kan være aktuell når det er behov for vurdering eller behandling i en annen del av helsetjenesten.
Utredning begynner vanligvis med en samtale om symptomer og helsehistorie. Helsepersonell vurderer deretter hvilke undersøkelser som kan gi nyttig informasjon. Det kan være blodprøver, urinprøver, gynekologisk undersøkelse, ultralyd eller andre undersøkelser. Valget avhenger av symptomene og den medisinske vurderingen.
En henvisning er en faglig forespørsel om vurdering eller behandling hos en annen helsetjeneste. Fastlegen kan for eksempel henvise til gynekolog eller sykehus. Henvisningen bør beskrive symptomer, relevante funn, tidligere undersøkelser, behandling og hvorfor en spesialistvurdering er aktuell.
Behandlingsstedet som mottar en ordinær henvisning til spesialisthelsetjenesten, skal som hovedregel vurdere den innen 10 virkedager. Ved mistanke om alvorlig sykdom skal vurderingen skje raskere. Fristen gjelder vurderingen av henvisningen, ikke nødvendigvis selve timen.
Du skal få informasjon om du har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Hvis du har slik rett, får du en bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte. Du skal også få informasjon om første time eller når behandlingsstedet planlegger å kalle deg inn.
En bindende frist angir når den helsehjelpen du er vurdert å trenge, senest skal starte. Fristen fastsettes ut fra en individuell medisinsk vurdering. Den kan gjelde oppstart av utredning eller behandling og betyr ikke nødvendigvis at hele behandlingsforløpet skal være ferdig innen denne datoen.
Fristbrudd oppstår dersom spesialisthelsetjenesten ikke starter den helsehjelpen du har rett til, innen den bindende fristen. Behandlingsstedet skal varsle Helfo dersom det ikke kan gi helsehjelp innen fristen. Helfo kan da forsøke å finne et tilbud ved et annet behandlingssted.
Kontakt behandlingsstedet dersom du er usikker på fristen. Hvis du mener fristen er brutt uten at dette er meldt, kan du kontakte Helfos fristbruddtelefon på 23 32 70 03. Du kan få informasjon om muligheten for et annet behandlingstilbud. Hvis du velger å bli stående på den opprinnelige ventelisten, kan du måtte vente lenger enn fristen.
Ved planlagt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten kan du som hovedregel velge mellom aktuelle offentlige behandlingssteder, avtalespesialister og private behandlingssteder med relevant offentlig avtale. Retten er knyttet til hvilken helsehjelp du trenger. Et privat behandlingssted uten offentlig avtale kan ha egne priser og vilkår.
Noen henvisninger og timeavtaler kan følges på Helsenorge. Hvilke opplysninger du ser, varierer mellom behandlingsstedene. Du kan også kontakte stedet som har mottatt henvisningen, eller be den som henviste deg om informasjon og kopi av henvisningen.
Spør hvor henvisningen er sendt, når du kan forvente svar, hvilken frist som gjelder, og hvem du skal kontakte hvis symptomene endrer seg mens du venter.
04 / Hjelp og rettigheter
Pasientrettighetene skal bidra til at du får forsvarlig helsehjelp, forstår informasjonen du får, og kan delta i beslutninger som gjelder din egen helse.
Du har rett til informasjon som er tilpasset dine forutsetninger. Det omfatter blant annet helsetilstanden din, aktuelle undersøkelser, behandlingsalternativer og mulige risikoer. Du kan be om at medisinske begreper forklares, og at informasjonen gjentas eller gis på en annen måte.
Du har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Helsepersonell bidrar med fagkunnskap, mens du bidrar med egne erfaringer, behov og ønsker. Medvirkning innebærer ikke automatisk rett til enhver undersøkelse eller behandling du ønsker.
Helsehjelp bygger som hovedregel på informert samtykke. Det betyr at du skal få informasjon som gjør det mulig å forstå hva du samtykker til. Du kan stille spørsmål og trekke samtykket tilbake. Lovverket har særregler blant annet når en person mangler samtykkekompetanse, eller når det finnes særskilt lovgrunnlag for helsehjelpen.
Du har som hovedregel rett til innsyn i egen pasientjournal. Den kan inneholde vurderinger, prøvesvar, henvisninger og opplysninger om behandling. Du kan be om forklaring av journalinnholdet. Det finnes også regler om retting og sletting av journalopplysninger når bestemte vilkår er oppfylt.
Når språk eller kommunikasjonsbehov gjør det vanskelig å forstå eller formidle viktig informasjon, skal helsepersonell vurdere behovet for kvalifisert tolk. Helsetjenesten har ansvar for å bestille tolk når det er nødvendig. Bruk av kvalifisert tolk skal bidra til forsvarlig kommunikasjon.
