Hjertehelse og kronisk sykdom

Hjertet er en muskel som pumper blod gjennom kroppen. Det består av fire hulrom: to forkamre og to hjertekamre.

Høyre side av hjertet pumper oksygenfattig blod til lungene. Her tar blodet opp oksygen og kvitter seg med karbondioksid.

Venstre side pumper deretter oksygenrikt blod ut gjennom hovedpulsåren, aorta. Blodet transporterer oksygen og næringsstoffer til kroppens celler.

Hjertets sammentrekninger styres av elektriske impulser. Disse starter normalt i sinusknuten og sprer seg gjennom et elektrisk ledningssystem.

Hjertemuskelen arbeider kontinuerlig og trenger derfor en stabil tilførsel av oksygen og næringsstoffer.

Selv om hjertet er fylt med blod, får ikke selve hjertemuskelen tilstrekkelig oksygen direkte fra blodet i hjertekamrene.

Oksygenforsyningen skjer gjennom kransårene, også kalt koronararteriene. Disse ligger utenpå hjertet og forgrener seg inn i hjertemuskelen.

Dersom blodstrømmen gjennom kransårene blir for liten i forhold til hjertemuskelens behov, kan det oppstå iskemi. Iskemi betyr at vevet får utilstrekkelig blod- og oksygentilførsel.

Et hjerteinfarkt oppstår når hjertemuskelceller blir skadet eller dør som følge av alvorlig oksygenmangel.

En vanlig årsak er aterosklerose. Det betyr at fettstoffer, betennelsesceller og bindevev over tid samler seg i åreveggen og danner såkalte plakk.

Dersom overflaten på et plakk sprekker eller skades, kan blodplater aktiveres og en blodpropp dannes. Proppen kan redusere eller blokkere blodstrømmen.

Når en del av hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig oksygen, begynner cellenes energiproduksjon å svikte. Ved vedvarende alvorlig oksygenmangel kan cellene dø.

Rask behandling er avgjørende fordi gjenopprettet blodstrøm kan begrense skaden på hjertemuskelen.

Hjerteinfarkt kan også oppstå gjennom andre mekanismer, blant annet spontan disseksjon i en kransåre eller ubalanse mellom oksygentilførsel og oksygenbehov.

Brystsmerter eller ubehag i brystet er det vanligste symptomet ved hjerteinfarkt hos både kvinner og menn.

Smerten kan oppleves som trykk, klemming, tyngde eller ubehag. Den kan stråle til arm, rygg, hals eller kjeve.

Kvinner rapporterer i flere studier oftere tilleggssymptomer som kvalme, oppkast, tungpust, smerter i rygg eller kjeve og uvanlig tretthet.

Noen får hjerteinfarkt uten fremtredende brystsmerter. Dette forekommer hos begge kjønn. Derfor er det viktig å kjenne til et bredere symptombilde.

Symptomene alene kan ikke avgjøre om det dreier seg om hjerteinfarkt. Mistanke krever rask medisinsk vurdering.

MINOCA står for myocardial infarction with non-obstructive coronary arteries. Det beskriver et hjerteinfarkt der man ved kransåreundersøkelse ikke finner betydelige blokkeringer i de store kransårene.

MINOCA er en foreløpig klinisk betegnelse som krever videre undersøkelser for å finne årsaken. Mulige mekanismer omfatter blant annet spasmer, problemer i små blodårer og enkelte former for skade i kransårene.

Tilstanden forekommer relativt oftere hos kvinner enn hos menn. Det betyr ikke at MINOCA bare rammer kvinner.

Behandlingen avhenger av hvilken mekanisme som har forårsaket infarktet. Derfor er riktig utredning viktig.

De store kransårene forgrener seg i svært små blodårer som regulerer blodtilførselen inne i hjertemuskelen.

Hvis disse små blodårene ikke klarer å utvide seg som de skal, eller reguleringen av blodstrømmen er forstyrret, kan hjertemuskelen få for lite oksygen.

Dette kan gi angina, altså brystsmerter eller annet ubehag som skyldes utilstrekkelig oksygentilførsel til hjertemuskelen.

En vanlig kransåreundersøkelse kan vise at de store blodårene er åpne, selv om funksjonen til de små blodårene er påvirket.

Mikrovaskulær angina er særlig relevant i utredningen av kvinner med vedvarende brystsmerter uten betydelige forsnevringer i de store kransårene.

Enkelte komplikasjoner under graviditet kan gi informasjon om risikoen for hjerte- og karsykdom senere i livet.

Svangerskapsforgiftning, også kalt preeklampsi, er forbundet med økt risiko for blant annet høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom senere.

Svangerskapsdiabetes er knyttet til økt risiko for senere type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.

Dette betyr ikke at alle med slike svangerskapskomplikasjoner vil utvikle sykdom. Det betyr at helsehistorien er relevant når behovet for oppfølging vurderes.

Ved mistanke om hjerteinfarkt vurderer helsepersonell symptomer, sykehistorie og resultater fra undersøkelser.

EKG registrerer hjertets elektriske aktivitet og kan vise forandringer som gir mistanke om akutt iskemi.

Blodprøver av troponin brukes til å undersøke om hjertemuskelceller er skadet. Troponin kan stige ved hjerteinfarkt, men også ved andre tilstander som påvirker hjertet.

Ved behov brukes ekkokardiografi, CT eller invasiv kransåreundersøkelse for å undersøke hjertets funksjon og blodårer.

En diagnose stilles ved å vurdere funnene samlet. Et normalt første EKG utelukker ikke alltid et hjerteinfarkt.

Behandlingen avhenger av sykdommen og hvor alvorlig situasjonen er.

Ved enkelte akutte hjerteinfarkt åpnes den blokkerte kransåren med PCI. Det innebærer at et kateter føres inn i blodåren, og at forsnevringen ofte behandles med ballong og stent.

Legemidler kan brukes for å redusere risikoen for nye blodpropper, senke kolesterol og blodtrykk eller redusere hjertets belastning.

Etter et infarkt kan hjerterehabilitering bidra til trygg fysisk aktivitet, kunnskap om sykdommen og oppfølging av risikofaktorer.

Personer med kroniske sykdommer kan trenge en samlet vurdering av behandling, funksjon og legemidler.