Forskningsomtale 034
IntervensjonsstudieBarsel
Trykk på ord med stiplet understrek for en forklaring. Se hele ordlisten.
Kort svar
Et opplegg med informasjon og støtte før og etter fødsel økte deltakernes tro på at de kunne mestre amming. De som fikk tilbudet, rapporterte også færre depressive symptomer etterpå.
Studien viser ikke at amming i seg selv forebygger depresjon. Den gir heller ingen grunn til å legge ansvar for psykiske plager på den som ikke ammer.
Hva undersøkte forskerne?
Forskerne undersøkte et sammensatt opplegg om tiden etter fødsel. Det kombinerte opplæring og psykososial støtte, ofte kalt psykoedukasjon. De ville se om tilbudet kunne påvirke både psykiske symptomer og opplevd mestring av amming.
Studien brukte tilfeldig fordeling til tiltak eller kontroll og målinger før og etter tilbudet. Mestring ble målt med spørreskjemaer om hvor trygg deltakeren følte seg på å få til amming. Depressive symptomer ble målt med EPDS, et vanlig symptomskjema i graviditet og barseltid. Skåren alene er ikke en depresjonsdiagnose.
Hva fant de?
Mer støtte hang sammen med mestring og færre symptomer
Etter opplegget hadde TiltaksgruppeGruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.Se ordet i ordlisten høyere skår for opplevd ammemestring enn KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. De rapporterte også lavere nivå av depressive symptomer. Før tiltaket var det ikke påvist tydelige forskjeller mellom gruppene på disse målene.
Innenfor TiltaksgruppeGruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.Se ordet i ordlisten hang økt mestring sammen med lavere symptomnivå. En slik sammenheng kan ha flere forklaringer: mer støtte kan bedre begge deler, eller bedre psykisk helse kan gjøre amming lettere å mestre. Studien skiller ikke sikkert mellom disse mulighetene.
Antallet 102 beskriver deltakergrunnlaget, ikke hvor mange depresjonstilfeller som ble forebygget. Forskerne viste endringer på skalaer. De dokumenterte ikke med disse tallene at et bestemt antall kvinner unngikk en diagnostisert depresjon.
Hvor sikre kan vi være?
Utvalget var lite, oppfølgingen kort og svarene selvrapporterte. Personer som vet at de får ekstra støtte, kan oppleve og beskrive situasjonen annerledes. To sentre gir et bredere grunnlag enn ett, men de lå i samme område og fulgte samme tjenestesystem.
Opplegget hadde flere deler. Studien kan ikke fortelle hvilken del som eventuelt ga virkningen. Forskerne registrerte tidligere ammeerfaring, men ikke alle konkrete negative erfaringer, som tidligere såre brystknopper. Slike forhold kan påvirke både mestring og psykisk belastning.
Hvem gjelder resultatene for?
Det endelige materialet omfattet 102 gravide, 50 i TiltaksgruppeGruppen som får tilbudet forskerne undersøker. Det kan være en medisin, et treningsprogram eller en annen form for oppfølging.Se ordet i ordlisten og 52 i KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Undersøkelsen ble gjennomført ved to familiehelsesentre i Sentral-Anatolia i Tyrkia fra november 2024 til mars 2025.
Deltakerne var over 18 år, i svangerskapsuke 20 til 34 og planla å amme. De måtte kunne lese og skrive. Flere grupper var utelatt, blant annet personer med diagnostisert psykisk sykdom eller bruk av legemidler mot psykisk sykdom, og enkelte funksjonsnedsettelser eller komplikasjoner. Funnene beskriver derfor ikke alle som trenger støtte etter fødsel.
Hva kan dette bety i hverdagen?
Studien kan støtte utvikling av helhetlige tilbud der praktisk veiledning og psykisk helse ses i sammenheng. Den kan ikke brukes som argument for å presse noen til å amme. Et relevant spørsmål for tjenestene er om støtten gjør hverdagen tryggere og mindre belastende, også når amming er vanskelig eller ikke er aktuelt.
Hvordan passer dette med annen forskning?
Omtalene 032 og 033 undersøker strukturerte psykoterapeutiske behandlinger. Denne studien undersøker et bredere støtte- og opplæringsopplegg i et annet utvalg. Den dokumenterer derfor ikke at ammeveiledning kan erstatte behandling av depresjon. Felles tema er at støtte og psykisk helse må undersøkes med tydelige mål og en relevant KontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten.
Hva trenger vi mer kunnskap om?
Vi trenger lengre oppfølging for å vite om den økte mestringen og de lavere symptomskårene varer. Forskerne bør også undersøke hva i tilbudet som hjelper: generell støtte, konkret ammeveiledning eller andre deler av opplegget.
Personer med psykisk sykdom, funksjonsnedsettelser og andre behov som ble utelatt her, bør få plass i nye studier. Ellers vet vi lite om hvordan tilbudet bør tilpasses dem. Funn om amming må fortsatt holdes atskilt fra påstander om at amming alene forebygger depresjon.
Kilder
Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.
Kilden denne omtalen handler om
Özhüner Y, Özerdoğan N The effect of psychoeducational ıntervention on postpartum care on postpartum depression and breastfeeding: a randomized controlled trial. BMC nursing, 2025.
Andre studier og fagkilder omtalt i teksten
Bakgrunnskilde: Public Health Nurse-delivered Group Cognitive Behavioural Therapy for Postpartum Depression: A Randomized Controlled Trial. 2022. Les publikasjonen.
Bakgrunnskilde: Enduring effects of brief interpersonal therapy on depression from pregnancy through 1-year postpartum: A randomized clinical trial. 2026. Les publikasjonen.
Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.
Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.
Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.