Barn og unge har rett til informasjon og til å bli hørt ut fra alder og modenhet. Fra fylte 16 år kan ungdom som hovedregel samtykke til egen helsehjelp, med lovbestemte unntak. Reglene om foreldreinformasjon, samtykke og taushetsplikt varierer med alder og situasjon.
Be om å få forklart hva som skal skje, hvilke alternativer som finnes, og hva som er fordeler og ulemper. Du kan også be om skriftlig informasjon eller en oppsummering av planen.
05 / Hjelp og rettigheter
Noen tilstander er vanskelige å avklare. Symptomer kan variere, undersøkelser kan være normale, og det kan være nødvendig å vurdere flere mulige årsaker over tid.
Et normalt prøvesvar forteller at den aktuelle undersøkelsen ikke viste bestemte avvik. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mulige sykdommer eller årsaker er utelukket. Hvor mye et resultat kan fortelle, avhenger av hva testen undersøker, hvor presis den er, og hvordan den passer med symptomene.
Ta kontakt med behandleren og beskriv hvordan symptomene har utviklet seg. Det kan være relevant å gjennomgå tidligere undersøkelser, vurdere andre mulige årsaker og lage en plan for videre oppfølging. Nye undersøkelser bør velges ut fra en medisinsk vurdering, ikke bare fordi tidligere undersøkelser var normale.
Spør hva behandlingen var forventet å gjøre, hvor raskt virkningen skulle komme, og hvordan resultatet bør vurderes. Det kan være aktuelt å justere behandlingen, prøve andre dokumenterte alternativer eller revurdere diagnosen.
Du kan be legen som henviste deg, om å vurdere behovet for en fornyet vurdering i spesialisthelsetjenesten. Du trenger ikke selv begrunne ønsket overfor spesialisthelsetjenesten, men henvisende lege vurderer om det er faglig grunnlag for ny henvisning. Du kan som hovedregel benytte retten én gang for samme tilstand. Den ordinære svarfristen på 10 virkedager gjelder ikke ved fornyet vurdering.
Be om en grundig forklaring på vurderingen. Hvis du er uenig i at det mangler faglig grunnlag for fornyet vurdering, kan du undersøke klagemuligheten hos Statsforvalteren. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe deg med å forstå fremgangsmåten.
Be om å få forklart hva avslaget bygger på. Snakk med fastlegen om videre oppfølging, eventuelle nye medisinske opplysninger, muligheten for fornyet vurdering og om avslaget kan påklages.
Beskriv konsekvensene konkret: søvn, arbeid, studier, bevegelse, seksualitet og aktiviteter som er blitt vanskeligere. Be om å få vite hva som er vurdert, hvilke usikkerheter som gjenstår, og hva planen videre er. Du kan undersøke muligheten for en ny vurdering og få råd fra Pasient- og brukerombudet.
Be om en oppfølgingsplan med fire punkter: Hva er undersøkt? Hva gjenstår? Når skal vi vurdere situasjonen igjen? Hvem kontakter jeg ved forverring?
06 / Hjelp og rettigheter
Det finnes flere ordninger når noe har gått galt i helsetjenesten. De har forskjellige formål. Derfor er det nyttig å begynne med hva du ønsker å oppnå.
En rettighetsklage gjelder at du mener en lovfestet pasientrettighet ikke er oppfylt. Det kan for eksempel gjelde avslag på nødvendig helsehjelp. Som hovedregel sendes klagen først til virksomheten som tok avgjørelsen, slik at den kan vurdere saken på nytt. Hvis avgjørelsen opprettholdes, kan saken gå videre til Statsforvalteren. Følg klageinformasjonen og fristen som gjelder for din sak.
Hvis du mener helsehjelpen var uforsvarlig, kan du ta det opp med behandlingsstedet eller be Statsforvalteren vurdere forholdet. Dette er noe annet enn å klage på et avslag på en pasientrettighet. En tilsynsvurdering innebærer ikke automatisk at du får ny behandling eller erstatning.
Hvis du mener at du er blitt skadet som følge av helsehjelp, kan det være aktuelt å søke erstatning gjennom Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Ordningen har egne vilkår, blant annet knyttet til skaden og følgene den har hatt. En erstatningssak er forskjellig fra en rettighetsklage eller tilsynssak.
Pasient- og brukerombudet gir gratis råd og veiledning om helsetjenester og pasientrettigheter. Ombudet kan hjelpe deg med å forstå hva saken gjelder, hvilken instans som er riktig, og hvordan du kan gå videre.
