Graviditet og barseltid · Faglig fordypning
Hjernen under graviditet og etter fødsel
Graviditeten påvirker også hjernen. Forskningen undersøker både endringer i hjernens struktur og hvordan hukommelse og oppmerksomhet fungerer. Her får du hjelp til å forstå forskjellen.
Oppdatert 23. oktober 2026 · Forskningsgrunnlag fra 2017–2025
Hjernen endrer struktur gjennom graviditeten
Grå substans er vev som blant annet inneholder nervecellekropper og forbindelser mellom nerveceller. MR-studier måler egenskaper som volum og tykkelse. Flere studier viser at slike mål endrer seg under graviditeten og etter fødselen. En volumendring alene forteller oss verken hvor godt hjernen fungerer eller hvor mange hjerneceller en person har.
Se MR-studien fra 2025Hukommelse og konsentrasjon er egne spørsmål
Kognitive tester undersøker blant annet oppmerksomhet, hukommelse og evnen til å planlegge og holde oversikt. Oppsummeringer finner forskjeller mellom gravide og kontrollpersoner på enkelte tester. Funnene varierer med oppgaven og tidspunktet i graviditeten. Et gjennomsnitt for en gruppe beskriver derfor ingen bestemt persons evner.
Se kunnskapsoppsummeringen fra 2018Etter fødselen fortsetter endringene
MR-studien fra 2025 viste at gråsubstansvolumet økte delvis igjen etter fødselen. Dette beskriver utvikling i et bildemål. Det er noe annet enn å måle hvordan hukommelsen fungerer. Forskningen gir foreløpig begrenset kunnskap om hvilke kognitive endringer som vedvarer etter fødsel, hos hvem og hvor lenge.
Se den nyere oversikten om kognisjonHva kan forskningen forklare?
Funnene viser at graviditet er en periode med biologiske endringer i hjernen. Forskerne undersøker om deler av endringene kan ha betydning for tilpasningen til foreldrerollen. Sammenhengene mellom hormoner, hjernestruktur, tilknytning og hukommelse er fortsatt under utforskning. MR-funnene alene forklarer verken ordletingsvansker eller glemsomhet hos den enkelte.
Se den opprinnelige MR-studienStudier og kilder
Dette er en redaksjonell sammenstilling av utvalgte publikasjoner. MR-studiene og kunnskapsoppsummeringene undersøker forskjellige spørsmål.
Hoekzema og medarbeidere (2017)
En MR-studie før og etter første graviditet fant endringer i gråsubstansvolum, særlig i områder knyttet til sosial kognisjon. Enkelte endringer var fortsatt synlige to år etter fødselen. Studien undersøkte strukturelle endringer og mulige sammenhenger med tilknytning til barnet.
Pregnancy leads to long-lasting changes in human brain structureNature Neuroscience
Davies og medarbeidere (2018)
En metaanalyse av 20 studier omfattet 709 gravide og 521 kontrollpersoner. Den fant svakere prestasjoner på enkelte mål for hukommelse, overordnet kognisjon og eksekutive funksjoner, særlig i tredje trimester. Betydningen for fungering i hverdagen var uavklart.
Cognitive impairment during pregnancy: a meta-analysisMedical Journal of Australia
Servin-Barthet og medarbeidere (2025)
Forskerne fulgte blant annet 127 kvinner gjennom første graviditet og sammenlignet med kontrollgrupper. Målingene viste redusert gråsubstansvolum under graviditeten og delvis økning etter fødselen. Volumendringene hang sammen med endringer i østrogennivåer.
Pregnancy entails a U-shaped trajectory in human brain structure linked to hormones and maternal attachmentNature Communications
Younis og medarbeidere (2025)
En systematisk oversikt omfattet 31 studier med 1 596 gravide og 1 450 kontrollpersoner. Resultatene tydet på beskjedne forskjeller i verbal hukommelse og oppmerksomhet, med sprik mellom studiene. Ulike målinger hindret en samlet metaanalyse. Oversikten fant også indikasjoner på at enkelte forskjeller kan vedvare etter fødselen.
Exploring the influence of pregnancy on cognitive function in women: a systematic reviewBMC Pregnancy and Childbirth