Psykisk helse og søvn

Søvn reguleres hovedsakelig av to prosesser. Den ene er døgnrytmen, som hjelper kroppen å tilpasse seg dag og natt. Den andre er søvntrykket, som gradvis øker mens vi er våkne.

Døgnrytmen styres blant annet av et lite område i hjernen som kalles den suprachiasmatiske kjernen. Den mottar informasjon om lys gjennom øynene og bidrar til å samordne kroppens biologiske klokker.

Når det blir mørkt, øker vanligvis produksjonen av melatonin. Hormonet hjelper kroppen med å signalisere at det er biologisk natt. Melatonin er dermed en del av kroppens tidsregulering, mens selve søvnen også avhenger av andre nervesignaler.

Søvntrykket bygger seg opp gjennom våkenperioden. Stoffet adenosin er en viktig del av denne reguleringen. Jo lenger vi er våkne, desto sterkere blir vanligvis behovet for søvn.

Søvn består av ulike stadier. Under NREM-søvn går hjernen gjennom lettere og dypere søvn. Under REM-søvn er hjerneaktiviteten på flere måter mer lik våken tilstand, og de fleste livlige drømmer oppstår i denne fasen.

Ulike søvnstadier bidrar til læring og hukommelse. Forskning tyder på at både NREM- og REM-søvn deltar i bearbeiding av minner, men det er for enkelt å tilordne én bestemt oppgave til hvert søvnstadium.

Søvn påvirker blant annet oppmerksomhet, følelsesregulering, hormonelle prosesser og immunforsvaret. Derfor kan søvnmangel merkes både fysisk og psykisk.

Når søvnen blir for kort eller fragmentert over tid, kan det bli vanskeligere å konsentrere seg, regulere følelsesmessige reaksjoner og håndtere belastninger.

Når vi opplever stress, aktiveres nervesystemer som gjør kroppen mer beredt. Det sympatiske nervesystemet kan øke puls og årvåkenhet, mens kroppens hormonelle stressrespons blant annet involverer kortisol.

Kortisol følger normalt en døgnrytme og er vanligvis høyere om morgenen enn sent på kvelden. Belastninger kan påvirke denne reguleringen, men søvnproblemer kan ikke forklares ut fra ett enkelt kortisolnivå.

Ved vedvarende bekymringer eller høy aktivering kan det bli vanskeligere å sovne eller opprettholde søvnen. Søvnmangel kan igjen gjøre det vanskeligere å håndtere stress. Slik kan det oppstå en selvforsterkende sammenheng.

Ved kronisk insomni anbefaler europeiske retningslinjer kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) som førstevalg. Behandlingen er strukturert og omfatter blant annet arbeid med søvnatferd, søvnvindu og bekymringer knyttet til søvn. Vanlige søvnråd alene er ikke det samme som CBT-I.

Gjennom menstruasjonssyklusen varierer produksjonen av blant annet østradiol og progesteron. Disse hormonene har betydning for flere biologiske prosesser, også i hjernen.

Noen opplever endringer i søvn, humør, energi eller irritabilitet før menstruasjonen. Hos andre er slike endringer små eller fraværende.

Ved premenstruelt syndrom, PMS, kommer plagene typisk i siste del av syklusen og avtar når menstruasjonen begynner. En mer alvorlig tilstand er premenstruell dysforisk lidelse, PMDD, der symptomene kan påvirke funksjon og livskvalitet betydelig.

Forskning tyder på at PMDD hos noen skyldes en særlig følsomhet for normale endringer i kjønnshormoner. Tilstanden diagnostiseres ikke ved å måle ett bestemt hormonnivå. De biologiske mekanismene er fortsatt ikke fullt kartlagt.

For å skille PMDD fra andre tilstander anbefales daglig registrering av symptomer gjennom minst to sykluser. Det er også viktig å skille plager som bare oppstår i siste del av syklusen, fra depresjon eller angst som finnes ellers i måneden, men forverres før menstruasjonen.

I perimenopausen blir eggstokkenes hormonproduksjon mer uforutsigbar. Noen opplever hetetokter og nattesvette som forstyrrer søvnen.

Søvnvansker kan også oppstå uten hetetokter. Samtidig kan livssituasjon, tidligere psykisk helse, sykdommer og søvnvaner påvirke hvordan denne perioden oppleves.

Risikoen for depressive symptomer kan være forhøyet i overgangsperioden hos enkelte, særlig ved tidligere sårbarhet. Det betyr ikke at overgangsalderen i seg selv fører til depresjon hos alle.

Ved betydelige plager bør både overgangsrelaterte symptomer og andre årsaker vurderes. NICE anbefaler at hormonbehandling kan vurderes for bestemte overgangsplager etter individuell nytte- og risikovurdering, og at overgangsspesifikk kognitiv atferdsterapi kan være et alternativ ved søvnvansker som henger sammen med hetetokter og nattesvette. En diagnostisert depresjon skal også vurderes og behandles etter egne faglige anbefalinger.

Søvnvansker kan være kortvarige. Ved insomni er det problemer med å sovne, holde søvnen ved like eller våkne for tidlig, samtidig som plagene påvirker dagtidsfunksjonen til tross for mulighet til å sove. Ved kronisk insomni har plagene vanligvis forekommet minst tre ganger i uken i minst tre måneder. Legen vurderer også om andre søvnsykdommer eller helseproblemer bidrar.

Kraftig snorking, observerte pustestopp og betydelig søvnighet på dagtid kan gi mistanke om obstruktiv søvnapné. Da blir øvre luftveier delvis eller helt blokkert under søvnen. Søvnregistrering kan være nødvendig for diagnose. Søvnapné har en annen behandlingsstrategi enn insomni og bør derfor ikke forveksles med vanlige innsovningsvansker.

Nedstemthet, angst, smerter, enkelte legemidler og andre sykdommer kan også påvirke søvnen. En god vurdering undersøker flere mulige forklaringer.