Beskriv hva som skjedde, når det skjedde, hvem saken gjelder, og hva du ønsker vurdert. Ta med relevante brev, avslag og andre dokumenter. Skill mellom hendelser du kan dokumentere, din egen opplevelse og spørsmål du ønsker svar på.
Start med å avklare målet ditt. Ønsker du en ny medisinsk vurdering, omgjøring av et avslag, vurdering av mulig uforsvarlig helsehjelp eller økonomisk erstatning? Valget avgjør hvilken ordning som kan være aktuell.
Fordypning / Undersøkelser og samtykke
En gynekologisk undersøkelse brukes for å undersøke deler av de ytre og indre kjønnsorganene. Hva undersøkelsen omfatter, avhenger av symptomene og hva det er medisinsk relevant å undersøke.
01
Helsepersonellet skal forklare hvorfor undersøkelsen foreslås, hva den innebærer, og innhente samtykke. Du kan stille spørsmål, fortelle om tidligere erfaringer og si fra om bekymringer eller smerter.
02
Helsepersonellet kan se etter hudforandringer, irritasjon, hevelse eller andre synlige forhold. Hva som er aktuelt, avhenger av problemstillingen.
03
Et spekulum er et instrument som forsiktig holder skjedeveggene fra hverandre, slik at helsepersonellet kan se skjedeveggene og livmorhalsen. Det kan også gjøre det mulig å ta relevante prøver.
04
Noen ganger undersøker helsepersonellet ved å kjenne forsiktig med fingrene, eventuelt samtidig som en hånd legges på magen. Dette kan gi informasjon om ømhet, størrelse og bevegelighet.
05
Ultralyd bruker lydbølger til å lage bilder av vev og organer. Ved gynekologiske problemstillinger kan ultralyd gjennom magen eller via skjeden være aktuelt. Hvilken metode som passer, vurderes individuelt.
06
Du kan be om å få forklart hva undersøkelsen viste, hva den ikke kan utelukke, og om det er behov for prøvesvar, videre utredning eller oppfølging.
Du kan be om at hvert trinn forklares før det gjennomføres. Du kan også be om pause eller avslutte undersøkelsen når som helst. Samtykke som ble gitt før undersøkelsen, betyr ikke at du må gjennomføre hele undersøkelsen.
Dersom undersøkelsen avbrytes, kan det være behov for videre vurdering eller en ny undersøkelse på et annet tidspunkt. Helsepersonellet bør forklare hva dette betyr for videre oppfølging.
07 / Hjelp og rettigheter
Prisen avhenger av hvilken tjeneste du bruker, om behandleren har offentlig avtale, og hvilke regler som gjelder for den aktuelle behandlingen.
Mange offentlige helsetjenester har godkjente egenandeler. Når du har betalt over egenandelstaket i kalenderåret, får du frikort for tjenestene som omfattes av ordningen.
Ikke alle betalinger regnes med i frikortgrunnlaget. Sjekk hvilke tjenester og egenandeler som omfattes på Helsenorge.
En privat behandler uten offentlig avtale kan ha andre priser enn offentlig helsehjelp eller en avtalespesialist.
Spør om pris, offentlig avtale og eventuell refusjon før du bestiller time.
Betalingsreglene varierer blant annet etter om fysioterapeuten har offentlig avtale. Undersøk om behandlingen gir godkjent egenandel, og om kostnaden inngår i frikortordningen.
Egenandelstaket og enkelte satser kan endres. Derfor viser vi til gjeldende satser hos Helsenorge, fremfor å oppgi et beløp som senere kan bli utdatert.
08 / Hjelp og rettigheter
Du skal få informasjon om behandlingen, mulige alternativer og oppfølging. Fortell hva du trenger for å kjenne deg trygg, også når svangerskapet har sluttet å utvikle seg eller må avsluttes av medisinske grunner.
Du har rett til å gjennomføre aborten på sykehus uavhengig av svangerskapslengde. Dette gjelder også når tidlig hjemmeabort er et mulig alternativ. Si fra dersom du ønsker å fullføre behandlingen på sykehus. Avtal når du skal møte, hvor behandlingen fullføres og hvordan du får hjelp underveis. Retten gjelder gjennomføring av aborten; behovet for overnatting og opphold mellom behandlingstrinnene avklares med sykehuset.
Fortell dersom du er alene, mangler en voksen støtteperson, har lang reisevei eller er redd for smerter, blødning eller det du kan oppleve. Tidligere vanskelige erfaringer og psykisk belastning er også viktig informasjon. Be om å snakke med ansvarlig helsepersonell om et trygt opplegg før du reiser hjem. Ved abort kan du be om at behandlingen fullføres på sykehus.
