Forskningsomtale 164
KartleggingsoversiktGraviditet og barsel
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
At avstanden mellom de rette magemusklene øker under graviditeten, er en vanlig del av kroppens tilpasning. Den blir ofte mindre av seg selv etter fødselen. Forskningsoversikten fant ingen felles faglig grense for hvor stor avstand som skal regnes som unormal. Det er heller ikke sikkert at en målt avstand alene sier noe om hvor godt magen fungerer, eller hvilke plager en person har. Trening kan være nyttig for funksjon og mestring, selv når avstanden ikke blir mindre.
Hva undersøkte forskerne?
Nina-Margrethe Theodorsen, Gráinne Donnelly og Kari Bø gjennomgikk forskning om hvordan rectusdiastase undersøkes, defineres og håndteres under og etter graviditet. De søkte i MEDLINE, Embase, PubMed og PEDro. Oversikten tok med engelskspråklige ObservasjonsstudieForskerne registrerer hva som skjer uten å bestemme hvem som får en bestemt behandling eller påvirkning. Slike studier kan vise sammenhenger, men har ofte vanskeligere for å avklare årsak.Se ordet i ordlisten, Randomisert studieDeltakerne fordeles tilfeldig mellom tilbudene som sammenlignes. Det gjør sammenligningen mer rettferdig ved å redusere systematiske forskjeller mellom gruppene fra starten.Se ordet i ordlisten og forskningsoversikter. Forskerne undersøkte også hvordan kroppsbilde, bekymring og informasjon fra helsepersonell og sosiale medier kan påvirke opplevelsen av rectusdiastase.
Rectusdiastase betyr at avstanden mellom de to rette magemusklene har økt. Mellom musklene ligger et bindevevsdrag som kalles linea alba. En større avstand betyr ikke nødvendigvis at musklene er revet over.
Hva fant de?
Forskerne beskriver økt avstand mellom magemusklene i graviditeten som en normal kroppslig tilpasning. Hos mange blir avstanden betydelig mindre etter fødselen, også uten en bestemt behandling.
Studiene brukte forskjellige målemetoder, målesteder og grenser for hva som ble kalt rectusdiastase. Det finnes derfor ingen felles definisjon som gjør en enkelt måling til et sikkert svar på om noe er galt.
Forskningen ga ikke et entydig svar på hvor mye trening reduserer selve avstanden. Trening av mage og bekkenbunn ser ut til å være trygt for mange og kan bidra til bedre funksjon og selvrapporterte resultater. Det betyr ikke at alle treningsopplegg virker likt, eller at trening fjerner alle plager.
Oversikten peker også på at måten rectusdiastase omtales på, kan påvirke hvordan kvinner ser på kroppen sin og hvor trygge de føler seg på bevegelse og trening.
Hvor sikre kan vi være?
Dette er en kartleggingsoversikt, ikke en ny behandlingsstudie. Den samler forskning med forskjellige metoder og gir en oversikt over hva som er undersøkt og hva som fortsatt er uklart. Den beregner ikke én samlet effekt som forteller hvilken treningsmetode som er best.
At det mangler enighet om en målegrense, betyr heller ikke at vedvarende symptomer er uviktige. Det betyr at avstandsmålet ikke bør tolkes alene. Denne omtalen bygger på publikasjonens sammendrag; antall inkluderte studier og detaljer fra fullteksten er ikke kontrollert.
Hvem gjelder resultatene for?
Oversikten gjelder først og fremst rectusdiastase knyttet til graviditet og tiden etter fødselen. Forskerne samlet allerede publiserte studier, ikke én ny deltakergruppe. Sammendraget oppgir ikke et samlet antall deltakere eller hvilke land alle de inkluderte studiene kom fra. Vi kan derfor ikke beskrive resultatene som representative for alle som har født.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Hvis du merker en større avstand mellom magemusklene etter fødselen, betyr ikke det alene at magen er skadet eller at du må unngå trening. Det kan være mer nyttig å spørre hva du faktisk opplever: Har du smerter, problemer med å løfte, følelsen av manglende støtte eller vansker i aktiviteter du ønsker å gjøre?
Bevegelse og tilpasset styrketrening kan være en del av veien videre. Du trenger ikke gjøre det å «lukke mellomrommet» til eneste mål. Hvis du har vedvarende smerter, betydelig funksjonsvansker eller mistanke om brokk, kan fastlege eller fysioterapeut undersøke dette.
Hvordan passer dette med annen forskning?
En Randomisert studieDeltakerne fordeles tilfeldig mellom tilbudene som sammenlignes. Det gjør sammenligningen mer rettferdig ved å redusere systematiske forskjeller mellom gruppene fra starten.Se ordet i ordlisten av Theodorsen og kolleger fra 2024 fant at et program med mage- og bekkenbunnstrening i graviditeten hadde liten eller ingen effekt på avstanden mellom magemusklene ved måletidspunktene. Det støtter behovet for å vurdere andre utfall enn bare avstand. Andre oversikter har undersøkt rehabilitering etter fødsel, men funnene varierer mellom treningsmetoder og studier. Den nye kartleggingsoversikten fremhever særlig betydningen av funksjon, kroppsbilde og hvordan kunnskapen formidles.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Forskerne etterlyser mer enhetlige målemetoder og definisjoner, og undersøkelser som viser hva en vedvarende stor avstand faktisk betyr for symptomer og funksjon. Vi trenger også bedre studier av hvilke tiltak som hjelper ulike grupper, med mål som betyr noe i hverdagen, og forskning på hvordan informasjon fra helsevesenet påvirker trygghet og kroppsbilde.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Theodorsen N-M, Donnelly G, Bø K. Diastasis Rectus Abdominis: Time to Reconsider Our Approach. A Scoping Review. Journal of Women's & Pelvic Health Physical Therapy. 2026;50(4):257–267. DOI: 10.1097/JWH.0000000000000383.
Supplerende forskning
Theodorsen N-M mfl. Pregnant women may exercise both abdominal and pelvic floor muscles during pregnancy without increasing the diastasis recti abdominis: a randomised trial. Journal of Physiotherapy. 2024;70:142–148. Originalpublikasjon
Sist gjennomgått: 2. november 2026.
Kildegrunnlag: Sammendraget fra originalpublikasjonen og opplysninger fra 2024-studien. Fullteksten til kartleggingsoversikten er ikke gjennomgått.