Skjelett, muskler og mobilitet

Knokler består av mineraler, særlig kalsium og fosfat, bundet til en struktur som blant annet inneholder proteinet kollagen. Sammen gjør dette knoklene både sterke og til en viss grad elastiske.

Ytterst finnes kompakt beinvev med høy tetthet. Inne i mange knokler finnes spongiøst beinvev, som er bygget opp av et nettverk av små beinbjelker.

Knoklene beskytter organer, fungerer som festepunkter for muskler og inneholder beinmarg. De fungerer også som et lager for mineraler.

Beinvev blir kontinuerlig fornyet gjennom en prosess som kalles remodellering. To celletyper er spesielt viktige: osteoklaster og osteoblaster.

Osteoklastene bryter ned gammelt beinvev. Osteoblastene bygger nytt beinvev ved å produsere beinmatriks som etter hvert mineraliseres.

Når nedbrytning og oppbygging er i balanse, kan skjelettets struktur vedlikeholdes. Dersom nedbrytningen over tid blir større enn oppbyggingen, kan beinmassen reduseres.

Denne prosessen påvirkes blant annet av hormoner, mekanisk belastning, alder, næringsstoffer og enkelte sykdommer.

Østrogen bidrar til å regulere aktiviteten til cellene som bryter ned og bygger opp beinvev. Når østrogennivået faller etter menopause, kan nedbrytningen av beinvev øke.

Hos mange skjer bentapet raskere i årene omkring og etter menopause. Etter hvert kan dette bidra til osteoporose, også kalt beinskjørhet.

Ved osteoporose blir knoklenes styrke redusert, slik at brudd lettere kan oppstå. Særlig ryggvirvler, hofte og håndledd er utsatte områder.

Osteoporose gir ofte få eller ingen symptomer før et brudd oppstår. Derfor vurderes risiko også ut fra alder, tidligere brudd, familiehistorie, legemidler og andre medisinske forhold.

Muskelmasse beskriver hvor mye muskelvev kroppen har. Muskelstyrke beskriver hvor stor kraft musklene kan utvikle.

Styrken avhenger av både muskelstørrelse og nervesystemets evne til å aktivere muskelfibrene. Derfor kan styrken forbedres selv før det skjer en tydelig økning i muskelmasse.

Med økende alder kan både muskelmasse, styrke og fysisk kapasitet reduseres. Sarkopeni er en muskelsykdom som særlig forekommer hos eldre. Lav muskelstyrke gir mistanke om sarkopeni, mens lav muskelmengde eller redusert muskelkvalitet kan bekrefte diagnosen.

Sarkopeni kan påvirke gange, balanse, evnen til å reise seg fra en stol og muligheten til å mestre daglige aktiviteter.

Når muskler arbeider mot motstand, stimuleres tilpasninger i både muskelvev og nervesystem. Regelmessig styrketrening kan derfor øke eller vedlikeholde muskelstyrken også i høy alder.

Skjelettet reagerer på mekanisk belastning. Vektbærende aktivitet og tilpasset styrketrening kan bidra til å vedlikeholde beinhelsen.

Ved etablert osteoporose eller tidligere brudd må belastningen vurderes individuelt. Enkelte bevegelser og aktiviteter kan kreve tilpasning.

Balansetrening, styrke og vurdering av fallrisiko er viktige deler av forebyggingen av brudd hos eldre.

Beintetthet kan måles med DXA, en røntgenbasert undersøkelse som bruker lave stråledoser.

Resultatet kan blant annet uttrykkes som en T-skår, som sammenligner målt beintetthet med en referansegruppe av yngre voksne.

DXA-resultatet må tolkes sammen med personens alder, tidligere brudd og andre risikofaktorer. En måling alene gir ikke hele bildet av risikoen for fremtidige brudd.

Behandling kan omfatte styrke- og balansetrening, tiltak mot fall, vurdering av kalsium- og vitamin D-inntak og legemidler ved høy bruddrisiko. Valg av legemiddel avhenger blant annet av tidligere brudd, nyrefunksjon og samlet risiko.