Ved MA har svangerskapet sluttet å utvikle seg, mens svangerskapsvevet fortsatt er i livmoren. Ved spontanabort og MA kan det være aktuelt å avvente, bruke legemidler eller gjennomføre kirurgisk behandling. Hvilke alternativer som er forsvarlige, avhenger av blant annet funn, blødning og allmenntilstand. Du har rett til informasjon og medvirkning. Be om vurdering av behandling på sykehus dersom hjemmebehandling føles utrygt; innleggelse vurderes individuelt ved slike tap.
Før hjemmebehandling bør du få vite hvilke smerter og blødninger du kan forvente, hvordan foreskrevne medisiner brukes og hvem du kan kontakte hele døgnet. Be om skriftlig informasjon og telefonnummer til behandlingsstedet. Avklar hva du skal gjøre hvis smertelindringen hjelper for lite, eller forløpet avviker fra planen.
Etter abort som omfattes av abortloven har du rett til inntil to gratis oppfølgingssamtaler. Tilbudet er frivillig. Samtalene kan tilbys i kommunen eller på sykehuset. Du skal få informasjon om tilbudet, men blir ikke nødvendigvis automatisk innkalt. Spør hvem du skal kontakte for å bestille. Behov for videre hjelp vurderes i tillegg.
Etter spontanabort eller MA kan du be fastlegen eller behandlingsstedet om oppfølging av både kroppslige og psykiske plager. Be om en plan for kontroll eller graviditetstest som passer behandlingen du har fått. Tidsplanen kan være forskjellig etter abort og spontanabort. Helsenorge viser også til Amathea for samtalestøtte etter tap. Den særskilte ordningen med to gratis samtaler etter abortloven skal skilles fra oppfølging etter spontanabort og MA.
Et svangerskap utenfor livmoren kan gi farlig indre blødning. Undersøkelser, behandling og kontroll må tilpasses denne tilstanden. Ved mulig graviditet og sterke eller ensidige magesmerter, skuldersmerter eller uttalt svimmelhet skal du søke rask hjelp. Ring 113 ved besvimelse, kollaps eller alvorlig akutt sykdomsfølelse.
Kontakt behandlingsstedet ved kraftig blødning, feber, økende smerter eller når du blir utrygg på forløpet. Følg kontaktinstruksene du har fått. Ring legevakt 116 117 dersom hjelpen haster og du ikke får kontakt med behandlingsstedet. Ring 113 ved akutt fare for liv og helse. Ved uenighet om planlagt behandling kan du be om en forklaring og få råd fra Pasient- og brukerombudet. Akutte symptomer skal vurderes med en gang.
Du kan si: «Jeg kjenner meg utrygg på å gjennomføre dette hjemme. Jeg ønsker at vi vurderer behandling på sykehus. Hvilke alternativer har jeg, hvordan får jeg smertelindring, og hvem kan jeg kontakte hele døgnet?» Ved abort kan du uttrykkelig be om å fullføre behandlingen på sykehus.
Medisinske ord forklart
I helsetjenesten brukes mange fagord. Her finner du korte forklaringer på noen av begrepene som går igjen.
Undersøkelser og vurderinger som skal bidra til å finne årsaken til symptomer.
En forespørsel fra helsepersonell om vurdering eller behandling hos en annen helsetjeneste.
En mulig alternativ forklaring på symptomer som legen vurderer.
En medisinsk oppsummering som ofte sendes etter behandling eller undersøkelse.
En vevsprøve som undersøkes nærmere, ofte i mikroskop.
En prosess der pasient og helsepersonell sammen vurderer tilgjengelige og forsvarlige alternativer.
Når spesialisthelsetjenesten ikke starter nødvendig helsehjelp innen den bindende fristen som er fastsatt.
En privatpraktiserende spesialist med offentlig driftsavtale.
Utforsk videre
Kunnskap om kroppen kan gjøre det lettere å beskrive helseplager, forstå undersøkelser og delta i valg om egen helse.
Tidlignok Kvinnehelse
God helsehjelp forutsetter medisinsk kompetanse og kommunikasjon som gjør det mulig å forstå og medvirke.
Les om pasientrettigheterGrunninnhold sist gjennomgått: 15. oktober 2026. Tillegget om abort og svangerskapstap er kontrollert mot oppgitte originalkilder 16. oktober 2026. Informasjonen er generell. Opplysninger om rettigheter, frister og tilbud må vurderes opp mot gjeldende regelverk og den enkelte situasjonen.